Trenger ­politisk drahjelp for at flere skal stå ­lenger i jobb

Politikerne vil at vi skal jobbe lenger før vi går av med pensjon. En utfordring har vært at arbeidsgiverne foretrekker yngre krefter.

Nå kommer nok en utfordring: De fleste av oss vil ikke jobbe lenger enn vi strengt tatt må.

Vil gå av før fylte 66

Senter for seniorpolitikk lanserer i dag Norsk seniorpolitisk barometer for 2019. Ipsos har intervjuet 1200 ledere og 1000 yrkesaktive om holdninger til senior arbeidstakere og til pensjonering.

Resultatet er nedslående for alle dem som har sett for seg at gamlingene skal opprettholde produktiviteten i norsk arbeidsliv.

– Den langvarige positive trenden med stadig økende ønsket avgangsalder har stoppet og til dels snudd. Nå viser undersøkelsen at folk ønsker å pensjonere seg før de fyller 66 år, sier direktør Kari Østerud ved Senter for seniorpolitikk.

Østerud forteller at man fikk et lite varsko om dette i Seniorbarometeret for et par år siden. Og siden har ikke ønsket om å jobbe lenger bare stoppet opp, det er snudd. Vi ønsker å gå av med pensjon tidligere.

– Nå kan vi si at dette er en trend. Og det er både oppsiktsvekkende og problematisk, mener Østerud.

– Antall eldre vil øke de neste tiårene, og den utfordringen alle har sett ved dette, ser nå ut til å bli enda større.

– For mange vil rett og slett gå for tidlig av med pensjon. Det vil verken arbeidslivet eller velferdsstaten tåle.

– Hvorfor vil ikke folk stå lenger i jobb tror du?

– Det handler om mange ting. Pensjonsordninger og økonomi er en del av det. Helse og private faktorer en annen.

– Men jeg tror det viktigste dreier seg om hva bedriftene gjør. Eller i denne saken, hva de ikke gjør for å beholde seniorene sine.

– Vi trenger et stort løft de neste årene, også politisk, for å hjelpe bedriftene til å ta et større seniorperspektiv i sine prioriteringer.

De eldre arbeidstakerne er en del av framtiden

Østerud viser til Seniorbarometeret som de siste årene har talt et tydelig språk når det handler om framtidsplanlegging i norske bedrifter. Der tas ikke de eldre ansatte med. Når det handler om hvem som skal inkluderes i ny teknologi og nye arbeidsprosesser svarer lederne alltid at de satser på de unge.

– Hvis man ikke er inkludert i bedriftens framtidsplaner, så mister man også muligheten til å lære. Og da er man plutselig utgått på dato.

– Hvis verken arbeidsgiver eller den ansatte selv ønsker at man står lenger i jobb, så er det jo bare politikerne igjen som har dette fromme ønsket. Hva kan de gjøre? De kan jo ikke vedta at bedrift A skal forlenge arbeidskontrakten til senior B?

– Nei. Men de har klart å få til ting før, politikerne. De fikk til en ganske så vellykket pensjonsreform. Jeg tror det er på tide med ny politisk innsats på dette feltet. Snart kommer det en egen offentlig utredning om kompetansepolitikk. Den bør være offensiv når det gjelder seniorer.

– Dessuten bør staten som arbeidsgiver skjerpe seg, mener Kari Østerud. – Den er ikke mye aktiv, sier hun.

Akkurat det har hun rett i. Hvis du når aldersgrensen i en statlig jobb, så er det klapp på skulderen og rett ut.

– Staten bør bli norgesmester i seniorpolitikk og gå foran, mener senior-sjefen.

Østerud peker på at de statlig eide selskapene er blant de verste i klassen når det gjelder å ta vare på seniorene. Hun viser til at DNB blant annet pushet sluttpakker på sine seniorer i stort monn, når banken skulle nedbemanne. I så stort monn at tidligere DNB-direktør Rine Bjerke senere sa at han angret på at det ble så omfattende.

– Det står mye om inkludering i den statlige eierskapspolitikken, men veldig lite om eldre.

Vanskelig å skifte beite

Kari Østerud understreker at det ikke handler om at folk skal jobbe til de stuper eller stå i jobb til langt opp i 70-årene.

– Poenget er at samfunnet vil tjene enormt dersom folk jobber ett eller to år lenger enn de hadde tenkt.

– Hva er de største utfordringene for eldre arbeidstakere i dag?

Den største er definitiv å skifte jobb. Dersom du ønsker, eller må, skifte jobb, vil det kunne ta lang tid. Svært mange arbeidsgivere kvier seg for å ansette eldre arbeidstakere.

– En annen utfordring er at for mange beslutninger rundt om i virksomhetene som handler om eldre, tas på grunnlag av myter. Man tror at eldre ansatte er kravstore, vanskelige og dyre i drift. Og at de ikke evner å omstille eller lære seg nye ting. Det er sludder, mener Kari Østerud.

– Alle er enige i at vi i framtiden trenger at flere eldre står i jobb. Problemet er at alt for mange tror at dette løser seg av seg selv. Det gjør det ikke.

Kvinner vil slutte tidligere enn menn

Tilbake til årets seniorbarometer. Det viser at norske arbeidstakere ønsker å gli inn i pensjonistenes rekker fra de er 65,6 år. Kjønnsforskjellene er store. Bare 36 prosent av norske yrkesaktive kvinner ser for seg å jobbe etter fylte 67 år, mot 52 prosent av mennene.

To av tre yrkesaktive mener imidlertid at det er rimelig at folk må jobbe lenger når vi lever lenger.

Likevel viser altså årets barometer at økningen i ønsket pensjoneringsalder nå har stoppet opp.

– Eldre arbeidstakere blir stadig friskere og lever lenger. De har verdifull kompetanse som både arbeidstakere og arbeidsgivere bør bruke mye lenger. Det vil lønne seg for alle parter, sier Østerud.

Ledere nøler

Til tross for at arbeidsgivere sier de trenger kompetanse og arbeidskraft, viser tallene at de ofte velger å ansette relativt unge folk.

– Seks av ti ledere nøler med å kalle en søker som er eldre enn 59 år inn til jobbintervju. Da har arbeidstakere 13 år igjen til aldersgrensen på 72 år, påpeker Østerud.

Undersøkelsen viser – også i år – at ledere helst vil innføre ny teknologi og nye arbeidsprosesser med unge medarbeidere og unge team. 64 prosent av dem sier at de foretrekker yngre arbeidstakere når nye arbeidsmåter skal innføres.

– Alle ansatte må tas med og regnes med ved omstillinger og endringer. Ellers faller folk ut av arbeidslivet, og så god råd har vi ikke, verken økonomisk, kompetansemessig eller menneskelig, mener Kari Østerud.

Du er «eldre» fra 56,6 år

Hvor lenge eldre velger å stå i arbeid kan bli påvirket av synet på eldre i arbeidslivet, aldersgrenser og utbredelse av aldersdiskriminering.

Undersøkelsen viser at 56,6 år er den alderen der ledere flest mener grensen går for når man blir oppfattet som «eldre» i arbeidslivet.

Det er bitte litt høyere tall enn i fjor (56,3), men yngre enn «toppåret» 2013, da man kunne jobbe helt til man rundet 56,9 år før kollegene så på deg som gammel. Men den sosiale aksepten for at man faktisk kan møte på jobb også etter 55+ er blitt større de sisneste årene. I 2003 ble man sett på som «eldre» fra fylte 52.

At arbeidsgivere helst ser etter yngre krefter viser også undersøkelsen tydelig. Når ledere blir spurt om hvilke grupper de godt kan tenke seg å ansette, prøver jo de fleste sjefer å ha en positiv holdning til de fleste. Men når man sammenligner, er det funksjonshemmede som scorer dårligst, mens «eldre» – altså de som er mer enn 56,6 år – inntar en klar nest siste plass på sjefens popularitetsbarometer.