– Kraftig undervurdering av potensialet til akademia

I Produktivitetskommisjonens rapport ble det blant annet etterlyst «grep som i langt større grad flytter ressurser fra lav til høy kvalitet i UH-sektoren». Mer konkurranse om forskningsmidlene er også ønskelig, i følge rapporten, som viser til at norsk forskning ligger på et middels internasjonalt nivå:

"Forskningssektoren framstår i stor grad som en skjermet næring. Årsaken kan dels ligge i svakhetene i Forskningsrådet nevnt ovenfor, dels i en relativt generøs grunnbevilgning, og generelt i at de ansatte mangler insentiver til å delta i konkurranse om forskningsmidler," heter det i rapporten.

• Les også: – Lag toppuniversiteter

Aaslestad er enig i at grep må tas i forskningssektoren, men kritiserer rapportens konklusjon:

– Kommisjonen gjør en kraftig undervurdering av potensialet til akademia. Vi har et mangfold av fagmiljøer som kan gi bidrag av høy kvalitet, men det forutsetter selvsagt at de satses ordentlig på og har stabil og god grunnfinansiering, sier Aaslestad.

Han mener likevel at rapporten kan være nyttig: "Forskerforbundet mener rapporten er et godt grunnlag for videre diskusjon, men at forslagene må veies opp mot andre viktige, motstridende mål når den etter hvert skal omsettes til praktisk politikk," heter det i pressemeldingen fra Forskerforbundet.

– En smalere forskningsinnsats kan sikkert øke produktiviteten i akademia, men det vil ikke øke kvaliteten og bidraget til omstilling. Det vil først og fremst gjøre det vanskeligere å dyrke fram flere fagmiljøer som leverer gode bidrag, sier Aaslestad.

Samtidig etterlyser flere universiteter, blant annet Høgskolen i Oslo og Akershus mer forskningsbasert undervisning. Rektor Curt Rice uttalte nylig at regjeringen prioriterer forskning over undervisning.