Utenforskap er et voksende problem – og en uløst mulighet

Ingebjørg Harto er daglig leder i LUP og Hanne Solgård-Øverlier er innovasjonspådriver i LUP.

SYNSPUNKT. Hver dag står tusenvis av unge utenfor skole og arbeidsliv. Antallet unge mellom 20 og 29 år som verken er i jobb eller utdanning teller nå totalt 114.000 personer (NAV, 2024). Samtidig har vi et velferdsapparat som sliter med å levere på forventningene, og som trenger nye måter å jobbe på. Det finnes gründere og sosiale innovatører som har utviklet løsninger med potensial til å endre liv og spare samfunnet for milliarder.

Likevel forblir mange av løsningene i startgropen fordi det offentlige systemet, slik det fungerer i dag, ikke er rigget for å ta dem imot.

Det finnes mange utredninger, meldinger og satsinger som adresserer problemet med utenforskap. Vi kan bl.a. nevne St.mld 17 (2023–2024) Om integreringspolitikken, St.mld 33 (2023–2024) En forsterket arbeidslinje og Samfunnsoppdraget for inkludering av barn og unge, med en nullvisjon for utenforskap.

I tillegg finnes det et tallrikt antall tilskudd- og prosjektordninger fra flere direktorater og etater for å øke inkluderingen av de som står utenfor utdanning, arbeid og samfunnsliv.

Dette viser at det offentlige har behov for bistand til å løse sine utfordringer på flere områder for utenforskap, og at dette er et behov det offentlige erkjenner.

Gode løsninger av strukturelle barrierer

På en fagsamling i regi av LUP delte fem sosiale entreprenører sine erfaringer. De jobber med alt fra unge i utenforskap til integrering og programmeringsopplæring. Hva har de til felles?

De har lykkes med å dokumentere effekt av sine løsninger, men strever fortsatt med å få til et langsiktig samarbeid eller avtaler med kommunene eller NAV.

• GET Academy, som har fått over 100 unge i jobb i IT-bransjen, får nei fordi de er organisert som et ideelt AS – et aksjeselskap hvor det gjennom vedtekter i selskapet er besluttet at selskapets overskudd ikke skal utbetales til eierne, men brukes til å oppfylle et samfunnsmessig eller annet ikke-økonomisk forhold.
• MIKS Ressurssenter ser ikke hvordan de skal komme fra prosjektstøtte til reelle anskaffelser.
• Sammen om en jobb leverer 8 kroner tilbake for hver krone investert, men mangler driftsmidler.
• FRAM blir sett på som en frivillig aktør, som dermed ikke kan inngå kontrakter eller delta i anbud som en tradisjonell leverandør.
• Normi, som bruker KI for å matche folk med jobber basert på ferdigheter, opplever at konsulentfirmaer prioriteres fordi de er «trygge».

Det finnes mange andre eksempler på innovative aktører som har liknende historier å fortelle. Dette er altså ikke manglende vilje eller mulige løsninger. Det er strukturelle barrierer.

Vi har vært her før

Historisk er mange av våre viktigste velferdstjenester utviklet utenfor det offentlige. Helsestasjonene, slik vi kjenner dem i dag, startet som et initiativ fra Norske Kvinners Sanitetsforening – etablert av entreprenøren Fredrikke Marie Qvam på slutten av 1800-tallet. Hun så et behov, mobiliserte frivillige og skapte en løsning. Først senere ble det en offentlig tjeneste. I dag har vi mange tilsvarende aktører – men få strukturer som lar dem bidra. De får kanskje prosjektmidler, men sjelden kontrakt. De inviteres til dialog, men ikke til anbud.

Det offentlige må bli en bedre kunde

Innovasjon i offentlig sektor handler ikke først og fremst om teknologi – den biten er det naturlig at leverandørene tar seg av. For offentlige sektor handler det om hvordan man jobber. Regelverk og prosedyrer er viktige, men de må brukes med innsikt og fleksibilitet.

Hvis vi skal lykkes med å få flere unge ut av utenforskap, må det offentlige bli bedre på å kjøpe tjenester fra nye aktører. Det betyr:

• Å tenke forbi tradisjonelle anbudsprosesser.
• Å ta i bruk anskaffelsesprosedyrer som fremmer dialog og samarbeid.
• Å legge opp til at pilotprosjekter skal gå over til konkrete anskaffelser.
• Å bruke innovative anskaffelser som verktøy for å kjøpe verdi, ikke bare volum.
• Å legge opp til effektiv skalering og spredning av løsninger som virker.

Innovative anskaffelser låser opp muligheter

Et eksempel som viser hva som er mulig å få til er NAV Human i Øygarden og Vestland, hvor NAV Vestland inngikk et samarbeid med en ny aktør for å utvikle en metodikk for gruppeveiledning med digitale verktøy. Resultatene er sterke, og nå gjenstår det bare at løsningen faktisk tas i bruk.

Innovative anskaffelser handler ikke bare om regelverk og prosedyrer. Det handler om å lytte, lære og legge til rette for at gode løsninger får vokse. Når fem sosiale entreprenører med dokumentert effekt fortsatt leter etter veien inn i offentlig sektor samtidig som det offentlige selv roper på hjelp, er det et tegn på at systemet må videreutvikles.