– Skill mellom sunt og usunt stress

Én av tre nordmenn, 32 prosent, opplevde at livssituasjonen og hverdagen er psykisk belastende på grunn av endringer i hverdagsrutiner knyttet til koronautbruddet, viste tall fra Opinions undersøkelse Norsk koronamonitor i januar.

I desember viste en større undersøkelse fra Folkehelseinstituttet at flere enn før sliter med ensomhet og psykiske plager. Én av fire var ikke fornøyde med livet.

• Undersøkelsene: Psykisk belastende for flere

– Alle er ikke blitt mer stresset under pandemien – vi lever roligere liv, men det er alvorlig at en betydelig andel forteller om mer ensomhet og isolasjon, sier Silje Endresen Reme, psykologiprofessor ved Universitetet i Oslo med helse og arbeidsliv som spesialfelt.

Les psykologens råd om oppfølging av stress lenger ned i artikkelen.

Ligner fysisk smerte

Det kan være krevende å hente fram motivasjonen og starte opp PC-en om morgenen på hjemmekontoret. Dette gjelder særlig for dem som bor alene, tror psykologen.

– Vi er ikke skapt for å være isolert og alene. Vi er ekstremt avhengige av å ha noen vi kan treffe og interagere med, sier Reme, som i tillegg til å jobbe ved universitetet er psykologispesialist ved Ullevål sykehus.

Der jobber hun med smertepasienter, og hun forteller at isolasjon og fysisk smerte har noen fellestrekk.

– Studier har vist at det å bli ekskludert eller avvist produserer en smerte som i stor grad overlapper med fysiske smerter; som når man slår seg.

Det er de samme områdene i hjernen som aktiveres. Det er en sosial form for smerte.

Hvor hardt det rammer vil variere, og avhenger blant annet av personlighetstype. Noen er introverte, og liker å trekke seg tilbake, mens de ekstroverte og sosiale kan synes det er nesten «uutholdelig» å ikke få ha kontakt med folk.

– En god leder vil kjenne sine ansatte, og vet gjerne noe om hvem som synes det er helt herlig med hjemmekontor og hvem som trives mindre godt, sier Reme.

– Ufortjent dårlig rykte

Psykologen er opptatt av at stress er ikke bare negativt, og stress er ikke en sykdom – selv om usunt stress over tid kan skli over i psykisk sykdom.

– Ordet stress har et ufortjent dårlig rykte. I det daglige snakker vi om stress som noe er utelukkende negativt, og vi snakker om stressorene som forårsaker stress. Dårlig tid. En krevende arbeidssituasjon. Men stressreaksjonen i kroppen er en normal og nødvendig reaksjon. Den øker årvåkenheten vår og gjør at vi blir skjerpet, sier Reme.

«Rushet» av stress kommer når vi værer «fare». Og så lenge det er kortvarig og relevant, kan det ifølge psykologen være en god måte å mobilisere handling og prestasjoner på.

Adrenalinet stiger. Kortisolnivået øker. Hjertet slår fortere. Blodet strømmer raskere ut i kroppen. Oppmerksomheten skjerpes. Vi ser bedre. Vi hører bedre.

Andre «uviktige» funksjoner, som fordøyelsesprosessen, prioriteres bort. Stressreaksjonen gjør kroppen i stand til å håndtere krevende situasjoner. Vi presterer bedre.

– Hva skiller det skadelige stresset fra det sunne stresset?

– Det handler om to ting: hvordan du tolker stresset du står i og hvor langvarig det er.

Usunt stress

Langvarig stress, der kroppen over tid er aktivert på høyt nivå og ikke får tilstrekkelig hvile, medfører både fysisk og psykisk helserisiko.

– Hvor lenge tåler ansatte å stå i sunt stress før det blir usunt?

– Sunt stress vil per definisjon ikke være langvarig. Dersom man har en forventning om å mestre det man står i, vil det dempe den kroppslige stressresponsen og man får i stedet en treningseffekt – ikke slitasje. Det man skal være på vakt overfor, er når det slutter å være gøy. Når man blir liggende våken på kveldene uten å få sove med grubling og bekymring, når etterslepet på alt man skulle ha gjort blir større og større … Da har man ofte beveget seg over i form for hjelpeløshet eller håpløshet som er motsatsen til mestring, og som skaper den langvarige og usunne stressresponsen.

Ifølge nyere stressforskning har den enkeltes egen tolkning av situasjonen og mestringstro mye å si for hvordan stresset slår ut, forklarer Reme. Å få bukt med usunt stress handler dermed om merenn å unngå negative stressfaktorer som lange arbeidsdager og dårlige arbeidsforhold.

Mestring og mening

– Du kan stå i stort press og ha mye ansvar, men samtidig som det er krevende så kan du likevel kjenne på at du tror det kommer til å gå. Selv om hjertet banker fortere og det er mye stress, så kan du oppleve at dette gir mening. Dette skal jeg fikse.

Reme forteller om en kinesisk studie som viser at en betydelig andel sykepleiere som hadde stått i frontlinjen under pandemien har opplevd posttraumatisk vekst; og ikke posttraumatisk stress.

– De har stått i en ekstremt presset og potensielt traumatisk situasjon, men klart å finne en mening i det de gjorde. Det tror jeg vi kan lære av. Du kan stå i tøffe situasjoner, men hvis du klarer å finne en mening, så gir det deg noe som demper de negative konsekvensene. Du får en form for vekst.

– Men er det nok med mestringstro hvis arbeidsdagene er lange og arbeidsforholdene dårlige over tid? Er det ikke et lederansvar å gjøre noe med årsaker til stress før medarbeidere blir syke?

– Jo, absolutt! Ledere må legge premissene for at de ansatte kan oppleve mestring. Man kan ikke bare «mestre seg ut av» ekstrem arbeidsbelastning eller destruktive arbeidsforhold. Selv om det er mye individuell variasjon i hvordan vi opplever og håndterer stress og belastning, så vil alle i ekstreme stress-situasjoner reagere med hjelpeløshet og håpløshet. Som leder bør du også huske at den viktigste bufferen mot usunt stress er sosial støtte. Dersom en ansatt sliter med jobbstress, vil en opplevelse av støtte fra leder kunne virke direkte forebyggende mot mer langvarige plager og sykefravær. Dersom flere ansatte sliter med jobbstress, er det kanskje nødvendig med mer strukturelle tiltak. Ofte vil en kombinasjon være det beste.

Delt ansvar

Ansvaret og muligheten for å få bukt med usunt stress ligger både hos medarbeider og arbeidsgiver, mener Reme.

– Den enkelte medarbeider har ansvaret for å kjenne hvor egne grenser går, og når man må gi beskjed, sette grenser eller søke hjelp. Samtidig har arbeidsgiver et ansvar for sine ansatte – både i form av å skape gode rammer for en god og forsvarlig arbeidssituasjon, og for å se den enkelte og gripe inn når det trengs, sier psykologen, som legger til at sosial støtte fra kolleger er også en viktig buffer mot usunt stress.

I tillegg til å holde øye med medarbeideres mestring og arbeidsbelastning, bør man som leder også være oppmerksom hvis man oppdager at medarbeidere begynner å «skli ut» på livsstil. Det kan være et dårlig tegn, forklarer psykologen.

Dette kan gå på endringer i døgnrytme, usunt kosthold, at man slutter å trene, drikker mer alkohol. Noen vil også begynne å unngå situasjoner, som den digitale fredagspilsen, fordi de føler at de ikke har kontroll.

To usunne reaksjoner

For å fange opp usunt stress er altså særlig to reaksjoner man bør være oppmerksom på.

Den ene er håpløsheten; forventninger om at ting kommer til å dårlig uansett. Dette kan igjen føre til apati; handlingslammelse.

Den andre reaksjonen er konstant kroppslig aktivering. Da er det åpenbart at en person er oppjaget og stresset, og at det ikke går over.

– Når kroppsreaksjoner som fra biologiens side er ment til «kortsiktig bruk» vedvarer, kan de bli skadelige. Et vedvarende høyt nivå av stresshormonet kortisol kan eksempelvis føre til økt inflammasjon – betennelsesnivå – i kroppen. Vedvarende stress kan også gi høyt blodtrykk. Vedvarende stress rammer alle systemer i kroppen, sier Reme.

Psykisk sykdom som angst og depresjon, utmattelse og utbrenthet er andre vanlige konsekvenser av langvarig, usunt stress.

– Enkle behov

Et generelt, grunnleggende råd for at medarbeidere skal få det bedre under pandemien, er at du som leder sørger for at medarbeidere opplever at de blir sett og bekreftet.

Reme anbefaler ledere å følge opp litt ekstra både skriftlig og verbalt. Dét kan virke forebyggende på usunt stress.

– Psykologisk sett er behovene våre ganske enkle. Å bli sett, bekreftet og oppleve at man er viktig betyr mye. Men den opplevelsen kan fort forsvinne når man sitter alene bak en skjerm hjemme.

Psykologen anbefaler også å spørre om konkrete rutiner: Går det greit å legge opp arbeidsdagen, komme seg opp om morgenen og avgrense arbeidstiden? Det kan virke avvæpnende å si litt om at heller ikke du selv synes at alt er så enkelt.

Du kan også spørre: Hvordan er situasjonen for deg? Hva kan vi gjøre for å hjelpe? Hvis den ansatte er i en alvorlig situasjon som krever mer hjelp enn det en leder kan og skal gi kan andre hjelpere kobles inn; som bedriftshelsetjeneste, HR eller helsevesenet.

Bygg mestring

For å bygge mestringstro er tolkningen av situasjonen viktig. Når vi får en tanke i hodet, tenker vi gjerne at det er sant, men det er ikke nødvendigvis det, minner psykologen om.

Hun mener de fleste av oss er for lite kildekritiske til egne tanker.

– Her er det stort potensial. Dette er kjernen i terapi, mestrings- og hjelpeteknikker. Vår tolkning av det vi står i kan utfordres; kanskje er det sunt å se litt annerledes på ting, sier Reme, og bruker følgende eksempel:

Du strever med å være like produktiv som før. Du får tanker om at «jeg er helt ubrukelig». Du grubler, kjenner på negativt stress, presterer dårligere.

Men – i en slik situasjon har du også en mulighet til å si følgende til deg selv: Er dette jeg tenker nå sant? Prøv å se tankene fra andre perspektiv: Mange strever nå. Og er det nå egentlig sant at du er lite produktiv?

Hvis som leder fanger opp at medarbeidere «tenker seg selv ned», er Remes råd at du går inn og gir tilbakemeldinger der du korrigerer feilaktige tolkninger.

Mestring bygges også ved at man tør å utfordre seg selv og tør å stå i ubehaget, legger psykologen til. En leder kan «dytte på» for at medarbeidere skal oppleve mestring.

– Hvor langt bør en leder «pushe» en som er usikker?

– Det viktigste er trygge rammer og tillit. Den ansatte må føle seg trygg på at uansett hvordan utfordringen går, så kan det håndteres. Ikke legg listen for høyt. En ansatt med sosial angst trenger ikke starte med å holde tale. Kanskje holder det å starte med å lese vaktlisten høyt på morgenmøtet.

Lærdom fra jobbstøtteprosjekt

Silje Endresen Reme har sett effekten av mestringstro også i individuelle jobbstøtteprosjekter; et tilbud til folk som har falt utenfor arbeidslivet på grunn psykisk sykdom eller rus.

– Noen av dem var så skyhøye på angst og depresjon at man kunne tenke at de var for dårlige til å fungere i jobb, men det viste seg at det mest avgjørende for om de kom ut i jobb, var troen på mestring og måten hver enkelt ble møtt på.

– Hva kan andre ledere lære av dette?

– I utviklingen av angst og depresjon, er det selvtilliten som rammet. De kan forsvare seg, angripe, mens det handler om en usikkerhet på innsiden. En frykt for at «jeg kan ingenting». Som arbeidsgiver gjelder det da å huske at den man står overfor kjenner seg fryktelig liten. Dét perspektivet er viktig i hvordan man kommuniserer og imøtekommer. Fortell dem at de er viktige. Bidra til at de opplever mestring.