Må ta ­ledelsen i kaos

Natt til onsdag 30. desember ringte nødtelefonen ved operasjonssentralen på Lillestrøm i Øst politidistrikt.

Det var gått et ras i Gjerdrum. Det kom raskt flere telefoner med samme beskjed. Dette var stort. Politiet og de andre nødetatene rykket ut. Det ble slått katastrofealarm og satt krisestab. Frivillige ble kalt opp med forespørsel om å stille seg til disposisjon.

Slutt på ferien

Innsatsleder Roger Pettersen hadde juleferie. Han er også leder for innsatsleder-avsnittet ved driftsenheten på Romerike i Øst politidistrikt. Pettersen ble varslet etter kort tid mens han sov i sengen sin hjemme på Lillestrøm.

− Jeg kom meg på jobb. Da var allerede flere av mine innsatsledere ved rasstedet. De hadde opprettet innsatsleders KO, og ledet arbeidet på stedet. De første timene støttet jeg mine folk fra politistasjonen.

− Men en hendelse av denne størrelsen har naturlig nok offentlig interesse. Så etter noen timer drar jeg ut til Gjerdrum for å håndtere pressen.

− Er det en del av din jobb som leder for innsatsleder-avsnittet?

− Nei, ikke bare min. Det er en del av oppdraget for alle som har denne rollen. Men denne gangen fikk jeg den delen i akuttfasen. Flere andre av innsatslederne håndterte pressen gjennom døgnene som gikk.

− De fleste vet jo hvordan dette endte til slutt. Men hva med dere som var der og jobbet under hele redningsaksjonen? Hvordan gikk det? Var det vellykket?

− Det omkom 10 mennesker. Tre er ennå ikke funnet. Det er vanskelig å si at «det gikk bra» i en sånn situasjon, påpeker Pettersen.

− Men jeg er fornøyd med at ressursene umiddelbart gikk i samvirke, sier han.

Å gå i samvirke betyr på politispråket at alle nødetatene satt i gang å jobbe og at samarbeidet dem imellom fungerte godt. «Ressursene fant hverandre», forklarer Pettersen. Noe som er avgjørende da det handler om å være mest mulig effektiv for å redde liv.

− Vi fikk evakuert raskt. Det var folk som var igjen i husene sine, og flere hus raste jo senere. Så fikk vi hentet opp ganske mange fra rasområdet med helikopter i løpet av de første timene.

− Alt dette tyder på god ledelse fra vår innsatsleder som var først på stedet, sier Roger Pettersen.

Stort omfang

− Hva slags inntrykk gjør en slik hendelse på dere som står og jobber midt i den over lang tid?

− Det sterkeste inntrykket er det store omfanget. At så mange ble berørt av dette, sier Dag André Sylju. Også han er innsatsleder i Øst politidistrikt.

Sylju jobber i dag egentlig i Politidirektoratet. Han er «avgitt», som det heter, for i en lengre periode å jobbe med nettopp innsatsledelse på nasjonalt nivå. Målet er å få en mer enhetlig og lik utforming av innsatslederrollen over hele landet.

Men da raset gikk på Gjerdrum, kom Sylju tilbake i en gjesteopptreden som innsatsleder ved sin opprinnelige arbeidsplass.

− Et godt inntrykk jeg har fått etter Gjerdrum-raset, er at ressursene samhandlet så bra nærmest umiddelbart. Alle hadde forståelse for hverandres roller. Det er avgjørende, sier han.

− Blir det ikke raskt gnisninger og diskusjoner når så mange er involvert i ett enkelt oppdrag, slik som på Gjerdrum?

− Det var en del frustrasjon hos mange av redningsmannskapene som gjerne ville gå inn i rasområdet umiddelbart for å lete etter folk. Jeg forstår den frustrasjonen. Alle ville jo redde liv. Men det var livsfarlig. Vi kunne ikke ta oss inn området på det tidspunktet. Da hadde vi risikert at flere liv gikk tapt.

− Vi måtte holde igjen ressursene. Og det er slike beslutninger en innsatsleder må ta, forklarer Sylju.

− Vær, føre, sikt. Alt jobba mot oss i starten der. − Men det gikk nokså raskt å skape en felles forståelse av situasjonen, påpeker Roger Pettersen.

Alltid innsatsledere på vakt

− Hvordan håndterer man egne følelser i en slik situasjon? De må kanskje legges igjen hjemme?

− Det profesjonelle står inn i akuttfasen. Det må det. Å dra med seg for mye følelser inn i en slik situasjon blir vanskelig, sier Pettersen.

− I tillegg er det viktig å klare å legge fra seg jobben når du kommer hjem. Dette er det mye fokus på i hele politiet. Klarer du ikke det, kan du få trøbbel.

I Øst politidistrikt – som er landets nest største − er det flere innsatsledere som har dette som sin faste jobb. I tillegg er det alltid noen «talenter» som er plukket ut til å hospitere i jobben. Disse blir ansett som spesielt kompetente som kommende innsatsleder-kandidater.

− Det skal til enhver tid være innsatsledere på vakt i distriktet, sier Roger Pettersen, som altså er leder for et av to innsatsleder-avsnitt i Øst politidistrikt. .

For å bli innsatsleder i Øst politidistrikt må du være kvalifisert etter formelle kompetansekrav. Og du må ha erfaring. I rollen som innsatsleder er erfaring viktig. Både Pettersen selv og kollega Dag André Sylj, har begge lang erfaring i politiet og de har begge gjennomført etterutdanningsstudiet i innsatsledelse ved Politihøgskolen.

Godt smurt tannhjul

− Bortsett fra formelle krav, hva skal til for å bli en god innsatsleder?

− Interesse og motivasjon, kommer det kjapt fra Pettersen. – Man må evne å være tydelig. Og i stand til å få og ha oversikt. Du må klare å holde orden i kaos. Uten å miste hodet.

− Erfaring er viktig, skyter Sylju inn. – Du legger jo hodet på hoggestabben i en slik rolle.

− Interesse, sier dere? For hva? For «action»?

− Nei, nei! For å drive ledelse på taktisk nivå! Begge svarer i munnen på hverandre. Det er første gang under samtalen.

− Når vi rekrutterer nye innsatsledere ser vi etter de gode lederne. De vi tror har kapasitet til å ta de rette beslutningene, framhever Pettersen.

− Innsatslederen er det lille tannhjulet i det store maskineriet. Så det tannhjulet må være godt smurt, understreker han.

− Innsatslederen må være i stand til å få det beste ut av andre.

Koordineringen og samarbeidet mellom de ulike nødetatene er blitt mye bedre de siste årene, framhever begge de to innsatslederne. Noe av årsaken er den dyrekjøpte lærdommen etter 22. juli.

− Vi trener mye mer sammen og har flere felles seminarer, kan Pettersen konstatere.

Ikke et spørsmål om kjønn

Rollen som innsatsleder har forandret seg i tråd med endringene i samfunnet ellers, og i politiet.

− Det holder ikke å ha jobba i 30 år, for så automatisk å bli innsatsleder, sier Roger Pettersen.

I dag er det et mye skarpere fokus på fagutvikling, og alle politidistriktene jobber med at hele politietaten, og også innsatsledelsen, skal bli mer profesjonalisert, forklarer han.

Men for å få til en ønsket kulturendring i politiet, som de høye herrer og kvinner så ofte snakker om, må det politifaglige ligge i bunn, påpeker de to innsatslederne.

− Blant annet handler vel en slik «kulturendring» om mangfold og flere kvinner i ulike roller, som for eksempel innsatsledelse?

− Ja, så absolutt. I Øst har vi to kvinner som er faste innsatsledere. I tillegg til en av hospitantene, sier Pettersen. Han stopper seg selv og tenker seg om.

− Denne jobben passer ikke for alle. Men det er ikke basert på kjønn. Kjønn spiller ingen rolle. Vi er ferdig med det der.

For å bli innsatsleder i Øst må du søke på jobben. Og konkurransen er sterk.

− Heldigvis, påpeker Pettersen. − Det er ledere vi ser etter. Personlig egnethet er det aller viktigste.

− Hvilke personlige egenskaper bør en god innsatsleder ha?

− Vi er opptatt av hvordan man takler konflikter. Hvordan man opptrer i en gruppedynamikk. Og så er motivasjon viktig. Du må virkelig ville dette her.

− Vi ser etter de som har potensial til å bli gode ledere på taktisk nivå. Du blir aldri ferdig utdannet som innsatsleder.

− Men hvis dere har de beste lederne, vil ikke de da søke andre og nye, og kanskje bedre betalte utfordringer etter hvert?

− Det finnes mange typer ledelse. Og det er taktiske ledere vi skal utvikle, ikke den nye politimesteren ... Men dette er den beste jobben i politiet, spør du meg. Og jeg kan konstatere at det er veldig lite gjennomtrekk hos oss. Folk er glad i jobben sin, sier Pettersen. Han titter bort på Sylju, som nikker bekreftende.

− Du må tåle å stå i en veldig variabel hverdag. Og det må du faktisk like. Du vet aldri hva du står overfor om en halvtime.

Våge å ta beslutninger

−Hva med å gjøre feil? Alle gjør jo feil, og for å trekke en liten parallell: De fleste «lederguruer» er veldig opptatt av at «det må være lov å gjøre feil». Hvis ikke kommer man seg ikke videre. Men dere bør jo helst ikke gjøre så mange feil?

− Det vi håper er at de feilene vi måtte gjøre, de gjør vi når vi trener og øver. Vi trener mye, nettopp for å unngå å gjøre feil når det virkelig gjelder, sier Roger Pettersen.

− Vi prøver alltid å optimalisere. Profesjonaliteten og det kalde hodet må styre. Det skal helst ikke skje feil i det akutte oppdraget. Men vi må jo ta avgjørelser.

− Det viktigste er at man tør å ta en beslutning ut fra den informasjonen som er tilgjengelig der og da. Hvis ikke risikerer man jo at ting stopper helt opp, legger Sylju til. − En beslutning kan endres underveis i oppdraget. En innsatsleder må også ha evnen til å endre og justere beslutninger.

− Du må kunne stå i det faktum at en beslutning er riktig i det øyeblikket du tar den, selv om det kan vise seg at den er feil like etterpå. Og her kommer det tette samarbeidet med andre etater inn i bildet. Det er lettere å endre ting underveis når du jobber med folk du stoler på og har tillit til, sier Dag André Sylju.

− Hva med prosessen etterpå? Hvordan legger dere slike dramatiske hendelser bak dere?

− Prosessen etterpå er veldig viktig. Så raskt som mulig foretar vi en defusing med alle involverte mannskaper, sier Pettersen.

− Defusing?

− Ja, det er en slags mental debriefing. Vi snakker oss gjennom hendelsen og hva den enkelte har opplevd. Så kommer den taktiske og mer formelle debriefingen noe senere. Den har vi startet på etter Gjerdrum, men er ikke ferdige.

− Men defusing har vi hatt. Den er vi ferdig med. Og da er vi klare for nye oppdrag. Det kan jo skje når som helst, sier innsatsleder-sjef Roger Pettersen.