Søreide/Wabø: Tillit som ledelsesvaluta

Øystein E. Søreide er administrerende direktør i Abelia og Andreas Wabø er CEO i Burson. 

SYNSPUNKT. Flere økonomer mener begrunnelsen fremsto konstruert, som om Ida Wolden Bache måtte lete etter grunner til å kutte. Kritikken mot Norges Bank etter rentekuttet handlet ikke om økonomi eller faglig uenighet, men om begrunnelsen. Dette er en grunnleggende lærdom alle ledere bør ta inn over seg: Kommunikasjon er lederens fremste verktøy for å drive endring. Uten den, ingen bevegelse fra beslutning til ny adferd. Politikeren som vil overbevise om en sunnere livsstil, må både vedta, begrunne og overbevise. Topplederen som endrer strategi, må ikke bare beslutte, men også forankre og vise vei. Det er ofte her det svikter.

Tillit er en forutsetning for at kommunikasjon skal virke. Den som skal ta imot, tro og følge et budskap, gjør ikke det uten tillit til avsenderen. Tillit bygger på mange ting, men pålitelighet er blant de viktigste, ikke minst for markedsdriverne. Kommunikasjon som er forutsigbar og forankret i faglighet og fakta, bygger tillit. Kommunikasjon som spriker, har ofte motsatt effekt. 

Norges Banks prinsipper for sin kommunikasjon er at den skal være korrekt, punktlig, forutsigbar, åpen og ansvarlig. Når de som følger med på hvert eneste ord fra sentralbanksjefen føler seg tatt på sengen, har noe gått galt. Dette viser bare at selv et faglig fyrtårn som Norges Bank kan svekkes når kommunikasjonen oppleves uklar. Det er en viktig påminnelse: Det er ikke nok å ha rett gjennom sylskarpe analyser og faglige vurderinger. Ledere må også få rett – gjennom hva de gjør, resultatene de oppnår og hva de formidler gjennom ord og handling.

Konsekvensene av uklar kommunikasjon stopper ikke ved offentlig sektor. Også i næringslivet er prisen høy: Strategier feiltolkes, ansatte famler i usikkerhet, og relasjonen til kunder svekkes. Uklare ledere undergraver egen posisjon. Ledere som formidler beslutninger med tydelighet og faglig tyngde, skaper forutsigbarhet. Dette prinsippet er universelt – enten man styrer en bedrift, en bank eller et land.

Derfor er det paradoksalt når politikere forsøker å score poeng i valgkampen ved å kritisere offentlige etater som investerer i god kommunikasjon. I realiteten sier de at det ikke er så viktig at folk forstår hva staten driver med. Dette er en grov undervurdering av kommunikasjonens sentrale rolle i styring og samfunnsledelse. Særlig fra partier med regjeringserfaring eller, ambisjoner, er dette urovekkende. God kommunikasjon koster, men uklarhet koster mer.