Arbeidsliv

Trude Tinnlund i LO vil ikke gi den borgerlige regjeringen æren for fremgangen i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet.

Stadig fremgang i kampen mot arbeidslivskriminaliteten

Anslag i en ny rapport viser at omfanget av arbeidslivskriminalitet ikke har økt de seneste årene, og at en nedgang kan være nært forestående. Skatteetaten berømmer regjeringens satsing på tverretatlig samarbeid, men LO mener mye gjenstår.

Publisert Sist oppdatert

Den borgerlige regjeringen har siden nyttår kunne melde om flere gode tall hva gjelder bekjempelsen av arbeidslivskriminalitet. Det har siden 2015 blitt opprettet syv sentre mot denne typen kriminalitet rundt om i landet, og flere tverretatlige samarbeid er formalisert. Resultatene har vært gode; flere titalls millioner kroner er inndratt og mange kriminelle er kastet ut av landet.

En ny rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse utarbeidet på oppdrag for Skatteetaten viser at omfanget i arbeidslivskriminaliteten heller ikke økte i perioden 2012 - 2015. Det gir håp om at en i årene som kommer endelig får se en samlet nedgang i arbeidslivskriminaliteten. Det ble likevel unndratt mellom 12 og 60 milliarder kroner som følge av arbeidslivskriminalitet i 2015, ifølge rapporten.

– Tallene viser at arbeidslivskriminalitet fortsatt er et stort samfunnsproblem. Men det er positivt å se at denne type kriminalitet ikke ser ut til å øke samlet sett. Det gir oss tro på at vi gjennom samarbeid, deling av informasjon med andre etater, kompetansebygging og veiledning, er inne på et spor som fungerer, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

Beregningen i rapporten stemmer overens med Skatteetatens egne analyser, som viser at de aller fleste virksomhetene i Norge betaler skatt og avgift som de skal.

– Vi ser også en nedgang i arbeidslivkriminalitet der vi har satt inn målrettede tiltak og ressurser, som for eksempel innen ferdigstillelse av bygg, sier Holte.

Ifølge Skatteetaten begikk likevel omtrent syv prosent skatte- og avgiftsmessig arbeidslivskriminalitet i 2015, og unndro anslagsvis 40 milliarder kroner som følge av dette.

Rydder vei for de seriøse

Også i år har de ulike aktørene i arbeidslivet inngått samarbeid og satt i gang målrettede tiltak for å få bukt med kriminaliteten. Så sent som i juni inngikk Skatteetaten et samarbeid med OBOS og Veidekke, der det skal utveksles informasjon som skal sørge for at de som får kontrakter til nye prosjekter oppfyller sine lovmessige plikter.

– OBOS ønsker å bidra aktivt i arbeidet mot svart arbeid på byggeplassene. Økt informasjonsutveksling er et viktig virkemiddel i dette arbeidet, sa konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i OBOS.

I Oslo har det rødgrønne styret også innført den såkalte «Oslomodellen», som innebærer landets strengeste krav til offentlige anskaffelser. Modellen inkluderer krav om bruk av fast ansatte, tarifflønn mellom oppdrag, faglærte håndverkere, et lærlings-minimum og begrenset antall ledd underleverandører.

– Skatteetaten samarbeider med store innkjøpere for å redusere de kriminelles muligheter og handlingsrom for å begå arbeidslivskriminalitet. Dette har vi nå sett positive resultater av, blant annet ved at useriøse aktører blir utestengt fra anbudskonkurranser, sier Holte.

Ikke nok

LO mener «ethvert tegn på fremgang er utrolig bra», sier organisasjonens talsperson for arbeidslivskriminalitet, Trude Tinnlund til Dagens Perspektiv. Hun er imidlertid forsiktig med å gi Solberg-regjeringen æren.

– Før vi kom på banen lå arbeidsministeren Eriksson i stabilt sideleie. Ingenting skjedde!

– I tillegg ligger det i sakens natur, med svart økonomi, at det er vanskelig å tallfeste hvor stort det er og hvilken vei det går. Dette er et anslag.

Men «bare det at dette er på den politiske agendaen er et utrolig bra fremskritt,» mener hun.

– Vi ser at det vedtas ulike strategier lokalt for å bekjempe arbeidslivskriminalitet i offentlige anskaffelser, det er bra.

LO-sekretæren understreker at regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet først kom på plass etter press fra LO.

– Vi påpekte at dette ikke bare handler om sosial dumping og lønnsforhold, men det handler rett og slett om kriminalitet og skatteunndragelse som undergraver velferdsstaten vår.

Hun er likevel glad for at en del tiltak ser ut til å virke, og berømmer mange store selskaper som ønsker å være seriøse for deres selvstendige initiativ. I samarbeid med skatteetaten har det gitt resultater, mener hun.

Men ting vært gjort langt bedre fra myndighetenes side.

– Vi hadde gjerne sett at det kom enda mer av det som fungerer, raskere. Og så må vi rydde unna det med taushetsproblematikken. Vi har fått syv sentre som er samlokalisert, men når etatene ikke kan dele all informasjon med hverandre, så er det åpenbart hindringer som ligger i veien for at dette skal være så effektivt som mulig.

I tillegg tror hun mange av de useriøse aktørene som nå presses ut av det offentlige markedet, ikke forsvinner, men bare flytter seg til det private.

– Her er det ingen kontroll. Myndighetene har fortsatt en lang vei å gå.

Men det er tross alt under borgerlig styre at vi nå ser fremgang?

– LO er en stor samfunnsaktør. Vi vil påvirke enhver regjering uansett farge fordi det er viktig for våre medlemmer og for velferdssamfunnet. Strategien til sittende regjering kom etter press fra LO. Vi vet at en Arbeiderparti-ledet regjering i større grad vil følge opp arbeidslivspolitikken og kampen mot a-krim til det beste for arbeiderne, blant annet ved å bruke det økonomiske handlingsrommet til noe annet enn skattekutt til de som har mest fra før, sier Tinnlund i valgkamphumør.

Powered by Labrador CMS