Annonse
OPPFØLGING: 383 familier har hatt en egen koordinator som har jobbet etter en bestemt oppfølgingsmetodikk basert på hva forskere på feltet har ment er det riktige å gjøre for å lykkes Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Tettere Nav-oppfølging ga ikke resultat

– Det var overraskende, og vi ble litt skuffet selv. Hovedfunnet går imot det som var hypotesen, sier professor Ira Malmberg-Heimonen ved Oslo Met til Dagsavisen.

Hun har ledet arbeidet med en evalueringsrapport, der forskerne skulle se på om foreldrene fikk arbeid, om familiens inntekter økte og om bosituasjonen ble bedre.

383 familier har hatt en egen koordinator som har jobbet etter en bestemt oppfølgingsmetodikk basert på hva forskere på feltet har ment er det riktige å gjøre for å lykkes. Gruppen er blitt sammenlignet med 360 lavinntektsfamilier som har fått ordinær Nav-oppfølging. 78 prosent av foreldrene som har vært med i prosjektet, har innvandrerbakgrunn. Botiden i Norge var tolv år i snitt.

Hovedfunnet er at tiltakene ikke har hatt effekt på noen av områdene som ble målt.

Malmberg-Heimonen mener resultatene må ses i lys av at den store majoriteten i målgruppen er innvandrere.

– Verken vi eller Nav var klar over at andelen var så høy som 78 prosent. Det er en annen problematikk knyttet til denne gruppen. De har språkproblemer og lav utdannelse. Det er vanskelig for denne gruppen å få arbeid, uansett oppfølgingsmetode. Det har nok også med arbeidsgiversiden å gjøre og diskriminering på arbeidsmarkedet, sier hun.

Annonse
Annonse