frp
Kamp om Frp og borgerligheten
Det er ikke bare statsminister Erna Solberg som er blitt ydmyket av sin egen justisminister. Sannsynligvis er Frp-leder Siv Jensen også blitt trosset – av en partifelle som ikke ser ut til å ha noe i mot å ta partiet ut av regjering, skriver Aslak Bonde.
Aslak Bonde er frittstående politisk analytiker, og skriver fast for Dagens Perspektiv. Les flere av hans innlegg her.
Denne gangen var det annerledes. Sylvi Listhaug har mange ganger tidligere provosert store deler av den politiske offentligheten ved å sette ting på spissen. Hun har også én gang tidligere gått så langt over streken at hun har beklaget. Men hun har aldri før opptrådt slik at Erna Solberg er blitt tvunget til å beklage hennes oppførsel offentlig. Det har heller aldri tidligere blitt sannsynliggjort at hun har nektet å føye seg for statsministerens henstillinger.
Det er dette som er det nye denne gangen – at det som så ut som enda en ny Listhaug-sak endte opp som en diskusjon om statsministerens autoritet og om det indre liv i Fremskrittspartiet. Den opprinnelige saken – om Listhaugs reaksjon på at opposisjonen på Stortinget stemmer ned et forslag om en ny hurtigprosedyre for å ta pass fra mulige fremmedkrigere – er nesten glemt.
Nå er spørsmålet om det er riktig som Dagens Næringsliv har skrevet – at Erna Solberg allerede lørdag ba Sylvi Listhaug om å slette Facebook-innlegget der hun beskyldte Ap for å være mer opptatt av terroristenes rettssikkerhet enn av rikets sikkerhet. I følge DN nektet Listhaug. Etterhvert tilbød hun seg å gå ut i offentligheten med en slags forklaring, men det ønsket ikke statsministeren. Åpenbart fordi hun ikke stolte på at en Listhaug-forklaring ville gjøre saken noe bedre – verken for henne eller regjeringen.
Erna Solberg nektet onsdag å kommentere Dagens Næringslivs oppslag, men hun la til at det var ting der hun ikke kjente seg igjen i. Det var langt fra et dementi. Uten å vite noe om Dagens Næringslivs kilder, er det grunn til å tro på essensen i det. Rett og slett fordi statsministeren allerede søndag slo offentlig fast at Listhaug hadde gått over streken, og fordi hun fulgte opp med å si at Listhaug vet hva hun mener. Det ville ha vært rart om Solberg i samtalen med sin underordnede ikke også sa at ytringen som gikk over streken burde fjernes.
Det vi vet er at Facebook-posten med påstanden om at Ap beskyttet terrorister ikke ble fjernet før onsdag. Vi vet også at Listhaug da ga en begrunnelse som må ha virket som et slag i ansiktet på statsministeren. Hun sa eksplisitt at det var på grunn av fotografens opphavsrettigheter, ikke ett ord om at oppslaget var dumt eller feil. Listhaug vil nok unnskylde seg med at hun dagen i forveien hadde skrevet på Facebook at hun slett ikke hadde til hensikt å såre noen, og beklaget om noen var blitt såret. Men det virket ikke oppriktig, ettersom hun lot den første ytringen bli stående.
Torsdag var Listhaug litt mer uforbeholden da hun beklaget første gang fra Stortingets talerstol og enda mer uforbeholden da hun ble presset tilbake til talerstolen, men det holdt ikke. Tilsammen fire ganger måtte hun beklage – stadig litt klarere.
Spørsmålet er om det bare er Listhaugs personlighet som førte til denne historisk unike unnskyldningsrunden fra en statsråd, eller om alt sammen dreier seg om politikk. Svaret er som så ofte at begge årsaker gjelder. Justisministeren har åpenbart en uvanlig trassighet ved seg, men hun tenker også politisk.
Da Listhaug i mange dager trosset sin statsminister, visste hun helt sikkert hva hun gjorde. Hun visste at hun ødela både for Erna Solberg og for sin partileder Siv Jensen. Hun visste at hun med sin trassighet ga ammunisjon til de i Kristelig Folkeparti som mener at det vil være umulig for dem å være i regjering med KrF. Hun gjorde det likevel. Antagelig fordi det for henne er noe som er viktigere enn at regjeringen overlever og at Erna Solberg får fullbyrdet den borgerlige samlingen. Det viktigste for Sylvi Listhaug er at hun kan vise sine velgere at hun ikke er som alle de andre politikerne, og at hun aldri lar overordnede politiske hensyn hindre henne i å kalle en spade for en spade.
Listhaug er ikke alene om å tenke slik i Frp. Nestleder Per Sandberg hadde en periode der han opptrådte likedan, tidligere partiformann Carl I. Hagen heier entusiastisk på henne, og dersom vi ser over landegrensene til Danmark, er tankegodset godt kjent. Det danske Frp nekter å gå i regjering. Partiet vil heller ha en svak konservativ regjering som er avhengig av deres støtte i Folketinget. På utsiden av regjeringen kan de bruke et språk og fremme forslag som hadde vært umulig å komme med fra innsiden av en regjering. Samtidig får partiet bra nok innflytelse på politikken ved at regjeringen er avhengig av den parlamentariske støtten.
Etter denne uken er det grunn til å tro at den danske modellen også er foretrukket av Sylvi Listhaug. Strengt tatt gamblet hun ikke bare med sitt eget statsrådsliv, men også med hele regjeringsprosjektets liv. De andre Frp-statsrådene kan bli sittende, selv om Listhaug mot formodning blir felt av mistillitsforslag som skal voteres over i Stortinget tirsdag, men i så fall vil det ganske fort oppstå en situasjon med to Frp-grupper – den ene regjeringsvennlige innad i regjering og den andre gruppen i Stortinget som under Listhaugs ledelse ble stadig mer fristilt fra regjeringsprosjektet.
Partileder Siv Jensen hører helt sikkert til dem som mener at Frp er godt tjent med å være i regjering. Derfor er det også all grunn til å tro at hun ganske tidlig i den siste uken har sluttet seg til Erna Solberg og bedt Listhaug om å slette den kontroversielle Facebook-posten. Også Jensen er trolig blitt overhørt.
Fra valgkampen i fjor vet vi at Sylvi Listhaug ikke bryr seg om sin egen partiledelse. Da hun spisset innvandringsspørsmålet slik hun gjorde, var det på eget initiativ, og delvis i strid med FrPs opprinnelige valgkampplan. Det ble intet oppgjør etterpå, fordi de fleste i partiet er enige om at Frp tjente på Listhaugs opptreden.
Siv Jensen ble neppe veldig overrasket. Nå i ettertid virker det stadig mer sannsynlig at Jensen har visst om Listhaugs strategiske tenkning lenge, og at hun hadde mer enn en finger med i spillet da de sittende nestlederne Per Sandberg og Ketil Solvik-Olsen ganske overraskende i fjor vinter sa ja til gjenvalg. De fortsatte for å hindre at Listhaug ble nestleder.
Det fremstår som stadig mer sannsynlig at kampen om å etterfølge Siv Jensen er i full gang på FrPs bakrom. I den kampen har Listhaug posisjonert seg mer enn tydelig denne uken.
Synspunkt
Skriv til DP Synspunkt
Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.
