6 av 10 norske ledere mangler omstillingsplaner

Det kommer fram i en fersk undersøkelse.

– Dette er et tankekors, mener Schneider Electric-sjef Karoline Nystrøm.

IT-, bygg- og elektrobedriften Schneider Electric har i samarbeid med Norstat spurt 600 norske ledere om deres planer og strategier for et grønnere lederskap. Svarene viser at mange av lederne er positive til å gjennomføre tiltak, og de mener selv at de utøver grønt lederskap. Likevel viser det seg at det fortsatt er langt mellom liv og lære.

For å nå FNs klimamål må CO2-utslippene på dagens nivå halveres. Da er det viktig, om ikke viktigere, at virksomheter tar grep som at vi viser at vi lever miljøvennlig på hjemmebane, mener administrerende direktør i Schneider Electric, Karoline Nystrøm, som har initiert undersøkelsen.

– For at norske virksomheter skal kunne bidra, må det være et initiativ og en plan fra ledernivå. Når 58 prosent av norske ledere sier at de ikke har en plan for deres virksomhet ser vi at vi har en vei å gå. Det er ikke nok med grønne festtaler, og det holder heller ikke å ta minste motstands vei. På dette området må vi strekke oss lenger enn Ohms lov. Det må gjennomsyre alt, fra strategier og planer og ut i den daglige driften, sier Nystrøm.

Paradoks

Hun mener det er et paradoks at det er lite planer og strategier, selv om det tilsynelatende ser ut som at mange ledere oppfatter seg som grønne ledere. Det er uten tvil hipt å være grønn, uttrykker hun men det er handling og ikke ord som til syvende og sist avgjør hvor grønn du faktisk er.

– Undersøkelsen viser også at så mange som to av tre mener de utøver grønt lederskap. Med grønt lederskap mener vi å prioritere grønn teknologi som blant annet gir økt energieffektivitet og bedre komfort med mulighet for økonomiske besparelser på sikt. Ja, dette kan koste noe mer i starten, men det er den investeringen man må være villig til å ta om man skal være en leder som setter miljø på dagsorden. Og da må man i alle fall starte med å ha en plan – noe de fleste sier at de ikke har, sier Nystrøm.

Hun tror det handler om å bringe det riktige tankesettet inn i styrerommene, og viser til at hun privat merker at vi står oppi et gryende trendskifte: Stadig flere ønsker å være en grønn leder, og et økende antall medarbeidere ønsker seg grønne ledere. Det er noe mange nå etterstreber.

– Før snakket man gjerne om digitalisering og IoT hvis man skulle ha en tidsaktuell diskusjon i festlig lag, mens nå opplever jeg at samtalene i større grad omhandler grønn teknologi og grønt lederskap dersom du ønsker å være oppdatert og fremoverlent. Det er interessant, sier hun.

Lederne må ha personlig drive

Samtidig er det ganske mange som ikke vet at bygg står for omtrent 40 prosent av verdens CO2-utslipp, og derfor må vi gjøre byggene våre energieffektive og miljøvennlige, dersom vi skal lykkes med å utgjøre en forskjell. Mange virksomheter har en stor påvirkningskraft på dette området, ettersom de ofte kan bestemme hvilke nærings- og industribygg de velger, og samtidig påvirke hvorvidt det investeres i grønne løsninger i byggene, uttrykker Nystrøm:

– Fire av fem ledere sier de vil bytte til et smart og miljøvennlig bygg neste gang de skal finne nye lokaler selv om det kan koste mer. Det synes jeg er en svært positiv tendens, og det sier noe om at mange gjerne vil være mer bevisste på å sette færre avtrykk i miljøet om det legges til rette for det. I dag kreves det fortsatt personlig engasjement for å utvise reelt grønt lederskap. Man kan ikke være en grønn leder uten å legge litt av hjertet i det, sier hun.

Hun påpeker at man tidligere kunne være fascinert av selskaper som Google, Microsoft og Apple, men at det i dag er større fokus på den helhetlige bedriftskulturen, hvor stadig flere andre selskaper oppfattes som attraktive.

– Det ser vi selv. Da snakker jeg ikke om de grønne plantene på kontoret – eller hvorvidt papiret resirkuleres – men om hvordan virksomheten forholder seg til sitt totale energi- og miljømessige fotavtrykk. De fremoverlente vil jobbe for selskaper som tar et helhetlig ansvar. Det er akkurat det grønt lederskap handler om, presiserer hun.

Mangler kunnskap, men har ambisjoner

Mange ledere mangler kunnskap om hvordan de kan utvikle sine virksomheter til å bli grønnere, og det er en utfordring, ifølge Nystrøm.

– Men de fleste bransjer bruker energi, og de aller fleste har et bygg. De bør starte her, for her er det mye de kan gjøre – og mye å spare. Mange har både kunnskapen og ambisjonene, men det stikker rett og slett ikke dypt nok til at vi kan se resultater i praksis, sier hun.

Men grunnlaget for en grønnere utvikling er lyst: Mer enn to av tre norske ledere mener selv at de utøver grønt lederskap i dag. Det er oppløftende, siden energi- og miljøinitiativene må starte hos lederne selv for at vi virkelig skal se en endring i norske virksomheters forhold til grønn teknologi, mener Nystrøm.

– Vi opplever at stadig flere er opptatt av at virksomheten bør ha et tydelig grønt fotavtrykk, spesielt hvis man ser på den dynamiske og etterspurte kompetansen. De mest interessante og beste hodene i 2019 er mer opptatt av grønt lederskap enn noensinne, sier hun.

Bakgrunnen for undersøkelsen var et ønske om å se hvor stort fokus det faktisk er på grønt lederskap i Norge, på ledernivå.

– Vi ønsket å se hvor viktig grønn og bærekraftig teknologi er for norske ledere, eller om det blir med fancy ord og uttrykk kombinert med en idealistisk tankegang. Svarene vi fikk viser at det fortsatt er rom for økt fokus på energieffektivitet og miljø hos norske virksomhetsledere, selv om flere har både konkrete planer og en oppfatning av at de selv etterstreber en grønn drift av virksomheten, sier Schneider Electric-sjefen.