Arbeidsliv

HARDT RAMMET: Mange med innvandrerbakgrunn jobber i serveringsbransjen, som er hardt rammet av koronatiltakene.

Innvandrere hardest rammet av koronatiltakene

Innvandrere og barn av innvandrere ble hardere rammet av arbeidsledighet i koronaåret 2020 enn resten av befolkningen.

Publisert Sist oppdatert

Andelen som mistet jobben i 2020 var større blant personer med innvandrerbakgrunn enn i befolkningen ellers. Mye av dette skyldes at personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i næringene som ble mest rammet av koronatiltakene, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

SSB har sammenlignet sysselsettingen i fjerde kvartal 2019 med samme kvartal i 2020 for å kartlegge virkningen av koronatiltakene på arbeidslivet.

Mange arbeidstakere ble permittert eller oppsagt som følge av koronatiltakene som ble iverksatt i mars 2020. Flere av de permitterte kom tilbake i jobb sommeren og høsten 2020 og var igjen i jobb i fjerde kvartal 2020, men en viss andel av sto fortsatt uten jobb.

7,2 prosent av de som var i jobb ved utgangen av 2019, var ikke lenger i jobb mot slutten av 2020, viser SSBs tall.

Andelen som ikke var i jobb i 2020, var større blant dem med innvandrerbakgrunn enn i befolkningen for øvrig. Både blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre lå denne andelen på rundt 11 prosent, mot 6,3 prosent blant dem uten innvandrerbakgrunn.

Stor variasjon blant innvandrere

Blant innvandrere er det til dels store variasjoner i andelen uten jobb i 2020 når de inndeles etter hvor i verden de kommer fra.

Afrikanske innvandrere ligger høyest, med en andel på 14,4 prosent som var i jobb ved utgangen av 2019, men ikke i jobb i fjerde kvartal 2020. Også innvandrere fra EU-land i Øst-Europa og Asia har et høyt nivå ikke-sysselsatte, på henholdsvis 13 og 12,5 prosent mot slutten av 2020.

Innvandrere fra Norden og Vest-Europa ellers ligger et godt stykke under snittet for innvandrere, med henholdsvis 7,2 og 8,6 prosent ikke-sysselsatte.

Høyere ledighet med kort botid og blant unge

Det er innvandrerne med botid på under fire år i Norge som har den største andelen ikke-sysselsatte i 2020, på 17,5 prosent. I denne gruppen har innvandrere fra EØS-landene 16,3 prosent ikke-sysselsatte, mens innvandrere fra Afrika og Asia har 19,2 prosent uten arbeid.

Andelen ikke-sysselsatte i 2020 er klart høyest blant dem i 20-årsalderen i alle befolkningsgrupper. Det er i tråd med en av hovedtendensene i jobbnedgangen under koronakrisen der de under 25 år er blitt særlig rammet.

Dette påvirker spesielt norskfødte med innvandrerforeldre, ettersom hele 55 prosent av disse befinner seg i aldersgruppen 21-29 år.

Noen næringer har vært særlig rammet

Andelen som var i jobb mot slutten av 2019, men var ledige året etter, varierer mye fra bransje til bransje.

Serverings- og overnattingsvirksomhet er særlig hardt rammet. Om lag 20 prosent av dem som var i jobb mot slutten av 2019, sto uten jobb mot slutten av 2020 i disse næringene.

Også forretningsmessig tjenesteyting ble hardt rammet av koronatiltakene, med 14 prosent ikke-sysselsatte i fjerde kvartal 2020. I denne næringsgruppen inngår blant annet rengjøringsvirksomhet og utleie av arbeidskraft.

Mange innvandrere og barn av innvandrere jobber i næringene som har vært hardt rammet av koronakrisen.

Av alle sysselsatte innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i fjerde kvartal 2019 var henholdsvis 29 og 30,7 prosent sysselsatte i de mest koronautsatte næringene. Tilsvarende andel for befolkningen ellers var 13 prosent.

Blant innvandrere er sysselsetting innen forretningsmessig tjenesteyting og serveringsvirksomhet dominerende, mens sysselsetting innenfor detaljhandel er særlig utbredt blant norskfødte med innvandrerforeldre. Det henger sammen med den unge alderssammensetningen i denne gruppen, påpeker SSB.

Powered by Labrador CMS