Annonse
Foto: Juliane Liebermann / CC
Kommentar

Riktig med økt fedrepermisjon

Norge er et samfunn der det tilsynelatende er like muligheter for alle. Vi har gratis skolegang. Vi har en offentlig skattefinansiert helsetjeneste og et omfattende sosialt sikkerhetsnett. Likevel ser vi at det fortsatt er store ulikheter blant folk på mange områder. I dag, på kvinnedagen, skal jeg holde meg til å snakke om kjønnsforskjeller. Selv om vi i internasjonal sammenheng ligger godt an på likestillingsområdet i norsk arbeids- og samfunnsliv, har vi fortsatt en jobb å gjøre.

Vi vet at jentene gjør det bedre på skolen enn guttene. Flere gjennomfører grunnskole og videregående skole på normert tid og de gjør det med bedre resultater. Innenfor mange fag som tidligere var mannsdominert er det nå et stort flertall kvinnelige studenter. Det gjelder både for medisin, veterinærmedisin, odontologi, psykologi og jus. Det er også et økende antall jenter som velger teknologi og realfag, selv om det her fortsatt er flest gutter.

Fortsatt kjønnsdelt

Likevel er det færre kvinnelige professorer, færre kvinnelige toppledere – særlig i privat sektor – og kvinner tjener i gjennomsnitt dårligere enn menn. Arbeidslivet er i stor grad kjønnsdelt. Kvinner velger i større grad omsorgsyrker og menn velger i større grad teknologi. I tillegg vet vi at kvinner jobber mer deltid, er mer sykemeldte og blir oftere uføretrygdet enn menn. Lavere inntekt og deltidsarbeid gir også kvinnene lavere pensjon når den tid kommer. Alt i alt blir de mindre økonomisk uavhengige, og sårbare både ved samlivsbrudd og i alderdommen.

Årsakene til disse forskjellene er sammensatte, og tiltakene for å bøte på dem må være det samme.

Flere virkemidler blir forsøkt for å stimulere til utradisjonelle utdanningsvalg. Kjønnspoeng, og prosjekter som «menn i helse» og «jenter og teknologi» prøver å utjevne kjønnsforskjeller i utdanning og arbeidsliv. Det er bra – men ikke nok.

Blant Akademikernes medlemmer oppstår lønnsforskjellene mellom kvinner og menn når de stifter familie. Etter at de får barn tjener kvinnene mindre og jobber mindre, mens det er motsatt for menn. Kvinner med barn blir i snitt sjeldnere forfremmet enn kvinner uten barn.

Tredeling

Det er derfor spesielt viktig å se på tiltak som gjør det lettere for kvinner å kombinere karriere og barn. Ett av flere tiltak er foreldrepermisjonen.

I Norge har vi en av verdens beste permisjonsordninger, men vi blir slått av noen land. Aftenposten skrev i høst om permisjonsordningene rundt om i verden. Estland har den lengste permisjonstiden med lønnskompensasjon. Hele 18 måneder til mor og én måned til far. Baksiden av medaljen er at de også har det største lønnsgapet mellom menn og kvinner.

Den siste tiden har debatten rundt foreldrepermisjonsordningen rast her hjemme. Fra 1. januar i år har fedrekvoten økt fra 10 til 15 uker. Tredeling av permisjonstiden betyr at mor kan være hjemme mellom syv og 8,5 måneder etter fødsel, avhengig av om familien velger 100 prosent permisjon eller 80 prosent. Resten av tiden er forbeholdt far. Endringen har ført til aksjoner på Facebook fra kvinner som ikke føler seg klare til å gå tilbake til jobb så tidlig, og det har ført til vaklende politikere på Stortinget som vil revurdere tredeling av permisjonstiden.

Bra for likestilling og for barn

Men det er gode grunner til å stå fast ved den nye ordningen. Institutt for samfunnsforskning har vist at jo mer permisjon far har tatt, jo jevnere arbeidsfordeling i hjemmet mellom far og mor senere. Det er grunn til å håpe at denne utjevningen på sikt også vil vise seg i arbeidslivet. Forsker Kristin Berg Nordahl slår fast i sin doktorgradsstudie fra 2014 at mer tid sammen med far ser ut til å være bra for barnets sosiale utvikling, så lenge det er preget av positiv samhandling. Da er det nærliggende å mene at det må sørges for både mer tid til fedres samvær med barna og veiledning til fedrene for å øke kvaliteten på samhandlingen.

Akademikerne støtter den nye tredelingen både fordi det er bra for likestillingen i arbeidslivet og fordi det er bra for barnet. Samtidig er det viktig at det legges godt til rette for ammefri til de som trenger det. Vi mener også at far må få selvstendig opptjeningsrett til foreldrepermisjon, og at det må være god tilgang til barnehageplasser.

Norge har mye å være stolte av i likestillingssammenheng. Likevel har vi en vei å gå. Økt fedrepermisjon er enda et riktig skritt på veien.

Kari Sollien er leder i Hoverorganisasjonen Akademikerne

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Annonse