Superbyråkraten

I samme øyeblikk som Hans Christian Holte «banker på» den digitale døra på dataskjermen til avtalt tid, tikker en nyhetsmelding inn på mobilen: Etter to korte dager har mer enn 10.000 har søkt om støtte via den nye portalen for regjeringens kompensasjonsordning.

I løpet av tre korte uker har Skatteetaten, Digitaliseringsdirektoratet, Finans Norge, DnB og Bits fått på plass ordningen – både den teknologiske løsningen og det formelle regelverket. Det er nærmest uhørt raskt.

– Antall søknader om kompensasjon tikker inn, ja, sier skattedirektør Holte, som kan fortelle om et «stort prosjekt av de sjeldne».

– Det er ikke vanlig at ting går så fort. Her har alle involverte vært tett på. Og vi har hatt veldig korte linjer når ting skal avklares, forteller han.

Blant annet hadde man daglige styringsgruppemøter med de andre aktørene i prosjektet. Skattedirektøren styrte den gruppa, sammen med Idar Kreutzer fra Finans Norge. Finansdepartementet var også veldig tett på. Det har ifølge Holte vært en stor fordel å ha gjennomført mange større IKT-prosjekter tidligere. Like vel er det ikke alle sider av dette prosjektet som frister til gjentakelse.

– Å utvikle teknisk løsning samtidig som man jobber med kravspesifikasjon i form av forskrift parallelt, er krevende og ikke noe jeg vil anbefale til vanlig, sier han nøkternt.

Automatisk behandling

– Det kom inn over 10.000 søknader bare i løpet av de første par, tre dagene. Jeg husker fra den gamle selvangivelsens tid, da var fratrekk for «GSG» en klassiker, «Går det, så går det». Hvordan skal dere klare å kontrollere at de som virkelig trenger penger, får det?

– Det er ikke bare å dele ut penger her. Ordningen skal være lett å bruke, men vanskelig å misbruke, påpeker Holte.

Systemet har ifølge ham flere «innebygde» kontrollmekanismer. Alle søknadene skal innom flere registre med automatisk kryssesjekking.

Av de som har søkt hittil, har over halvparten har til nå fått godkjent søknadene sine. En andel er tatt ut til manuell behandling og en del bedrifter har fått avslag på søknadene sine.

Hvis du ikke blir innvilget kompensasjon automatisk, kan det skje tre ting, forklarer Holte:

Du kan få et automatisk nei fordi du ikke tilfredsstiller kravene til støtte. For eksempel ser man at mange som søker ikke har stort nok bortfall av omsetningen. Eller er det beløpet man har krav på mindre enn minimumsgrensen på 5000 kroner. Begge deler gir automatisk «nei» til svar på søknaden.

Det er også søknader som automatikken ikke klarer å avgjøre. Disse tas ut til videre, manuell kontroll før saken avgjøres.

Dessuten må man krysse av for at opplysningene er gitt «på ære og samvittighet».

– Alle som får kompensasjon må kunne dokumenter og rapportere behovet i ettertid. Det vil gjennomføres ganske betydelige kontroller, og misbruk kan føre til sanksjoner, advarer skattedirektøren.

Blir du «tatt», kan du bli pålagt å betale et straffebeløp på mellom 30 og 60 prosent av det beløpet man har søkt om. Og de mest alvorlige sakene, der hensikten åpenbart har vært svindel, blir sendt over til politiet for etterforskning og straffeforfølgelse.

Litt mildere i klypa

Korona-krisen traff Skatteetaten midt i den mest hektiske perioden i året for – samtidig med utsendelsen av skattemeldingen til millioner av nordmenn.

– Jeg er veldig fornøyd med at vi fikk ut, og nå er i ferd med å få inn igjen, skattemelding til alle midt oppe i korona. Vi hadde hundrevis av folk sittende på hjemmekontor, og i tillegg hadde rundt tre millioner nordmenn fått en helt ny og enda enklere versjon av skattemeldingen. Det gikk veldig bra. Jeg tror faktisk den nye skattemeldingen gjorde behovet for veiledning mindre og dermed bidro til å redusere trykket på etaten, sier Hans Christian Holte.

Som de fleste andre virksomheter har koronaviruset også tvunget Skatteetaten til å tenke, handle og jobbe annerledes. Krisen har ført til at etaten har lempet på enkelte av sine krav, frister og sanksjoner. De er blitt noen mindre harde i klypa. Dette er skjedd både på eget initiativ og på oppfordring fra regjeringen, framhever Holte.

– Lempinger på bruk av tvangsmulkter og utsettelse av innleveringsfrister er blant flere tiltak vi har gjort for å lette på trykket for næringslivet. Så har det i en periode naturlig nok vært mindre utegående kontroll enn det vanligvis er, men nå tar det seg opp igjen, forteller han.

Nok å ta tak i for skattedirektør

– Du skal snart skifte jobb. Noen råd på veien til den som etter hvert skal avløse deg i Skatteetaten?

– Jeg forlater en virksomhet som er forholdsvis ny-omorganisert. Etaten har fortsatt en vei å gå for å få ut effektene i den nye organisasjonen. – Blant annet mener jeg det er viktig at man blir enda raskere og enda mer fleksibel på å flytte oppmerksomhet og ressurser mellom risikoområder, sier Hans Christian Holte.

Dessuten er det mye arbeid som ligger på det internasjonale området, påpeker han. Holte har de siste årene vært leder for «Forum on Tax Administration» (FTA), OECDs internasjonale nettverket for mer enn skattedirektører. Der jobbes det med å etablere gode, felles skatteregler som er tilpasset den nye, globale økonomien. Som kjent er det et problem at mange land går glipp av enorme skatteinntekter fra virksomheter som «gjemmer bort» penger i skatteparadiser. Dessuten skaper den digitale plattformøkonomien store utfordringer for skattemyndighetene i alle land.

– Det er svært viktig å få implementert en god skattlegging av en økonomi som blir stadig mer digital og global, sier Holte.

Han trekker også fram en tredje oppgave hans etterfølger vil måtte bryne seg på: Som følge av regjeringens reformarbeid skal Skatteetaten nå innlemme 1200 skatteoppkrevere i sin organisasjon fra de kommunale kemnerkontorene.

– De skulle kommet i juni, men overgangen er utsatt til høsten på grunna av korona. Det blir en stor oppgave å få inn de fra de lokale kemnerkontorene som en del av etaten, forteller Holte.

Faktisk blir hele «Innkrevings-Norge» nå samlet i Skatteetaten. Statens innkrevingssentral og NAVs innkrevingskontor blir også en del av den nasjonale Skatteetaten

– Disse miljøene må bygges sammen slik at Skatteetaten ikke framstår som et mangehodet troll som innkrever. Det blir en viktig oppgave for en ny skattedirektør.

Trigges av Nav-problemene

– Du er jo blitt noe i nærheten av en populær skattedirektør, og bare det er jo litt av et kunststykke. Men nå skal du altså bli sjef i NAV. Hva skjedde? Som NAV-sjef er vel det å bli omtalt som «respektert» den høyeste utmerkelsen du kan forespeile deg. Hvorfor ta en slik uriaspost?

– Det er veldig givende å jobbe med utvikling av offentlig sektor, svarer Hans Christian Holte.

Svaret kommer omtrent like automatisk som Skattemeldingen og er omtrent like overraskende. Faktum er at det gikk to dager fra søkerlisten til jobben som ny NAV-sjef ble offentlig kjent til arbeidsministeren kunne presentere Holte som Sigrun Vågengs etterfølger. Vel jobber også regjeringen raskt i koronamodus, men ansettelsen av Holte krevde tilsynelatende svært kort betenkningstid. Hvis gud og korona vil, starter han i jobben i august.

Selv viser han til at han er inne i det andre åremålet som skattedirektør.

– Det er jo en mening med åremål. Det er lurt å ikke bli for lenge på samme sted i slike roller.

– Du kunne sikkert ha fått en annen jobb enn NAV-direktør hvis du prøvde?

– Rent personlig så ser jeg ingen oppgave som jeg kunne gå til som er så utfordrende og samtidig dypt meningsfull. Vi har nå innpå en halv million helt eller delvis arbeidsledige og Nav må bygge opp tilliten etter den store saken med feiltolkning av EØS-retten, sier Holte.

– Nav står i store utfordringer på vegne av Norge. Vel, vi trenger ikke si «utfordringer» en gang. Dette kan vi helt klart si er store problemer.

– Jeg trigges av det oppdraget. Og de mulighetene som ligger der, erkjenner han. – Så får populariteten komme i annen rekke.

– Hva blir det første du vil ta tak i når du starter opp i Nav i august?

– Den store mengden arbeidsledige, samt oppgaven med å bygge opp tillit etter trygde-saken vil ligge på bordet mitt uansett. Så det blir selvsagt viktig.

– Skal du gå i gang å omorganisere Nav også?

Hans Christian Holte er medievant og dreven i intervjusituasjoner. Her stopper han bittelitt opp. I alle fall virker det som om det bufres litt i dataskjermene. Men bare et øyeblikk.

– Nav er en stor organisasjon. Jeg må bli kjent med den før jeg bestemmer hva som skal skje videre. Men jeg har med meg mye god erfaring med utviklingsarbeid fra Skatteetaten. Det vi gjorde der var både egeninitiert og etter oppdrag fra regjeringen, sier han diplomatisk.

– Hva med de mest sårbare. De nederst ved bordet. De med varig nedsatt arbeidsevne, de unge uføre og de psykisk utviklingshemmede. Vil de skyves enda lenger ned mot bordenden nå når så mange «vanlige folk» blir NAV-klienter?

– Jeg tror generelt at krisesituasjoner, som den vi står i nå, er mest vanskelig for de som er mest sårbare. Derfor må vi være gode på å ta de hensyn vi normalt gjør overfor disse gruppene. Også i den vanskelige situasjonen vi står i nå. – At så mange nå er i kontakt med NAV, kan jo ta jo vekk en del av det av stigmaet mange føler. Men det er ikke tvil om at det store antallet med «nye arbeidsløse» vil kreve nye tiltak.

Vil bli en tydelig «NAV-stemme»

– All forvaltning bunner i politiske beslutninger. Som toppsjef i statsforvaltningen kan skillet mellom fag og politikk plutselig bli syltynt. Det er blir ofte mye politisk støy rundt NAV. Har du tenkt på det?

– Jeg ser at den politiske interessen rundt Nav er sterkere og mer konstant enn på skatteområdet, selv om det fort kan bli politikk av sakene vi steller med her også. Men politikken rundt Nav er av en annen karakter. Så, ja, det har jeg tenkt på, sier den kommende NAV-direktøren.

Holte forteller at han nok blir nødt til å «lese seg godt opp» på hvordan hans handlingsrom blir i NAV.

– Når jeg nå går over i en ny sektor må jeg forstå den, sier han.

Men Hans Christian Holte har ambisjoner om å mene ting på NAVs vegne. Han vil være en stemme i offentligheten.

– Jeg mener det er rom for en faglig stemme. Og et rom for en stemme som reiser NAV-spørsmål, sier han.

Holte har tidligere uttalt at han mener at det bør være rom for enhver organisasjon å ha sin stemme i offentligheten. Moderne, offentlige virksomheter trenger å samarbeide tett med andre etater. Det gjelder Skatteetaten og det gjelder også NAV.

– Og for å klare det må vi kunne være tydelig på hvor vi står i en del spørsmål.

Statsviter men aldri statssekretær

Hans Christian Holte er varm i trøya nå. Jeg ser en mulighet til å teste hans ønske om å snakke på «NAVs vegne».

– Er vi snart der at den såkalte «arbeidslinja» som norske politikere gjerne omfavner, ikke lenger er liv laga?

– På det spørsmålet tror jeg at jeg benytter anledningen til å svare følgende: Jeg er i dag direktør i Skatteetaten. Jeg starter ikke i Nav før …

– Point taken! Du er født og oppvokst i Oppegård utenfor Oslo?

– Ja. Litt utpå bondelandet. Mor var sosionom og etterutdannet seg senere til psykolog. Far var sosialøkonom og professor ved landbrukshøgskolen på Ås.

– Var det et politisk engasjert hjem? Du er en av få i din type lederjobb som ikke har vært innom poltikken tidligere og hatt et lite verv eller en statssekretærpost?

– Det stemmer faktisk. Vi som ikke har vært statssekretærer er i mindretall på etatsledermøtene i Finansdepartementet. Og ja, det var stort samfunnsengasjement rundt bordet hjemme på Greverud. – Jeg har alltid vært samfunnsengasjert og politisk interessert, selv om jeg ikke har bedrevet partipolitikk.

Hans Christian Holte har hovedfag i statsvitenskap, men startet sitt utdanningsløp med matematikk og informatikk. Det er der hans IKT-interesse ble vekket.

– Jeg nådde definitivt mitt inkompetansenivå i matte ganske raskt, og det var ventetid for å slippe inn på hovedfaget i informatikk. I mellomtiden ble jeg «hekta» på statsvitenskap.

Etter studiene jobbet Holte en stund ved Senter for utvikling og miljø, som også var utgangspunktet for hans hovedfagsoppgave. Unge Holte ville «ut i verden».

– Jeg ville gjerne jobbe internasjonalt, og søkte mange jobber uten å få napp, forteller han.

Så dukket muligheten for jobb i det internasjonale konsulentselskapet Andersen Consulting opp. En jobb som også tok ham til USA i en periode.

– Det var gøy. Og det var veldig mye å lære. Jeg var nok litt spesiell i det konsulentmiljøet. Jeg var langhåra og kom rett fra «SV-kantina».

(Til våre yngste lesere og eventuelle siviløkonomer: «Rett fra SV-kantina, handler ikke om partiet SV, men om kantina ved Samfunnsvitenskapelig fakultet på Blindern).

– Jobben i Anderson Consulting var veldig nyttig. Jeg lærte å forstå virksomheter. Men hjertet mitt var i offentlig sektor, sier «superbyråkraten».

Byråkrat i «Det norske hus»

I 1997 startet Hans Christian Holte i Planleggings- og samordningsdepartementet, som det den gang het. Et departement Thorbjørn Jagland og hans regjering etablerte, med tidligere riksbibliotekar Bendik Rugaas som minister. De som har god hukommelse vil huske at Jagland og Rugaas skulle bygge «Det norske hus». Et begrep som ikke levde så alt for lenge i norsk politikk.

– Rugaas var første statsråden jeg jobbet for. Det var mange statsråder og mange navneskifter på det departementet på den tiden. Jeg husker at de ikke hadde fått ryddet bort de gamle navneskiltene i departementet. I en korridoren sto skiltene fra de to foregående departementetskonstruksjonene, erindrer Holte.

I dag er vel Kommunal- og moderniseringsdepartementet det nærmeste man kommer det departementet Holte en gang startet sin offentlige karriere.

Som fersk byråkrat med IKT-kunnskap fikk Holte et ansvar for år 2000-prosjektet i statsforvaltningen.

Igjen kan det være nyttig med en forklaring for unge lesere: Før årtusenskiftet trodde alle – i alle fall alle fakturerende IT-konsulenter – at alle datamaskiner i verden ville bryte sammen da historien, og klokkene i PC-ene, skiftet fra året 1999 til 2000.

Senere har det vel kommet fram at den største panikken ikke var særlig reell, men at det var smart å forberede seg. Uansett, gjennom dette arbeidet fikk Holte «et godt fugleperspektiv på offentlig sektor».

– Den jobben krevde utstrakt samarbeid med andre departement og etater. Jeg trivdes godt med å bevege meg rundt i forvaltningen, sier Holte.

Og det har han fortsatt med siden.

Ledelse krever store ører

– Hva er god ledelse etter din oppfatning?

– Jeg tror for det første at du må ta på alvor innholdet i faget i den virksomheten du leder. Jeg tror nemlig ikke på at du kan drive god ledelse uten noen faglig forankring, sier etatslederen.

– Så er tydelighet viktig. Alle virksomheter er i dag i utvikling og på vei et sted, fortsetter han.

Hans Christian Holte mener strategisk kompetanse og evne er en viktig og nødvendig lederegenskap. For å klare det må du være tydelig når du gir retning og tydelig i kommunikasjonen med folka dine.

– Jeg snakker ikke om et enevelde her. Enhver leder må bruke kompetansen som er i organisasjonen sin.

Holte framhever viktigheten av å «aldri gi slipp på å jobbe med å hvordan det hele ser ut i praksis».

– Jeg må ha hjelp av mine ledere og medarbeidere til å oversette. Oversette de store ordene. Finne ut hva strategier og planer betyr i praksis. Der ute. I organisasjonen. Hos samarbeidspartnere. I befolkningen.

– Først når du klarer å oversette, blir ledelse ikke bare ledelsespreik, men ledelse i praksis.

– Jeg pleier å si at ledelse krever store ører. Du må kunne lytte til organisasjonen og folka rundt deg.

Jeg ser opp på skjermen foran meg. Har Holte store ører? Nei. Litt kanskje …?

Stålstrenger og fiskestang

– I et intervju hos oss for sju år siden røpet du at du er glad i musikk. I blues og rock og at du spiller gitar. Spiller du fortsatt?

– Ja, det hender jeg spiller til husbruk, og litt med kompiser nå og da. Jeg fikk ny stålstrengegitar til jul.

– Ditt gamle band fra Oppegård, selveste «Takras», er det dem du spiller med fortsatt?

– He, he. Takras finnes ikke lenger. Men hvem vet. Jeg var faktisk i kontakt med bandets gamle bassist ganske nylig. Da snakket vi om å møtes og jamme litt.

– Andre hobbyer?

– Alle går jo rundt på tur om dagen. Det gjør jeg også.

– Så er jeg veldig glad i å fiske. Vi er en gjeng som møtes minst to ganger i året. Om sommeren tar vi en ukes fisketur. Gjerne for å fiske ørret i fjellene i Trøndelag. Så møtes vi på vinteren til fiskemiddag og ser på bilder av oss selv og gleder oss til neste tur.