Annonse
Det finnes mange myter om eldre arbeidstakere. Sannheten er at de er fleste seniorer er lojale, kompetente og samvittighetsfulle. Foto: Ruslan Huzau | Dreamstime.com
Lederverktøy

Hvordan få eldre til å stå lenger i jobb?​Arbeidsplassen er avgjørende

Senter for seniorpolitikk har gjennomgått 16 forskningsrapporter, analyser og utredninger om eldre i arbeidslivet, for å identifisere hva som skal til for å få eldre arbeidstakere til å stå lenger i jobb.

Jobben må gjøres på arbeidsplassene

Direktør Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk. (Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix)

Sysselsettingen blant seniorer i Norge har økt jevnt og trutt helt siden 2001, og det er fullt mulig å få til en ytterligere økning i avgangsalderen utover dagens nivå, heter det fra Senter for seniorpolitikk.  Men, det forutsetter forsterket og fornyet innsats på flere fronter, mener Kari Østerud, som er leder for Senter for seniorpolitikk.  

– Det gjøres for lite ute på de enkelte arbeidsplassene. Et attraktivt arbeidsmiljø for seniorer kan ikke vedtas på Stortinget.

– Vi må sørge for at ledere har kompetanse til å lede en aldrende arbeidsstokk. – Det er viktig. For det kommer de til å måtte gjøre om få år, uansett, framhever Østerud.

Det er en myte at eldre arbeidstakere for eksempel ikke er villig til å lære nye ting

 

Flere seniorer – åkke som

Og Østerud har rett. I USA har andelen arbeidstakere på 55 år og mer økt voldsomt de siste årene. I løpet av en 30 års periode fra 1994 til 2024 vil denne aldergruppen gå fra å være den minste til den største i amerikansk arbeidsliv, viser tall fra det føderale byrået for arbeidslivsstatistikk i USA. I de fleste andre industriland går utviklingen i samme retning – i Japan og Sør-Kora faktisk enda raskere.

– Hovedbekymringen vår er at vi overvurderer effekten av pensjonsreformen. Jo, da. Den har ført til at flere står i jobb lenger, men det er rett og slett ikke nok, sier Kari Østerud.

– Fortsatt er det flere 65-åringer i Norge som er pensjonister enn som jobber.

Pensjonsreformen trådte i kraft fra 2011.  Økningen i avgangsalderen startet imidlertid lenge før. Yrkesdeltakelsen for eldre har dessuten også økt og er fortsatt høyest i offentlig sektor, selv uten reformens insentiver. Det viser at det er flere forhold som påvirker yrkesdeltakelsen for eldre, skriver Senter for seniorpolitikk i sin analyse.  

Ledelse er nøkkelen

Det finnes mye kunnskap om hva som påvirker valget mellom å fortsette i arbeid eller å bli fulltidspensjonist. Og, det er ikke alltid et «valg». Noen føler at de blir «tvangspensjonert» for tidlig, noen må slutte av helsemessige årsaker, mens andre må jobbe lenger enn de egentlig ønsker av økonomiske grunner.

– Ledere tillegger ofte eldre arbeidstakere egenskaper de ikke har. Man mener å vite at seniorer ikke er omstillingsdyktige, at de er dyre i drift og at de klager og krever. Det er beviselig feil. Forskningen viser noe ganske annet, framhever Kari Østerud.

Senter for seniorpolitikk kan slå i bordet med fakta som at eldre arbeidstakere nesten aldri er korttidssykemeldt, de er mindre involvert i konflikter enn andre aldersgrupper, de har høy kompetanse og trenger lite opplæring innen eget fagfelt og de er heller ikke så opptatt av lønn som andre.

– Det er en myte at eldre arbeidstakere for eksempel ikke er villig til å lære nye ting, sier Østerud.

– Det er også en myte at de har så mange ekstra goder. De eldste har krav på en ekstra ferieuke. Det er stort sett alt. Seniorgodene er ikke mange, og det er ikke det lederne er opptatt av når de snakker om seniorer.

Det lønner seg å investere i sine egne folk

Kari Østerud forteller at mange bedrifter i industrien, som gjerne holder til i distriktene med mindre tilgang på kompetent arbeidskraft, er blant de flinkeste til holde på seniorene.

Hun nevner selskaper som Borregaard og Nammo som eksempler på bedrifter der man bevisst har tatt med de eldre arbeidstakerne i strategiene sine.

– I Borregaard var de gjennom en omfattende omstilling. De tok seniorene med på laget, og har økt avgangsalderen de siste årene. Det lønner seg jo å investere i egne ansatte.

Dessuten vil det være kostbart for samfunnet dersom stadig flere arbeidsføre seniorer velger pensjonistlivet framfor yrkeslivet. Får vi ikke flere til å stå lenger i jobb, vil det føre til færre inntekter for staten. Konsekvensene blir til sist enten kraftig høyere skatter eller kutt i velferden.

– Klarer man å øke avgangsalderen med ett år, tjener samfunnet 40 milliarder kroner i året. Jobben for å få til det må starte ute i virksomhetene, sier Kari Østerud.

Slik kan du holde på seniorene

Florentino David | Dreamstime.com

Senter for seniorpolitikk deler de faktorene som påvirker vår arbeids- og pensjoneringsadferd inn i tre hovedgrupper:

1. Økonomi: Det bør lønne seg å stå i jobb.

Pensjonsordninger og trolig også andre lovendringer kan påvirke avgangsalderen, og pensjonsreformen har utvilsomt bidratt til økt sysselsetting.

NB: Ekstra gunstige senior-sluttpakker kan på motsatt side bidra til å senke avgangsalderen.

2. Individuelle faktorer: Helse og familie.

Helsesituasjonen, personlige preferanser og familieforhold har stor betydning for avgangsalderen. Uførhet er fortsatt den viktigste årsaken til tidligpensjonering, selv om tendensen er avtagende. Sykdomsrisikoen øker med alderen, men det trenger ikke være til hinder for å fortsette å jobbe. Enkle tilretteleggelser av arbeidsoppgaver, om alt fra ergonomi, mer fleksibilitet eller bytte fra de «tyngste løftene» kan hjelpe på. Senioren selv kan også gjennom kompetanspåfyll og jobbskifte bidra til lengre og bedre yrkesliv.

3. Forhold knyttet til arbeidsplassen: Ledelsen må satse også på seniorene.

Hvordan man har det på jobben er sannsynligvis den avgjørende faktoren for veldig mange. Det er godt dokumentert at ledelse og personalpolitikk påvirker pensjoneringsadferden både i positiv og negativ retning. «Et godt arbeidsmiljø» oppgis som en av de viktigste årsakene til å fortsette i jobb etter fylte 62 år. Kompetanseutvikling har stor betydning for hvor lenge folk arbeider, men det forutsetter at man får anledning til å delta «der det skjer». Ledere må vise at de satser også på seniorene. Inkluderings- og antidiskrimineringsarbeid kan forbygge diskriminering og aldersstereotype holdninger som bidrar til utstøting av eldre arbeidstakere. Det kan lønne seg med en egen seniorstrategi.

 

Annonse
Annonse