Arbeidsliv

Etter at helsefagarbeiderutdanningen ble innført, som en erstatning for hjelpepleier- og omsorgsarbeiderutdanningene i 2009, har det vært en stor vekst for denne gruppen, samtidig som antallet hjelpepleiere og omsorgsarbeidere har avtatt.

Stadig flere sysselsatte menn innen helse- og sosialfaglige yrker

Det er spesielt stor vekst blant mannlige barne- og ungdomsarbeidere og helsefagarbeidere.

Publisert Sist oppdatert

Fra 4. kvartal 2017 til 4. kvartal 2018 ble det 2,9 prosent flere sysselsatte menn med helse- og sosialfaglig utdanning. For kvinner var økningen 1,9 prosent, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.

Kvinner med en helse- og sosialfaglig utdanning utgjør stadig den største andelen av de sysselsatte i alderen 15–74 år, med 83,6 prosent i 4. kvartal 2018.

Blant de sysselsatte med helse- og sosialfaglig utdanning jobbet nær 8 av 10 i helse- og sosialtjenestene, og denne andelen har vært omtrent uendret de siste fire årene.

Den nest største næringen blant de med helse- og sosialfaglig utdanning er undervisning, der om lag 6 prosent jobbet i 4. kvartal 2018. I denne næringen skiller to utdanningsgrupper seg ut med nær 1 av 4 sysselsatt; barne- og ungdomsarbeidere og klinisk ernæringsfysiologer.

Én av fire sysselsatte er sykepleiere

Av de mer enn 425.000 sysselsatte med en helse- og sosialfaglig utdanning utgjør sykepleierne 25 prosent.

Dette er den absolutt største utdanningsgruppen blant de sysselsatte med en helse- og sosialfaglig utdanning, etterfulgt av:

  • Hjelpepleiere (12 prosent)

  • Barne- og ungdomsarbeidere (7 prosent)

  • Helsefagarbeidere (4 prosent)

Etter at helsefagarbeiderutdanningen ble innført, som en erstatning for hjelpepleier- og omsorgsarbeiderutdanningene i 2009, har det vært en stor vekst for denne gruppen, samtidig som antallet hjelpepleiere og omsorgsarbeidere har avtatt.

Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og helsefagarbeidere utgjør til sammen nesten 90.000 av de sysselsatte med en helse- og sosialfaglig utdanning.

Flere mannlige leger og tannleger med spesialitet

Kvinner dominerer de fleste utdanningsgrupper for helse- og sosialpersonell, men det er noen unntak. Menn utgjør over 67 prosent av gruppen ambulansearbeidere og nesten 62 prosent av personer med kiropraktorutdanning.

Det er også noen grupper der menn er veldig underrepresentert – i fire utdanningsgrupper finner man mindre enn 1 prosent menn:

  • Helsesekretær

  • Tannhelsesekretær

  • Jordmor

  • Helsesøster/helsesykepleier

Det er også noen skjevheter for leger og tannleger – blant leger med spesialitet utgjør menn 60 prosent og blant tannleger med spesialitet 59 prosent.

Hvis man derimot ser på leger og tannleger med og uten spesialitet sammen, er det relativt kjønnsbalansert; menn og kvinner utgjør henholdsvis 53 og 47 prosent av personer med legeutdanning, og 48 og 52 prosent av de med tannlegeutdanning. Menn er overrepresentert blant de med spesialistutdanning.

Flere jobber lengre

Siden 2015 har aldersgruppen 67 år og over hatt den største årlige veksten i antall sysselsatte i helse- og sosialtjenestene.

Fra 4. kvartal 2017 til samme kvartal året etter vokste denne gruppen med 7,8 prosent, men utgjør fortsatt bare 2,7 prosent av de sysselsatte i helse- og sosialtjenestene.

I helse- og sosialnæringene er det store forskjeller i andelen lønnstakere med avtale om heltid i hovedarbeidsforholdet for de ulike utdanningsgruppene. I 2018 var heltidsandelen størst for disse fire:

  • Psykolog (89,8 prosent)

  • Tannlege (84,3 prosent)

  • Radiograf (82,5 prosent)

  • Sosionom (80,3 prosent)

De laveste heltidsandelene i hovedarbeidsforholdet finner man her:

  • Hjelpepleier (29 prosent)

  • Helsefagarbeider (22,9 prosent)

  • Omsorgsarbeider (31,5 prosent)

  • Fotterapeut (32,1 prosent)

Andelen menn som jobber heltid, er større enn andelen kvinner som jobber heltid i alle utdanningsgrupper med unntak av leger med og uten spesialitet og apotekteknikere, der heltidsandelen er noe høyere for kvinner.

Powered by Labrador CMS