Lubna Jaffery gestikulerer i samtale utendørs ved statsministerboligen i Oslo.
Kulturminister Lubna Jaffery sier hun vil se nærmere på hva Bufdir bruker penger på.

Leder

Bufdir – et reir for kjønnsaktivisme

Stortinget har tråkket på bremsen. Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery må regne med flere krav om å holde kjønnsaktivistene i Bufdir i ørene.

Publisert Sist oppdatert
Lesetid: 3 min

Det var nære på at et flertall på Stortinget instruerte Lubna Jaffery om å skrote veilederen Bufdir har utarbeidet for hvordan offentlig ansatte skal snakke om kjønn og kjønnsmangfold. Utfallet ble i stedet at statsråden ble bedt om å nedtone den kjønnspolitiske aktivismen veilederen er preget av, og understreke at offentlig ansatte ikke er forpliktet til å følge den. I realiteten ble veilederen dermed nedgradert fra retningslinje til meningsytring.

Når den offisielle meningen er at alle kjønnsuttrykk skal sidestilles, følger Bufdir opp. Da blir det som det blir.

Bufdir er fagorgan på områdene barnevern, barn, ungdom og oppvekst, adopsjon, familievern, likestilling og ikke-diskriminering, samt vold og overgrep i nære relasjoner. Det ligger klart innenfor etatens mandat å være opptatt av kjønn og mangfold.

Den offisielle holdningen myndighetene har lagt til grunn, er at kjønn ikke defineres biologisk, men ut fra hva den enkelte opplever seg som. Gjennom en enkel melding på nettet kan man i dag endre juridisk kjønn. Myndighetene skal respektere den enkeltes valg.

Det er i praksis kun dersom en mann som har valgt å være kvinne begår en straffbar handling og må sone fengselsstraff, at myndighetene kan sette grenser – for eksempel ved å fastslå at vedkommende ikke skal sone sammen med kvinner.

Regulerer mye

Vi regulerer svært mye her i landet, og det er forståelig at noen også vil lage regler for hvordan offentlig ansatte bør snakke om kjønn. Men det finnes grenser, mener det politiske flertallet.

Iveren for å fremme et kjønnspolitiske mangfold stopper ikke her. Subjekt skriver at Bufdir har inngått en avtale med konsulentselskapet Comte verd 5,8 millioner kroner for at de skal påvirke offentlig ansatte til å «ta det riktige valget» i spørsmål om kjønns- og seksualitetsmangfold. Metoden de bruker heter «adferdsdesign».

Jurist, seniorrådgiver i Bufdir og tidligere leder i Skeiv Ungdom, Åshild Vige, er prosjektleder for Bufdirs million­samarbeid med Comte. Verken Bufdir eller Comte vil si noe til Subjekt om hva prosjektet konkret skal gå ut på, utover at det handler om adferdsdesign.

Denne tenkningen – eller rettere sagt metoden – kan brukes overalt der mennesker skal påvirkes. Påvirkningen kan skje åpent eller skjult.

Dersom myndighetene tar mål av seg til aktivt å påvirke ansatte i offentlig sektor, finnes det flere områder som kunne trengt en runde med adferdsdesign. Bare spør ulike interessegrupper.

Det vil ikke skje. Vi er ikke der at politikerne vil kaste seg på adferdsdesign for å få offentlig ansatte til å snakke politisk korrekt. Vi er ikke i Orwells 1984.

Interessegrupper 

Men når iveren likevel er stor og interessegrupper jobber målbevisst, er det ikke grenser for hva en kan få penger til fra velvillige byråkrater.

Bufdir må ha relativt romslige budsjetter når de kan prioritere slike prosjekter, samtidig som etaten sliter med ressurser til tilsyn og omsorg for barn.

Dette er ikke det eneste eksempelet på raus pengebruk knyttet til kjønnsmangfold. Oslo kommune og Norsk filminstitutt sa nei til å støtte en skeiv filmfestival, men Bufdir bevilget likevel 2,7 millioner kroner, ifølge iNyheter.

I søknaden fremheves det at Oslo/Fusion er landets eneste filmfestival som utelukkende fokuserer på tematikk for, med og av LHBTQIA+ og QTBIPOC-personer. Gjennom filmvisninger, panelsamtaler, møter med norske og internasjonale filmskapere, samt sosiale arrangementer, skal festivalen være en plattform der underholdning og politikk møtes, og der alle skal føle seg sett og representert. Arrangørene regner med over 2.000 deltakere, noe iNyheter har regnet om til rundt 400 kroner i støtte per billett.

Bufdir strekker seg imidlertid enda lenger i støtten til skeive miljøer. Dop- og sexforeningen Chemfriendly har mottatt over fire millioner kroner i statsstøtte siden 2022. Foreningen «hjelper» homofile blant annet med å gjennomføre såkalte trygge sexorgier der deltakerne bruker tunge narkotiske stoffer som kokain, GHB og amfetamin, skriver iNyheter.

Både Frp og KrF har reagert på pengebruken i Bufdir. Under Stortingets spørretime forrige uke uttalte statsråd Lubna Jaffery at hun vil gå gjennom Bufdirs tildelinger.

Det trengs. Det er lett å betegne Bufdir som ideologisk skakkjørt, slik KrF og Frp gjør. Men Bufdir mener politikerne har gitt dem mandat til å holde på som de gjør.

Det politiske flertallet vil ikke skjære igjennom. Når den offisielle meningen er at alle kjønnsuttrykk skal sidestilles, følger Bufdir opp. Da blir det som det blir.

Powered by Labrador CMS