Annonse
Foto: Illustrasjonsfoto – NTB scanpix
Synspunkt

Kunstig intelligens kan løfte skoletrøtte gutter

Gutter taper for jentene på skolen. Utfordringen løses ikke med skreddersøm til kjønn, men med bedre individuell tilpasning av undervisning og læringsløp til alle. Digitale lærerassistenter er en del av løsningen.

4. februar la ekspertutvalget om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner (Stoltenberg-utvalget) frem sin rapport om tiltak for å motvirke uheldige kjønnsforskjeller i opplæringsløpet. Nå er forslagene til tiltak ute på høring.

Selvsagt er det et problem at gutter henger etter på skolen. Den negative utviklingen er bekymringsfull – særlig i et samfunn og en tidsalder der livslang læring er viktigere enn noen gang. Sviktende prestasjoner på grunnskolen forplanter seg gjennom opplæringsløpet. Dermed oppstår ofte nye problemer – både for den enkelte og for samfunnet som går glipp av verdifulle ressurser. Norge skal leve av kunnskap, og velferdssamfunnet er avhengig av at hver enkelt av oss realiserer potensialet vi har. Dessuten har vi gjennom ny teknologi fått muligheten til å gi enda flere skoleelever mestringsfølelse. Den følelsen bygger selvtillit, sikkerhet og økt livskvalitet.

Stoltenbergutvalget fastslår at læremidlene spiller en avgjørende rolle for hvilket faglig innhold gutter og jenter møter i de ulike undervisningsfagene i grunnskolen. Fra tidligere er det kjent at læreren har stor betydning for elevenes læringsutbytte, og at individuell tilpasning av opplæringen er avgjørende for at den enkelte elev kan realisere sitt læringspotensial.

Et relevant spørsmål er dermed hva som skal til for å gi lærerne mulighet til å skape like sterk faglig interesse og lærelyst for alle – uavhengig av kjønn.

I IBM er vi overbevist om at lærerassistenter med kunstig intelligens er en del av svaret.

Med kognitiv teknologi kan neste generasjon lærere få vite nøyaktig hva som motiverer og skaper god læring hos både gutter og jenter. Ikke bare i grunnskolen, men gjennom hele vårt livslange læringsløp.

Selvsagt må personvern og elevsikkerhet stå sentralt i utviklingen av denne typen beslutningsstøtteverktøy. Heldigvis finnes det gode løsninger for dette. Så lenge vi lever godt med for eksempel nettbanker fulle av sensitive persondata, ligger alt til rette for økt digitalisering også i undervisningssektoren.

Lærere som lykkes med å se hele eleven – med personlige egenskaper, interesser og historikk – oppnår resultater og blir elevenes favorittlærere. Ingen betviler at digitale læremidler har verdi i opplæringen. Men i tillegg til dagens læremidler trenger utdanningsinstitusjonene også andre digitale verktøy som på tvers av ulike fag hjelper til med skreddersøm og helhetsvurderinger.

Adaptive verktøy har lenge vært i bruk med gode resultater. Nå er tiden moden for å ta neste steg og se eleven i et helhetsperspektiv som bedre ivaretar eleven i overgangen mellom ulike klasser og skoler.

Systemer med kunstig intelligens som på en sikker måte kobler sammen flere datakilder gir verdifull innsikt: Bruken av ulike læremidler, elevenes interesser på nettet, informasjon om nettbruk, vurderinger og pedagogiske parametere fra gjennomført opplæring, elevenes fritidsaktiviteter. Alle voksenpersoner i skolen kan bidra inn med verdifull innsikt, og jo mer data, desto større treffsikkerhet når individuelle læringsplaner skal utvikles. Fremfor alt vil den digitale assistenten kunne frigjøre tid som lærerne kan bruke sammen med den enkelte elev.

I IBM er vi overbevist om at lærerassistenter med kunstig intelligens er en del av svaret

Med kognitiv teknologi vil skoleeiere, skoleledere og lærere få rettlednings- og beslutningsstøtteverktøy som kan hjelpe dem å treffe den enkelte elev både i hjertet og i hjernen – uavhengig av kjønn. Læring skjer gjennom gode læringssituasjoner og her kan teknologi bidra.

IBMs kognitive Watson-teknologi er allerede i bruk som digital rådgiver på mer enn 200 sykehus over hele verden og bidrar til mer persontilpasset oppfølging av pasientene.

Nylig demonstrerte også IBM sin digitale debattant Debater, som basert på kunstig intelligens er i stand til å levere gode innspill og motargumenter i en debatt, basert på en kunnskapsbase på 10 milliarder setninger hentet fra millioner av avisartikler og akademiske avhandlinger. Maskinen matcher fremragende debattanter. Det sier noe om potensialet denne teknologien har. At slik teknologi også kan finne mønstre innenfor læring og den enkeltes prestasjoner – for deretter å kunne bidra med innspill, oppgaver og en tilpasset læringsplan, burde derfor ikke overraske noen.

Samtidig er det slik at maskin og menneske er best sammen. Digitale assistenter og læremidler kan ikke erstatte lærerne. Men teknologien kan frigjøre tid og gjøre hardt pressede lærere bedre rustet til å kunne tilby individuell opplæring. På den måten vil eventuelle kjønnsmessige skjevheter i skolen på sikt kunne utjevnes.

Dersom norske undervisningsinstitusjoner investerer tid, krefter og ressurser i kognitiv teknologi, vil løsningen bli basert på norske læringsstrategier, norske undervisningsopplegg og pedagogisk metode. Gjennom systematisk opplæring vil Watson over tid kunne bli den digitale assistenten lærerne ønsker seg og som elevene trenger for å realisere sitt læringspotensial.

Ny teknologi kan bidra til å løfte guttene – og jentene – inn i en skolehverdag med stadig økte krav.

Velferdsstaten sikres gjennom god utdanning og et effektivt livslangt læringsløp støttet av teknologi.

Nina Wilhelmsen er direktør i IBM Nordic

 

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse