Arbeidsliv
Dette ville folk utdannet seg om de kunne valgt på nytt
Nordmenn mener dette er fagretningene hvor vi trenger påfyll av kompetanse i årene som kommer.
I den siste undersøkelsen fra rekrutterings- og bemanningsselskapet Randstad har selskapet spurt sine respondenter hvilken utdannelse de ville tatt om de kunne valgt på nytt, og hva slags utdannelse de mener det er behov for i norsk næringsliv.
Hele 55 prosent av de spurte ville ha tatt en utdannelse innen STEM. STEM (science, technology, engineering og mathematics) er en amerikansk samlebetegnelse på retninger innen real- og teknologifag.
Fag som går inn under denne benevnelsen er for eksempel fysikk, kjemi, biologi, matematikk, IT, elektronikk, nanoteknologi og teknisk kybernetikk.
Sammenlignet med det globale gjennomsnittet er nordmenn litt mer tilbakeholdne enn snittet, som ligger på 61 prosent.
Det er land som Kina, Malaysia, India, Brasil og Tyrkia som ligger på topp. Nordmenn har likevel større tro på en utdannelse innen STEM enn våre naboer i Sverige og Danmark.
61 prosent av oss mener at norske studenter bør fokusere på STEM. Det er derfor en klar oppfatning om at dette er fagretningene der vi trenger påfyll av kompetanse i årene som kommer.
Tøff kamp mellom arbeidsgiverne
Etterspørselen etter realfagskompetanse er økende. Det gjelder ikke bare innen IT. Blant annet er etterspørsel etter ingeniørkompetanse sterkt økende.
– Vi ser også en helt tydelig trend ved at stadig flere yrkesområder har behov for denne kompetanse, ikke bare de tradisjonelt tekniske bransjene, forteller daglig leder i Randstad, Eivind Bøe i en pressemelding.
Innen mange av disse fagområdene er det nå svært tøff kamp mellom arbeidsgiverne om å få tak i talentene. Det har blitt et kandidatdrevet marked hvor de med teknologisk kompetanse i større grad selv velger arbeidsgiver, i stedet for omvendt.
En følge av mangel på kvalifiserte arbeidstakere og økende etterspørsel, er at de som innehar riktig kompetanse ofte er svært ettertraktet.
Dette gjør også at jobbskiftetakten er sterkt økende innenfor enkelte fagområder. Spesielt unge arbeidstakere innenfor IT ser ut til å bytte jobb svært ofte.
2,4 millioner ledige jobber
Fra 2000 til 2010 økte STEM-relaterte jobber med tre ganger hastigheten til ikke-STEM stillinger.
I 2018 ble det anslått at vi allerede har 2,4 millioner ledige STEM jobber globalt. Klarer vi ikke å dekke dette behovet vil en rekke globale utfordringer vanskelig kunne løses.
– Utviklingen har foregått over flere år, og det er ingenting som tyder på at dette vil snu, tvert imot. Stadig flere yrkesområder har behov for denne kompetanse. Se bare på helsevesenet, der behovet for teknisk kompetanse er formidabelt. Nye IT-systemer, avanserte maskiner, mer forskning - alt drar i retning av økt behov for STEM-kompetanse, fortsetter Bøe.
Gode betingelser
Norge har et godt utdanningssystem med en relativt høy andel høyskoleutdannede, og vi har vært flinke til å ta i bruk ny teknologi.
I en åpen økonomi som vår, med et høyt kostnadsnivå har nok også dette vært nødvendig for å konkurrere internasjonalt.
Skal vi fortsette med det trenger vi et kompetansenivå på høyde med de beste i verden.
– De som velger en STEM utdanning i dag vil garantert være attraktive på jobbmarkedet i tiden fremover. Det er også et poeng at den som velger seg en karriere innen disse fagretningene kan vente seg betingelser som er godt over gjennomsnittet for det øvrige arbeidslivet, sier Bøe.
Enda viktigere er at man som STEM-arbeider vil kunne ha mulighet til å jobbe innen områder og teknologi som er helt avgjørende for den globale utviklingen.
