Annonse
Arbeidsliv
Utbrenthet rammer de mest engasjerte
De som fordyper seg mest, har gjerne vanskeligst for å se behovet for pauser.
Annonse
Mellom 2010 og 2017 har det vært en 600 prosent økning i antall sykemeldinger som er relatert til stress og utbrenthet, ifølge tall fra svenske Försäkringskassan.
Det er mange veier som leder til utbrenthet og utmattelse.
Forskere ved OsloMet og Handelshøyskolen BI har i en ny studie sett på om jobbengasjement bare er positivt, eller om det faktisk kan bli for mye av det gode slik at det tipper over i utbrenthet.
De gjennomførte studien med to spørreundersøkelser blant over 1000 ingeniører og teknologer.
– Det er ikke en klok strategi alltid å gi flere oppgaver til de kjempeengasjerte. Ja, de leverer sikkert, men det kan ha en dyr pris etter hvert hvis det blir for mye, sier organisasjonsforsker Christina Nerstad ved OsloMet, som er en av forskerne bak studien.
Hun gir et varsko til ledere:
– De høyt engasjerte medarbeiderne fordyper seg ofte veldig i arbeidet sitt og klarer kanskje ikke å se at nå er det viktig å roe ned.
Selvpålagt krav
Tidligere forskning finner for eksempel at de som blir utbrent, jobber mer overtid enn andre.
Det kan også skyldes et selvpålagt krav fra medarbeideren. Siden de er så entusiastiske i forbindelse med jobben sin, oppsøker de ekstra oppgaver.
Et resultat av dette kan være at de leverer mer enn det som er forventet, noe lederen anser som positivt.
Likevel kan det føre til en negativ spiral der lederne spør medarbeiderne om å ta på seg enda flere oppgaver, som videre kan bidra til utmattelse, ifølge Nerstad.
– Alle har en grense, og det handler om å ivareta også de som er engasjerte. Det er positivt at de er så engasjerte og brenner for jobben sin, men det må ikke være slik at de brenner ut.
Den nye folkesyken
Den svenske forfatteren og HR-profilen Linus Jonkmann opplevde selv at kroppen en dag plutselig sa stopp.
Han var en av foredragsholderne på HR Norges årlige konferanse om sykefravær og arbeidsmiljø forrige uke.
– Det er den siste gruppen som står i fare for å bli utbrente, forklarer Jonkmann.
Annonse
Det går på personligheten
Femfaktormodellen for personlighetstrekk (ofte referert til som The Big Five) er en psykologisk teori som antar at individers personlighet kan forstås og beskrives ved hjelp av fem overordnete oppsummerende dimensjoner.
De fem trekkene er: åpenhet, planmessighet, ekstroversjon, medmenneskelighet og nevrotisisme.
Jonkmann forklarer at dersom du skårer høyt på planmessighet og nevrotisisme, er sjansen for å bli utbrent høy.
Dette er mennesker som er ansvarsfulle, målorienterte og nervøse.
– Det samme gjelder for Type A mennesker, sier Jonkmann.
Type A-personligheter er ofte karakterisert med sterkt konkurranseinstinkt og utålmodighet.
Blir stresset av forandring
Jonkmann mener mennesker i dag har mistet refleksjonstiden som har blitt erstattet med smarttelefonen.
– Vi reagerer mye, men reflekterer lite. Vi sammenligner hele tiden livene våre med andres perfekte øyeblikk som blir delt på sosiale medier. Vi er ambisiøse i alle rollene vi har i livet. Det å være stille oppfattes som noe negativt, sier han.
Arbeidslivet spiller også en stor rolle når det gjelder stressnivået til folk flest. I dag har mange arbeidstakere en enorm valgfrihet i deres jobbhverdag.
De kan velge hvilke oppgaver de skal gjennomføre, hvor de skal løses og når.
– Problemet er at vi føler ansvar overfor hvert valg vi tar noe som igjen føler til stress. Det vil si at den enorme valgfriheten vi har fører til mer stress.
Han viser til tall fra Sverige som viser at prosentandelen «engasjerte medarbeidere» har variert mellom 17 og 19 prosent de siste fem årene.
Dette til tross for at flere arbeidsplasser har innført fleksibilitet, har en flat struktur, smidige arbeidsmetoder og bordtennisbord.
– Arbeidsgivere har tydeligvis ikke funnet oppskriften på hvordan de skal øke engasjementet til medarbeiderne. Det eneste som har økt er stressnivået.
Han påpeker at det er viktig å huske på at stress ikke er det samme for alle.
Dårlig relasjon til sjefen
Sunne relasjoner kan fungere som en støtdemper for å unngå å bli utbrent. På arbeidsplassen vil det si å vise omtanke for hverandre.
Jonkmann forklarer at det verste man kan oppleve dersom man holder på å bli utbrent, er at man har en dårlig relasjon til sjefen.
– Mennesker krasjer først når de tar en pause og kan puste ut. For mennesker som har opplevd å bli utbrent handler det ikke om å komme tilbake til noe slik det var før, man må komme tilbake nytt. Dette gjelder særlig arbeidssituasjonen, forklarer han.
Annonse
Dopaminfaste
Selv om det er mye fokus på å pleie nære relasjoner og være sosial, mener Jonkmann at mennesker har et iboende behov for å se innover og lukke dører.
– Naturen er avstressende og jeg anbefaler langsomme turer i naturen. Det er den beste medisinen mot utbrenthet. Finn ut hva som tar og gir energi i livet ditt.
Bare fordi vi har muligheten til å gjøre noe, betyr ikke nødvendigvis at vi må gjøre noe.
– Vær lojal mot deg selv og sett grenser. Still deg selv spørsmålet: Hva gjør du når du ikke trenger å gjøre noe?
Svensken har også kjent på det å måtte ta på en rolle eller maske i en jobbsituasjon. Dette kan også føre til utbrenthet.
Han anbefaler arbeidstakere til å velg en rolle i arbeidslivet hvor de i hvertfall kan være deg selv i 50 prosent eller mer av tiden.
Detox
– Alle burde teste ut dopaminfaste – det vil si å ikke fylle hver time i livet med en aktivitet. Praktiser heller mindfullness og refleksjon. Finn det som lader batteriene dine. For meg har det vært tegning.
Han er også skeptisk til praksisen hvor vi kun hyller mennesker når de er på topp i livet.
– Vi må akseptere at alle opplever svingninger i livet og ikke alltid er på topp.
Mykt lederskap
Ledere kan forebygge utbrenthet hos sine ansatte ved å praktisere mykt lederskap, mener Jonkmann.
Det vil si å gi de ansatte fleksibel arbeidstid når de befinner seg i utfordrende livssituasjoner.
– Ta deg også en prat med de ansatte om hvordan de har det på maks 20 minutter i uken.
Dersom en ansatt er sykemeldt på grunn av utbrenthet, mener Jonkmann at arbeidsgiver kun burde kommunisere med vedkommende på den ansattes initiativ.
– Hvis kommunikasjon ikke skjer på den ansettes premisser, kan all kommunikasjon fra jobben oppleves som noe negativt.
Han er lei av at samfunnet generelt glorifiserer de som alltid er opptatte. Det er det idealet vi er opplært til å etterstrebe.
– Organisasjonen må endre det som var med på å skape problemet for den som ble utbrent og legge til rette for den enkelte, sier han.
Annonse
Klare forventninger
Organisasjonsforsker Christina Nerstad ved OsloMet understreker at god balanse mellom jobb og fritid er viktig.
– Det bør ikke oppfordres til at folk skal ta med seg masse jobb hjem og være logget på til alle døgnets tider.
Og her tenker hun at kommunikasjon er viktig fra leders side om dette med overtidsarbeid og hva som egentlig forventes.
-
LES OGSÅ: Utbrent av over-ansvarlighet
– Dette betyr ikke at jobbengasjement ikke er bra. Det denne studien belyser er at det for noen kan tippe over slik at de til slutt opplever symptomer på utbrenthet.
Kjennetegn på utbrenthet kan være at medarbeideren virker utmattet og irritabel og trekker seg tilbake fra arbeidsoppgaver, kollegaer og kunder.
– Enkelte kan bli sykemeldt lenge på grunn av utbrenthet. Det er derfor viktig at ledelsen er klar over hvem som er veldig engasjerte og hva de pålegger dem av arbeid.
Skap et mestringsklima
Tidligere har Nerstad forsket på to forskjellige motivasjonsklimaer på arbeidsplassene – mestringsklima og rivaliseringsklima.
I et rivaliseringsklima defineres suksess på grunnlag av å sammenligne seg med andre. Rivaliseringsklima motiverer til rivalisering mellom kollegaene om å være den beste.
Suksess i et mestringsklima derimot, kjennetegnes ved å mestre oppgaver og utvikle seg, og om å samarbeide med andre.
Et mestringsklima gir medarbeiderne mer rom for selvbestemmelse og støtte fra ledere og kollegaer. Det reduserer risikoen for å bli utbrent blant de mest engasjerte medarbeiderne.
