Mens cellekontorene dør, blomstrer kontorkollektivene

Nok en gang har det kommet ny forskning som sier at det åpne kontorlandskapet fører til all verdens plager. Trivsel og tilfredshet er fortsatt ikke bestevenner med de åpne landskapene, men en annen utfordrer dukker opp.

Åpne kontorlokaler skilter ofte med at de fungerer som yngleplasser for samspill og lettvint kommunikasjon. Den nye studien, som er gjennomført av Tobias Otterbring og fire kolleger ved Universitetet i Aarhus, viser imidlertid at personer i åpne kontorlokaler opplevde det som vanskeligere å kommunisere og samarbeide med kollegene sine, sammenlignet med personer med cellekontor eller delte kontor.

• LES OGSÅ Rømte fra kontoret

Åpne kontorlokaler ser altså ut til å være negativt forbundet med både trivsel, tilfredshet og kommunikasjonsmuligheter.

– I stedet for å bare se på hvor kostnadseffektivt og fleksibelt et åpent kontor kan være, bør virksomheter ta innover seg disse sammenhengene. Kronene spart på et mindre, men arealeffektivt kontor kan fort bli overskygget av redusert trivsel og tilfredshet blant de ansatte, som igjen kan føre til stress og sykefravær, skriver Otterbring og kollegene i forskningsartikkelen som er publisert i Scandinavian Journal of Work, Environment and Health.

Flykter til kontorfellesskapene

Studien føyer seg inn i rekken av forskningsmessige bevis på at kontorlandskapet ikke greier å være hva det prøver å være. Likevel snurper selskapene igjen pengesekken på arealposten slik at den viktigste og dyreste ressursen – de ansatte – må sette på seg hodetelefoner for å finne konsentrasjonen.

• LES OGSÅ Det ukonsentrerte kontorlandskapet

Hvis dette ikke fungerer for deg, hva er da alternativet? For noen kan det være en plass i et kontorfellesskap – en bransje i sterk vekst.

En av de store tilbyderne av kontorhoteller er Regus. De holder til ved 15 lokasjoner i Norge, i Oslo, Bergen og Stavanger, og stedene inneholder både cellekontor, åpne landskaper og møterom, for å nevne noe. De har merket av dette er noe folk er interesserte i.

– Vi har hatt en vekst på 200 prosent på to år, og en økning på 500 utleide kontorplasser bare i fjor. Det er 10.000 kvadratmeter i tradisjonelle kontor, hvis man tar utgangspunkt i at hver person trenger 20-25 kvadratmeter. Hos oss tilsvarer det derimot rundt 3.000 kvadratmeter. Folk bruker mindre areal, deler fellesfasiliteter, men kan likevel ha sitt eget cellekontor hvis de vil ha det. Viktigst av alt: de kan velge, og folk liker å velge, enkelt og greit, sier Thomas Weeden, Norgesleder for International Workplace Group, som blant annet eier Regus.

• LES OGSÅ – Kontorkollektiver kan være løsningen på et økende ensomhetsproblem

– Ler av diskusjonen

Weeden forteller at han ikke forstår seg helt på den evigvarende diskusjonen om cellekontor eller åpent landskap.

– For oss er diskusjonen mellom åpent og cellekontor ikke så relevant. Vi ser mye mer på hvordan mennesker jobber. Så lenge det er PC som er verktøyet ditt, så er du geografisk uavhengig. Undersøkelsene våre på global basis viser at halvparten av arbeidstakere er ute av kontoret 53 prosent av uka. Da er det klart at fleksibilitet er viktig.

I en undersøkelse oppga 78 prosent av Regus sine kunder at de er mer produktive dersom arbeidsgiveren deres legger til rette for fleksibilitet i arbeidssted.

– Jeg tror ikke det handler om cellekontor versus åpent landskap. Kontoret må være tilpasset arbeidet og personene som skal gjøre arbeidet. Da er individuelle løsninger best. Hos oss har vi tre like kontorer vegg i vegg. På det ene sitter det én person, på det andre sitter det to og på det tredje sitter det tre stykker, og alle er like fornøyde, sier Weeden.

– Jeg ler derfor litt av diskusjonen om Regjeringskvartalet. De snakker om kvadratmeter per ansatt og påvirkningen på bybildet. Det de ikke snakker om er hvordan folk skal jobbe i år, om fem år, om ti år, og hvordan de skal tilpasse seg framtiden.

• LES MER Statens retningslinjer går imot kontorforskningen

Bra for småbedrifter

– Det er flere og flere som vil jobbe på den måten vi tilbyr. Det handler om valgmuligheter. Dessuten er det fleksibelt og kostnadseffektivt for bedriften. Hva om du som arbeidsgiver i stedet for å være så fastlåst på vanlige kontor heller sier «Vi har fem kontorlokasjoner. Du kan jobbe på hvilken av dem du vil, men vi vi forventer at du er inne på avdelingsmøte på den og den lokasjonen på mandager». Det er attraktivt. De ansatte kan jobbe der det passer dem den aktuelle dagen, sier Weeden.

Han tror også at skillet mellom hvordan folk jobber i dag og hvordan folk egentlig vil jobbe er mye større enn man tror. Fulldigitale generasjoner kommer inn i arbeidslivet, og ikke minst mangler det gode muligheter for små bedrifter.

– I Norge har åtte av ti bedrifter fire eller mindre ansatte, og 90 prosent av Oslobedrifter har ti eller færre ansatte. Norge er altså fullt av én-, to- og tremannsbedrifter som eiendomsbransjen ikke har lagd noen løsninger for. Vi tilbyr løsninger for disse, med en skalerbarhet hvis de vokser eller blir mindre.

• LES MER Kontorfellesskap tar over byene