Hun må lære av Fremskritts­partiet

Et gammelt politisk jungelord sier at «der to Venstre-folk møtes, blir det helst splittelse».

Så når partileder Trine Skei Grande nå har ledet partiet sitt inn i regjering med Fremskrittspartiet for aller første gang i Venstres lange partihistorie, legger hun både sitt eget hode og hele partisjela til Venstre på blokken. Skei Grande spiller høyt. For å unngå den sedvanlige Venstre-splittelsen må hun drive politisk balansekunst på høyt nivå. Det er kanskje derfor hun valgte å bli kulturminister.

Eksperter og venstrekjennere Ukeavisen Ledelse har snakket med, mener Skei Grande i løpet av kort tid må kunne innkassere tydelige politiske seire på typiske og tydelige Venstre-saker. Det verste som kan skje er at Venstre blir en ubetydelig lillesøster i trepartiregjeringen som hele tiden må spise kamelkjøtt og godta kompromisser. Her har Venstre mye å lære av Fremskrittspartiet, mener våre eksperter.

Kilder internt i partiet viser til at Venstre må spille på den politikken som de andre partiene ikke har, for å unngå forvitringsdøden som minstemann i regjeringsposisjon. I utgangspunktet burde det ikke være så vanskelig. Mens Venstres partiprogram er på 155 sider, er FrPs på 90. Skei Grande & co har med andre ord nok av politikk å plukke fra. Venstres mulighet ligger i å finne frem til sakene det ikke er flertall for på Stortinget og som de andre regjeringspartiene ikke har som sin hovedprioritet.

Agnar Kaarbø er skribent og tidligere journalist, og kommer om noen uker med boka «Politisk Lederskap». Han er klar på hva Trine Skei Grandes største utfordring er: hun må markere at det var verdt å bli en del av Solberg-regjeringen, i motsetning til å være en del av den flytende opposisjonen.

– For å gjøre det må Venstre oppnå klare resultater som partiet kan vise til og si at «dette fikk vi til fordi vi gikk inn i regjering», sier han.

Før valget oppga 39 prosent av Venstres velgere at miljø og klima var den viktigste saken, ifølge Kaarbø. 38 prosent svarte skole og utdanning, mens 30 prosent svarte økonomi og sysselsetting.

– Det ligger til rette for at Venstre kan oppnå noe på miljø- og klima. De har fått klima- og miljøministeren, og her kan partiet markere seg her, til tross for en spenning med de andre partiene, mener Kaarbø.

Venstrefolk peker på at de blå-blå har vært svake på kulturpolitikk og miljø og at der her burde være rom for Venstre til å vise seg frem. Pelsdyrforbudet er også en viktig symbolsak hvor det ligger inne gjennomslag i regjeringserklæringen.

Om partiet må passe seg for ulven er litt mer uklart. Mens Venstre vil verne ulvene, er flertallet på Stortinget nå for felling. Skulle saken blusse opp igjen, noe den helt sikkert vil på et tidspunkt, er oppfatningen internt i partiet at håndteringen vil bli enda vanskeligere enn den var for Vidar Helgesen. Skulle partiet gå på et nederlag her, er det ikke sikkert det er så dumt. Faktisk kan det tenkes at det vil gi partiet nye velgere, siden et flertall av befolkningen er mot storstilt ulvefelling.

Agnar Kaarbø påpeker at Venstre har skaffet seg skaffet seg to statsråder innenfor saksfelt som er viktig for partiet: Ola Elvestuen som klima- og miljøminister og Iselin Nybø som forsknings- og høyere utdanningsminister. Det kan gi effekt og positiv oppmerksomhet, mener han.

Et annet tema som er viktig for partiet er integrering. Nok en gang er dette feltet flyttet til et nytt departement, denne gangen Kunnskapsdepartementet, for å forsøke å koble integrering til skole.

– Det kan også gi en viss effekt for Venstre. Men det er Høyre som har integreringsministeren. Dessuten er ikke integrering noen viktig sak for velgerne, det er det innvandring som er, og her er det mange andre partier som roper høyere.