Arbeidslivet er ikke rigget for Gen Z

Fra første til tredje kvartal har arbeidsledigheten økt fra 4,0 til 4,7 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Mye av den økte ledigheten er i aldersgruppen 15 til 24 år.

Terskelen inn i arbeidslivet er høyere enn noen gang, selv for dyktige og motiverte unge.

Randstads Generasjon Z-rapport viser at ledige stillinger som krever 0-2 års erfaring har falt med 29 prosentpoeng globalt siden januar 2024. Generasjon Z omfatter de som er født mellom midten av 90-tallet til rundt 2010.

– Vi ser den samme utviklingen i Norge. Dette betyr at mange av de klassiske inngangsrollene er i ferd med å forsvinne, sier administrerende direktør Marianne Hagen i Randstad Norge.

Enklere og mindre risikabelt valg

Hun mener årsakene er flere, og ramser opp:

– Automatisering og kunstig intelligens tar over mange av de enklere oppgavene som tidligere var naturlige startjobber. Erfaringskravene øker. Rollen kan hete «junior», men krever ofte to til tre års erfaring. Arbeidsgivere ønsker trygghet, særlig i økonomisk krevende tider. Da velger mange kandidater med lengre erfaring. Regelverksendringer har gjort det mindre attraktivt for arbeidsgivere å tilby deltidsjobber eller midlertidige stillinger, som ofte er de unges første møte med arbeidslivet. Dette gjør at terskelen inn i arbeidslivet er høyere enn noen gang, selv for dyktige og motiverte unge, mener Hagen.

Konsekvensene er betydelige både for unge, arbeidsgivere og samfunnet.

Slik Randstad ser det har vi et regelverk som ikke oppfordrer arbeidsgivere til å velge de yngste. Hagen mener det å velge dem bort i bunken av søknader er et enklere og mindre risikabelt valg.

– Slik arbeidslivet er organisert i dag, er det ikke optimalt tilpasset for å slippe de yngste til. Det handler ikke om at Gen Z mangler evner eller ambisjoner, men at systemene rundt dem skaper unødvendige barrierer. Det handler ikke om at én lov ødelegger for Gen Z, men om at flere regelverksendringer samlet gjør det mindre attraktivt for arbeidsgivere å ta inn de yngste. Endringer i arbeidsmiljøloven de siste årene har hatt tre tydelige effekter: Færre deltidsstillinger, færre midlertidige stillinger og mindre fleksibilitet rundt innleie.

LES OGSÅ: Unge står uten jobb eller skole: Etterlyser nye grep

– Konsekvensene er betydelige

– Hvordan mener dere regelverket burde vært?

– Vi mener at det kan være behov for å se nærmere på hvordan regelverket virker i praksis. Det gjelder særlig områdene deltidsstillinger, midlertidighet og innleie, hvor justeringer eller presiseringer kan bidra til større fleksibilitet for arbeidsgivere, uten at arbeidstakernes rettigheter svekkes.

Direktøren i Randstad mener at både samfunnet og arbeidsgivere trenger Generasjon Z. Ved å «myke opp» reglene, vil det kunne bidra til at Generasjon Z og andre som står utenfor arbeidslivet vil komme raskere inn på arbeidsmarkedet uten at dette vil svekke arbeidstakernes rettigheter.

– Konsekvensene er betydelige både for unge, arbeidsgivere og samfunnet. Uten deltidsjobber får ikke unge praktisk arbeidserfaring. Det gjør det vanskeligere å sikre seg første fulltidsjobb. Tall fra SSB viser at 700.000 personer står utenfor arbeid og utdanning. Hvis Gen Z ikke får fotfeste nå, øker dette tallet. Mange unge ender med jobber som ikke matcher kompetansen deres. Det gir lavere lojalitet og større mobilitet. I tillegg kan det svekke deres egen selvoppfattelse og selvtillit. Påstander om at Gen Z er mindre robuste kan skape unødvendig skepsis hos arbeidsgivere, uavhengig av om det faktisk stemmer. Dette påvirker hvor mange unge som får en sjanse.

Flere fagfolk reagerer på at arbeidstakere blir sortert i generasjoner. Kulturhistoriker Ida Tolgensbakk mener at å analysere innsatsen i arbeidslivet ved å dele opp i generasjoner er ekstremt forenklende. Les saken her.