Spesialistene driver arbeidstakere uten utdanning mot lønnsstupet

Tirsdag morgen presenterte FINN «Jobbindeksen 2016», sin seneste rapport om det norske jobbmarkedet. På første rad og talelisten var blant andre kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, NHOs avdelingsdirektør for arbeidsliv og kompetanse, Kristina Jullum Hagen, HR Norges daglige leder Even Bolstad og HR-direktør i Microsoft Norge, Kristin Ruud.

Overskriftene var kjente: økt polarisering, mer midlertidighet og økt etterspørsel etter spesialisering preger, og vil fortsette å forme det norske arbeidslivet.

Som vanlig er det teknologi som representerer både synderen og symbolet på fremskritt.

– Når regnskapsførere blir erstattet med dataprogrammer vil mange ende opp i enklere og manuelle jobber. Den nysgjerrige og sultne vil ta steget videre, sier jobbanalytiker og produktdirektør i FINN jobb, Fredrik Schjold.

Kompetansemangel

I rapporten skrives det om «polariseringen i arbeidsmarkedet» og det «skrikende behovet for spesialister». Et arbeidsmarked med endrede krav til kompetanse premierer spesialistene, og driver arbeidstakere uten formell utdanning mot konkurranseutsatte lavlønnede yrker, ifølge FINN.

«Stillinger som krever lavere kompetanse får stadig flere søkere. De stillingene som krever høy kompetanse for ofte ikke nok søkere,» skriver Schjold i rapporten.

Han viser til tall hentet fra deres egen jobbtjeneste, som har opplevd eksplosiv vekst bare det siste året. Både antall utlyste stillinger og trafikken til stillingsannonsene på FINN.no har økt. I snitt benytter 1,7 millioner unike brukere seg av tjenesten i løpet av en måned.

«Klasseskille»

Tallene viser blant annet at flere og flere drives mot jobber som krever lav kompetanse, og betales tilsvarende dårlig. Det kan være så mange som 400 søkere på én butikkselger-stilling i hovedstadsområdet. Samtidig må arbeidsgivere i enkelte IKT-yrker som søker ny arbeidskraft i langt større grad være proaktiv for å i det hele tatt få søkere.

– De som mister jobben opplever at etterspørselen etter deres erfaring ikke lenger er like høy. Disse arbeidstakerne skyves nedover i «yrkeshierarkiet». Slik tynnes det tradisjonelle mellomsjiktet i arbeidslivet gradvis ut, sier Schjold, og understreker at det også er høy kompetanse å finne blant søkermassene til lavlønnsyrker:

– De som klarer å lande en butikkselgerjobb i Oslo nå, har konkurrert bort mange. De andre vinner nesten på walkover.

Han mener at spesialistene kommer til å rykke ytterligere fra i lønn, og at «en større klasse med lønnsmottakere med langt dårligere lønnsutvikling» dannes.

– Vi vet hva som kommer

Gruppen det knyttes mest bekymring til er den relativt stabile andelen av befolkningen som verken er i jobb eller har utdanning utover grunnskolen.

Skolens rolle er et av de viktigste virkemiddelet for å forhindre at denne gruppen forblir arbeidsløs og på «passiv trygd», sier Schjold.

– Regjeringen må legge til rette for å utdanne flere som kan konkurrere om de stillingene som krever høy kompetanse. Samtidig må vi sørge for at de som erstattes av maskiner blir gitt reelle og attraktive muligheter til å videreutvikle seg.

På første rad under offentliggjøringen av rapporten satt kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, som også deltok i en panelsamtale om temaet.

– Dette dreier seg ikke utelukkende om flere jobber i IKT-bransjen. Norske verft er blant de mest høyteknologiske i verden. Den nye kompetansen skal også inn i salg og service, for eksempel. Vi skal ikke bare ha flere på kontor i IKT, men integrering av kunnskap i bransjene våre, sier han.

På lik linje med FINN mener Isaksen at den pågående omstillingen langt fra er et løp i blinde. Tvert i mot, vet vi mye om hva som kommer, mener han.

– Det er sant at vi må rekruttere til jobben som ennå ikke finnes. Til en viss grad. Vi vet ikke om mange jobber som kommer. Men vi vet om mange også. Det er ikke en stor «x» hva vi kommer til å leve av om 50 år. Naturressurser. Olje og gass, kraft, industri. Hvordan kan de bruke teknologi for å være konkurransedyktige selv med høy lønn? Det er spørsmål vi må stille oss, mener kunnskapsministeren.

Noen løsninger er imidlertid mer nærliggende, og gjennomførbare, enn andre mener han. Blant annet er det norske Nav-systemet et godt grunnlag mener han.

– Sikkerhetsnettet vårt er utrolig viktig. Nav, for eksempel, er ikke bare til livsopphold. Muligheten til omskolering og kompetansebygging er der. Jeg vil rive ned barrieren mellom Nav-systemet og skolen, sier Røe Isaksen.