Flere mødre tar ulønnet permisjon

I 2008 tok 18 prosent av mødrene ulønnet permisjon for å forlenge perioden hjemme med barnet. Ni år senere er det 30 prosent som gjør det samme. Blant fedre var det omkring seks prosent både i 2008 og i 2017 som tok ulønnet permisjon i tillegg til foreldrepengeperioden.

I 2017 var mødre som tok ulønnet permisjon hjemme med barnet i gjennomsnittlig 53 uker, hvorav 13 uker var ulønnet. Fedre i samme gruppe var hjemme i snitt ti uker, hvorav én uke var ulønnet.

Fornuft og følelser

Tallene ovenfor framkommer i en ny rapport om foreldrepenger fra Nav. Rapporten «Fornuft og følelser – en studie av mors og fars uttak av foreldrepenger» bygger på en spørreundersøkelse blant par som fikk barn i oktober 2015 eller mars 2016.

Hensikten med undersøkelsen har vært å finne ut hvordan foreldre benytter foreldrepengeordningen, blant annet om de benytter mulighetene for fleksibilitet og hva de legger vekt på når de deler perioden mellom seg.

Fedre benytter fedrekvoten

De fleste fedrene benytter sin rett til å ta ut fedrekvoten. Tre av fire fedre i undersøkelsen tok ut nøyaktig ti uker, som var lengden på fedrekvoten da undersøkelsen ble utført. Én av fem tok ut mer enn fedrekvoten og bare drøyt fem prosent tok mindre eller ingenting av kvoten.

Blant fedrene som ikke tok ut hele kvoten, er den vanligste begrunnelsen at det var praktisk vanskelig å være borte fra jobb.

Svarene når det gjelder uttak av fedrekvoten, ligner på resultatene fra en tilsvarende undersøkelse ni år tilbake. Også da tok rundt tre fjerdedeler av fedrene ut nøyaktig det som var lengden på fedrekvoten, og rundt én av fem tok mer.

Kvoten var imidlertid på seks uker den gang, mens den var på ti uker i 2016 og 2017. Det betyr en økning i antallet uker fedrene i snitt tok ut.

Normdannende kvote

En rimelig tolkning av resultatene i undersøkelsene, er at fedrekvoten er blitt normdannende for hvor lenge fedre skal ta permisjon, mener Nav.

«På den ene siden betyr dette at fedrekvoten virker etter hensikten; den får fedre til å ta permisjon. På den annen side kan den som norm også virke begrensende, det så vi da fedre reduserte uttaket umiddelbart da kvoten ble forkortet», skriver Nav i den nye rapporten.

Foreldrepenger utgjør opptil 6 G (folketrygdens grunnbeløp). Omkring halvparten av fedrene oppgir at de tjente over 6 G i 2017. Av disse oppga 65 prosent at arbeidsgiveren deres betalte det overskytende, slik at de ikke tapte penger på å være hjemme med barnet. Blant dem som tok ut mer enn fedrekvoten, som da var ti uker, fikk 73 prosent full lønn.

Flere velger 100 prosent foreldrepenger

Foreldrepengemottagere kan velge mellom 100 prosent lønn i 49 uker eller 80 prosent lønn i 59 uker. I Navs undersøkelse var det 69 prosent som hadde valgt 100 prosent dekning, og 31 prosent som hadde valgt 80 prosent dekning.

Noe av forklaringen på at flere kvinner tar ulønnet permisjon, kan være at det ofte vil lønne seg å ta 100 prosent foreldrepenger i 49 uker og ta ulønnet permisjon i ti uker, framfor å velge 80 prosent foreldrepenger i 59 uker, ifølge Nav.

Andelen foreldrepar som har valgt 100 prosent foreldrepenger har økt fra 29 prosent i 2008 til 69 prosent i 2017.

Mister rettigheter

Økningen i andelen mødre som tar ulønnet permisjon gjelder særlig de som velger 100 prosent foreldrepenger (32 prosent), men det er også blitt vanligere blant de som velger 80 prosent (23 prosent). Det kan tyde på at mange ønsker seg en lengre periode hjemme med barnet.

Ulempen med ulønnet permisjon er at man i permisjonsperioden mister retten til blant annet sykepenger. En langvarig sykdomsperiode kan dermed innebære en stor økonomisk belastning, påpeker Nav.

Mer likestilt med høy utdanning

Blant par der begge par har lang høyere utdanning og mor har høy inntekt hos mor, tar far lengre permisjon. Om foreldrene jobber i offentlig sektor eller mor jobber i offentlig forvaltning, undervisning, jordbruk/fiske eller finans har det også en positiv sammenheng med fars permisjonslengde.

Mors fødeland hadde også betydning. Om mor er født i Øst-Europa, Vest-Europa utenfor Norden eller Nord-Amerika/Australia tar far betydelig mindre permisjon sammenliknet med norsk-fødte. Om mor jobber på en kvinnedominert arbeidsplass og/eller i helse og omsorg eller varehandel hadde det også negativ sammenheng med fars permisjonslengde.