Går du på tomgang?

Noen har begynt sommerferien, andre teller ned. Endelig er det ferietid. Tid for å senke skuldrene og nyte lange, lyse sommerdager, kvelder og netter. Det er tid for å parkere jobbstress og mas, og bare være.

• LES OGSÅ: – Mindre stresset etter ferien

Og når det har gått noen dager, kan det kanskje også by seg en anledning til å tenke igjennom hvordan du egentlig har det de andre dagene i årene. De dagene du ikke har ferie. Føler du ofte på at du er stresset? Går det så langt at du føler at du går på tomgang?

Vellykket, men tom

Michael Watkins, professor handelshøyskolen IMD i Sveits, og coachen Nicholas Janni skrev for en tid tilbake her i avisen om ledere som går på tomgang. De brukte begrepet «emosjonelt underskudd», og fortalte om en leder som lyktes i jobben, men som likevel opplevde at det var umulig å flykte fra følelser preget av tomhet, isolasjon og ensomhet. «Mange av direktørene vi arbeider med balanserer på kanten av tomhet, selv når de når nye høyder i karrieren», skrev de.

Kan stress over tid føre oss inn i den typen følelser? Vi spør Carina Carl, arbeidspsykolog og forfatter av bøkene «Tenk enkelt. Få mer av det som betyr mest» og «Hverdagspsyk. Hvorfor har jeg det sånn? Hjelp til å stå i motgang». Hun jobber til daglig med mennesker med lettere psykiske lidelser, og med stressrelatert problematikk; også i organisasjoner. Psykologen bekrefter at det er en sammenheng mellom stress og tomhetsfølelse, og kobler det til vår sårbarhet for overbelastning.

– Vi lever i et samfunn hvor vi er velsignet med en ekstrem tilgjengelighet. Vi kan jobbe overalt, når som helst. Det gir oss fleksibilitet, men baksiden av medaljen er at vi aldri får de naturlige pausene. Vi får ikke de naturlige anledningene til å hente oss inn igjen, med mindre vi tar dem, sier Carl.

Mens intervjuet pågår, er hun ute og går i skogen. Vi snakker på telefon. Skrittene hennes mot bakken kan høres i bakgrunnen.

– Nå har jeg akkurat hatt en samtale på kontoret. Når jeg nå er ute og går, er det min måte å søke ro på. Jeg henter meg inn, får klarhet i hodet.

Blir kyniske

Stress over tid kan føre til en overbelastning som kan komme til utrykk på ymse vis. Yteevnen kan falle. Den kognitive kapasiteten vår, vår evne til å tenke å resonnere og lære, kan bli dårligere. Det kan bli vanskeligere å ta beslutninger, tenke klart og ta inn ny informasjon. Alt vi bruker hodet til, kan få seg en knekk.

– Vi kan også bli overbelastet emosjonelt, sier Carl, og viser til at noen reagerer med å bli mer kyniske og mindre empatiske.

– Dette kan komme som en reaksjon på at det over tid har vært for mye å håndtere. De har ikke overskudd verken til å sette seg inn i andres situasjon eller til å ta hensyn til følelsene til medarbeiderne sine.

– Hvordan oppstår det hos de ledere du snakker med?

– Det kan eksempelvis komme når ledere får vanskelige saker som er knyttet til medarbeidere på toppen av de oppgavene de har fra før.

– Hvordan beskriver de det?

– Flere forteller at de opplever at de har forandret seg til å bli en de ikke ønsker å være. De klarer ikke å sette seg inn i andres situasjon, de reagerer oftere enn før med irritasjon, sinne og frustrasjon.

Energipåfyll

Stress i passe doser kan gi energi og gjøre oss mer skjerpet. Men blir det for mye, eller belastningen blir for stor over for lang tid, blir det negativt. Det gjelder å hente seg inn igjen før det tipper.

– Det snur fort. Det skal ikke så mye til før vi henter oss inn, sier Carina Carl, som er opptatt av å normalisere psykiske tilstander som kan tilskrives det å være menneske.

– Vi er bygget for overlevelse og tåler mye, og en del blir mest stresset over frykten for stresset. De tenker: Dette tåler jeg ikke. Men vi tåler mye. Det som skjer, er imidlertid at kroppen vår reagerer som om det er livet om å gjøre når det bare handler om en full mailboks …

Høyt tempo, individualisering og alt fokuset på prestasjoner kan gjøre det vanskelig å få til det psykologen omtaler som en bærekraftig livsførsel på jobb og privat; en balanse mellom aktiviteter som gir og tar energi.

Hvilke justeringer trenger du å gjøre for å leve i tråd med verdiene dine?

– Vi har en tendens til å putte mer inn i kalenderen enn vi har overskudd til og glede av, sier Carl.

– Når er det på tide å ta tak i dette? Hva er faresignalene?

– Du bør gjøre noe med det hvis du ikke har det bra. Det kan komme til uttrykk på mange måter, for eksempel gjennom nedsatt stemningsleie, lav energi eller kognitiv svikt. Du kan begynne å gjøre feil, glemme mye, bli irritabel og sint. Kanskje tar du ting mer personlig enn før, og gråter lettere enn før.

Overskudd til å nyte

Hvis du er stresset og tom, er ferien ekstra kjærkommen, men skal vi tro psykologen, er det også fare for kræsjlanding.

– Når det har vært veldig mye, risikerer at du ikke klarer å nyte ferien. Du bruker den kun til å hente deg inn igjen, og kommer kanskje akkurat i rute før du skal tilbake til jobb igjen.

– Men sommerferien er vel en mulighet til å hente seg inn igjen?

– Ja, i ferien kan man tanke opp, og vanligvis skal det ikke så mye til. Men istedenfor å tenke at bare ferien eller helga kommer, så skal jeg hente meg inn, så er det mer konstruktivt å leve mer bærekraftig i hverdagene. Tenk deg om: Hva skal til for at du har det bra i hverdagen? Hvilke små justeringer skal til for at du får litt mer overskudd til å nyte livet?

Ifølge psykologen kan små justeringer utgjøre en avgjørende forskjell; som å bruke transport-etapper til å gjøre ingenting, puste og roe ned.

Ferien er videre en anledning til å tenke igjennom prioriteringer. Det er verre å ta tak i den slags når du er som mest stresset. Når vi stresser tror vi gjerne at alt er viktig.

Det som betyr mest

– Hva er dine ferieråd til dem som før ferien føler på stresset?

– Stopp opp og reflekter over det siste halvåret. Hvordan har du det? Hva har vært det fineste, mest berikende og verdifulle for deg? Har du fått nok av det som betyr mest for deg inn i hverdagene dine? Hva identifiserer du som det mest berikende, verdifulle? Og – hvilke justeringer trenger du å gjøre for å leve i tråd med verdiene dine?

Carina Carl anbefaler å tenke enkelt. Kanskje er det én justering du kan gjøre først? Hun smetter også inn noen velkjente råd om syv-åtte timers søvn hver natt, og det å bruke kroppen – det er bra også for hodet.

– Det kan også være en god investering å gjøre ingenting. Bruke ti-femten minutter hver dag på å bruke pusten, kanskje bare se ut av vinduet. En lett form for meditasjon hvor du bare øver deg på å være.

Tar du slik tips med deg inn i hverdagen etter ferien, kan det bidra til at du blir flinkere til å ta gode valg for deg selv. Det er først og fremst der, og ikke i feriene, du lever livet ditt, minner psykologen om.

Prioriteringens ABC

– Ser du mye stress ute i organisasjonene?

– Det er ekstremt utbredt, og resultatet er at folk blir ineffektive og mistrives, sier Carina Carl, som oppfordrer folk til å prioritere tøffere når de kommer tilbake på jobb etter ferien.

– Ta tilbake det som er det viktigste – både i jobben og livet. Gjør mer av det som gir deg mest. Da er sannsynligheten for å bli rammet av utmattelse og stress mye mindre.