Annonse
Norsk drosjenæring frykter for arbeid og inntekt av én grunn: Regjeringens bevisste ønske om å legge til rette for hobbysjåfører og «plattformselskaper» som ikke lar seg kontrollere – verken når det gjelder pengestrøm eller arbeidsvilkår, skriver Atle Hagtun.  Foto:  Terje Pedersen / NTB scanpix.
Synspunkt

Kommer løsarbeidersamfunnet?

Atle Hagtun er redaktør i Norges Taxiforbund.

SYNSPUNKT: At begrepet «delingsøkonomi» fortsatt brukes i forbindelse med kommersiell virksomhet, er uhørt, men et resultat av bevisst PR-virksomhet. Nåværende sjefsøkonom i NHO, Øystein Dørum, skrev i Dagens Næringsliv den 27/1 2016: «Aller først kan vi skrote det selvmotsigende begrepet delingsøkonomi …. Når vi tar betalt, er det ikke deling, men næring». 

 Enhver redelighet tilsier dette, men ”noen” har altså interesse av at dette rotes til. Først og fremst taxiselskapet Uber, som har lykkes med å få konkurrere på særvilkår i mange markeder, under begrepet «ridesharing».

Begrepene «plattformøkonomi» og «plattformselskaper» er ikke så mye bedre. Også disse kludrer til debatten, slik Andreassen gjør, og har gjort lenge.

Airbnb kan kalles delingsøkonomi så lenge det handler om småskala utleie av private rom, men myndigheter i alle land regulerer nå dette nå for å hindre ulik konkurranse med hotellnæringen og skjeve boligmarkeder.

Plattformselskap?

Uber har ingen verdens ting med deling å gjøre. Det er heller ingen ”plattform”. De prøvde seg med det overfor EU-domstolen, men tapte. Selskapet driver taxivirksomhet, punktum.

Nylig kom det for en dag at 13 prosent av Ubers omsetning på verdensbasis ble betalt i kontanter, uten at de har system for å håndtere dem.

Norske taxiselskaper startet med digitale bestillingsplattformer (apper) omtrent samtidig med at Uber startet opp i USA, og fire år før de kom med sin piratvirksomhet til Norge og Norden.

Hvem er «plattformselskap»?

Denne språklige humbugen fortsetter altså professor Andreassen med. Og han er selvsagt i «godt» selskap, med en regjering som satte ned «Delingsøkonomiutvalget», og lot begrepet få gjennomslag i de to siste regjeringsplattformene.

«Dele» arbeidskraft?

Ifølge Andreassen er «den største verdien med plattformselskapene at de gjør det mulig å utnytte ledige ressurser (arbeid og kapital) på en mer effektiv måte».

Legg merke til parentesen. I det øyeblikk man legger ledig arbeidskraft inn som «deling» er man ute å kjøre, og det er det både debatt og realiteter vil handle om framover.

I det øyeblikk man legger ledig arbeidskraft inn som «deling» er man ute å kjøre, og det er det både debatt og realiteter vil handle om framover

Ubers PR-narrativ gikk ut på å utnytte ledige biler som sto stille. I realiteten har de økt biltrafikken enormt, og tatt trafikk fra kollektiv, sykkel og gange. Mange av sjåførene leier biler til formålet.

Andreassen er blant dem som har påstått at Uber driver mer effektivt enn «tradisjonell» taxi. Bare tøv. Grunnlaget for at California og New York City har gått til regulering, er nettopp at de samme markedsmekanismer gjelder for Uber som for annen taxi. Uhemmet tilgang gir overetablering og et race mot bunnen for sjåførene.

Økonomisk katastrofe

«Ansettelsesforhold og rammevilkår» er ikke en spesiell utfordring for en «ny» type selskaper, men kjernen i all politikk for et arbeidsliv der folk kan leve av det de tjener innenfor en normal arbeidstid.

Ubers «suksess» i noen markeder skyldes lave priser på grunnlag av storstilt subsidiering gjennom investorkapital og grov underbetaling av arbeidskraften gjennom løsarbeidermodellen. Som selskap er ikke Uber en suksess, men en økonomisk katastrofe.

En må jo gni seg i øynene når Andreassen skriver: «At Uber ikke ville ansette sine sjåfører, har jeg alltid undret meg over. Det er det motsatte av hva teorien prediker».

Hvilken teori? Har ikke Andreassen fått med seg at løsarbeidermodellen er selve kjernen i Ubers forretningsmodell?

Fagkompetanse

I skjul for medienes oppmerksomhet holdt FAFO et møte under Arendalsuka om løsarbeidersamfunnet, med spesielt fokus på Uber og taxinæringen. To forskere fra TØI og to fra FAFO innledet med kompetanse om dette.

Det er derfra kunnskapsbasen kommer i debatten videre, åpenbart ikke fra NHH. Spørsmålet er om vi får en ”snikamerikanisering” av arbeidslivet, som altså selv California nå setter en stopper for.

Uber ser selvsagt faren, og har bestemt seg for å ignorere loven. De er nemlig bare et «plattformselskap», og har derfor ikke noe ansvar for inntjeningen hos sine sjåfører. Samme logikk som altså ble underkjent av EU-domstolen. Uber satser åpenbart på å hale ut tiden i rettsprosesser, som så mange ganger før.

Hvilket Uber?

Ubers venner i politikk og mediene ivrer nå etter at selskapet skal komme tilbake til Norge fra neste sommer, når taxiløyver slippes fritt. Det er den nye lovens uttalte hensikt, og forventningen er at det skal gi billigere taxi.

Vil det skje? På hvilke vilkår i så fall? Er det «delingsøkonomien» som i så fall kommer til Norge?  Eller er det bare et nytt taxiselskap, som hittil har basert seg på underskuddsdrift og sosial dumping?

Kanskje du snart kan kalle en spade for en spade, Andreassen?

Utgiftene ved taxivirksomhet er forutsigbare. Og regjeringen øker dem stadig gjennom momsøkninger (50 prosent), bompenger og fjerning av refusjonsordningen over natten.

Uten kontroll?

Det er et uttalt mål at taksameteret skal bort, og erstattes av rent digitale løsninger. Det er en oppskrift for skatteunndragelser, slik Norsk ØkoForum med rette frykter. Ubers virksomhet i Sverige viser at det er god grunn til dette.

Selskapet hadde 20 milliarder dollar i akkumulert underskudd pr utgangen av 2018, og har tapt nye milliarder i år – med rekord i andre kvartal. Ingen seriøse analytikere gir dem utsikt til noensinne å bli lønnsomme.

Fra børsintroduksjonen i mai, som skjedde langt under forhåndsvarslet verdi, har kursene falt med en tredel. (Fantastisk investering av det norske «oljefondet» som gikk tungt inn i bølleselskapet!).

Norsk drosjenæring frykter for arbeid og inntekt av én grunn: Regjeringens bevisste ønske om å legge til rette for hobbysjåfører og «plattformselskaper» som ikke lar seg kontrollere – verken når det gjelder pengestrøm eller arbeidsvilkår.

Elin Ørjasæter skrev boka «Løsarbeidersamfunnet» sammen med Line Eldring, og sa at drosjenæringen blir lakmustesten på om dette kommer til Norge.

Det er det dette handler om, Andreassen.  Løsarbeidersamfunnet eller den norske samfunnsmodellen. «Delingsøkonomien» kommer ikke til Norge.  

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse