Norsk næringsliv forsker mer

John-Arne Røttingen er direktør i Norges Forskningsråd, og skriver fast for Dagens Perspektiv. Les alle hans innlegg her!

SYNSPUNKT: Statistisk Sentralbyrå har nettopp presentert foreløpige tall for hvor mye næringslivet forsket i 2017. Bedriftene har økt sin samlede investering i forskning og utvikling sammenhengende siden 2011, og brukte 44 prosent mer på forskning i 2017 enn i 2010, som var bunnåret etter finanskrisen.

Næringslivet investerte om lag 32,6 milliarder kroner i forskning og utvikling i 2017. Samlet viser tallene at vi nå er halvveis til regjeringens mål om at norske bedrifter skal bruke to prosent av BNP på forskning.

Det er stor grunn til å glede oss over at bedriftene forsker stadig mer. Jeg tolker det som et tegn på at vårt næringsliv er i gang med å skape nye produkter og tjenester forankret i forskning, og at vi dermed skaper verdier vi kan leve av i fremtiden.

Det er bedrifter som forsker som står bak mange av de norske suksessene vi lever godt på i dag. Slike bedrifter blir også viktige fremover for å skape arbeidsplasser, gi bærekraftig utvikling og finne løsninger på vår tids store utfordringer. I Norge har vi tradisjon for tett og tillitsfullt samarbeid mellom forskende bedrifter og våre forskningsinstitusjoner. Det er viktig når næringslivet skal finne nye muligheter og markeder.

Små og mellomstore

Et godt eksempel på en slik bedrift er selskapet Zivid, som har fått støtte av Forskningsrådet i viktige faser. Gründerne i Zivid var tidligere forskere i SINTEF, og tok med seg sin kunnskap ut for å utvikle verdens beste «robot-øyne». Deres 3D-kamera gjør at roboter kan løse oppgaver som tidligere har vært for kompliserte til å automatisere. Zivid startet opp i 2015 og i løpet av få år er de blitt nesten 30 ansatte.

De vinner frem i den globale konkurransen og får store kunder og samarbeidspartnere med seg. Norge trenger flere slike suksesshistorier, og vi i Forskningsrådet ønsker å bidra til nettopp dette. Det er derfor særlig positivt at veksten i FoU i næringslivet særlig skjer i små- og mellomstore bedrifter med færre enn 100 sysselsatte. Siste årlig vekstrate for disse var hele 20%.

Alle evalueringer viser at offentlig innsats mobiliserer næringslivet til å satse på forsk-ning og innovasjon. I tillegg risikoavlaster offentlige tilskudd bedrifter slik at de tør å strekke sine ambisjoner. De siste fem årene har Forskningsrådet økt investeringene til bedrifter.

I 2018 bevilget vi rundt 4,5 milliarder til næringslivsrelevant forskning, hvorav hele 1,3 milliarder kroner direkte til bedrifter. Forskningsrådet behandler også alle søknadene til SkatteFUNN som i 2017 hadde et budsjettert skattefradrag på 5,6 milliarder kroner.

SkatteFUNN virker, og et sterkere insentiv for samarbeid mellom bedriftene og forsk-ningsinstitusjoner tror vi vil gi en ekstra effekt. I tillegg jobber vi målrettet for at flere av disse bedriftene skal se mulighetene i EUs forskningsprogrammer. Aldri før har så mange bedrifter funnet EU-samarbeidet nyttig. Her finner de forskningspartnere, industrielle nettverk, leverandører og kunder som gir markedsmuligheter.

Bedrifter setter nasjonal agenda

Vi kan også se til våre naboland for å la oss inspirere. Sverige, Finland og Storbritannia tenker nå nytt rundt næringslivsforsk-ning. De lar bedriftene sette agendaen for nasjonale strategier sammen med sterke forsk-ningsmiljøer.

Satsingene må ha reell industriell interesse og internasjonale markedsmuligheter. I tillegg må de ha «impact» – at forskningsinnsatsen skal understøtte for eksempel bærekraftmål, skape mange arbeidsplasser eller gi økt effektivitet i offentlig sektor.

I Norge har forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø nettopp lagt frem en revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning med tre viktige opptrappingsplaner. Det innebærer satsingsområder som får forutsigbar vekst i løpet av de neste fire årenes statsbudsjett.

Disse er et teknologiløft på 800 millioner kroner, økt innsats for FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet på 450 millioner kroner og økt kvalitet i høyere utdanning på 250 millioner kroner. Satsingene legger et godt grunnlag for verdiskaping og et konkurransedyktig næringsliv, for nyskaping og kommersialisering fra forskningsmiljøene og økte muligheter for at bedriftene kan bruke forskning i sitt eget innovasjonsarbeid.

Langsiktig

Nylig besøkte Nybø bedriften Equator Aircraft utenfor Hønefoss. De har fått støtte fra Forsk-ningsrådet til å utvikle hybridmotor til droner og mikrofly. Bedriften har allerede bygget et selv-flyvende mikrofly som har tatt av og landet på Hønefoss, og de venter nå på tillatelse til testflygning.

Dette er et godt eksempel på et forskningsprosjekt som treffer områder hvor Norge har god kunnskap – innen material-teknologi, sensorer og batteri-teknologi. I tillegg har de et stort markedspotensial – i Norge og internasjonalt – med kunder både i privat og offentlig marked, og et bedriftsmarked innenfor eksempel offshore. Equator Aircraft har med seg forskere fra NTNU og SINTEF, og vi mener prosjektet kan ha stor «impact» blant annet gjennom å bidra til mer klimavennlig luftfart.

Å få næringslivet til å forske mer er langsiktig arbeid. Økte investeringer i forskning er en indikator på at vi gradvis bygger et mer kunnskapsintensivt og globalt konkurransedyktig næringsliv. Det er inspirerende å se at arbeidet bærer frukter, selv om vi jobber hardt for å få enda bedre resultater – for forskning, for bedriftene og for Norge.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt

Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.

---