Annonse
Helse- og omsorgsminister Bent Høie og Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet under en pressekonferanse om nye tiltak i Oslo-regionen i forbindelse med utbruddet av den britiske muterte varianten av koronaviruset i Nordre Follo.  Foto: Terje Pedersen / NTB
Leder
Leder

Stoltenberg og Høies motsatte historiefortellinger

Da folkehelsedirektør Camilla Stoltenberg søndag fikk spørsmål fra VG om hvorfor det går så mye raskere med virusanalyse i Danmark, svarte hun med å vise til at Folkehelseinstituttet har hatt betydelige kutt hvert år fra 2015 av. 

Det var er dristig utspill.

Det hun ikke sa, men som noen og enhver kunne tenke, var at regjeringens kutt i bevilgningene har ført til at vi havnet i en situasjon det har tatt ukevis å få finne ut av om vi har med den vanlige virusvarianten å gjøre, eller den mer krevende engelske mutanten.

En slik form for halvkvedet kritikk ville ikke Bent Høie finne seg i. Han svarte kontakt tilbake:

– Noen av kravene til effektivisering som FHI har hatt, har nettopp bidratt til at FHI i 2019 la om sin laboratorieaktivitet og gjorde den mye mer automatisert, som har bidratt til å ha en betydelig høyere kapasitet på laboratoriene der enn tidligere, sa Høie da han gjestet Politisk Kvarter på NRK mandag morgen.

Han minner om redaktører som under den store nedbemanningen i avisene for noen år siden hevdet at de ville lage en bedre avis selv om antallet journalister ble kuttet betydelig.

Camilla Stoltenberg har i flere omganger advart mot å kutte i budsjettene fordi de ville svekke folkehelsearbeidet.

Folkehelseinstituttet (FHI) har fått kuttet sine budsjetter gjennom den omdiskuterte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE). Reformen går ut på at det hvert år kuttes rundt 0,5 prosent i driftsbudsjettene til offentlig sektor.

Camilla Stoltenberg har i flere omganger advart mot å kutt i budsjettene fordi de ville svekke folkehelsearbeidet. 

Camilla Stoltenberg kan selvsagt ikke mitt i en krise holde gående en diskusjon med sin sjef, Bent Høie, om kuttet i bevilgningene har ført til dårligere beredskap i møte med koronapandemiens flerfoldige utfordringer.  Hun kunne ikke drive det lenger enn til å gi regjeringen et lite stikk.  

Camilla Stoltenbergs fortelling må vike for Bent Høies fortelling. Og den går altså ut på at regjerings krav om effektivisering har fått FHI til å skjerpe seg. De har omorganisert og digitalisert, og slik er det blitt mer effektive.

Han sier ikke at FHI bør takke regjeringen for kuttene slik at de har blitt mer effektive. Han sier heller ikke at de hadde de fortsatt å jobbe like «udigitalisert» og lite effektivt som tidligere om ikke regjeringen hadde kuttet bevilgningene.

Camilla Stoltenbergs fortelling er politisk klok nok til å innse at det er regjeringens fortelling som må råde grunnen i den krisen vi er inne i.

Men ikke alle i FHI vil la regjeringen slippe så lett unna.

Camilla Stoltenbergs fortelling er politisk klok nok til å innse at det er regjeringens fortelling som må råde grunnen i den krisen vi er inne i.

– All nedbemanning har konsekvenser. Det har vært en nedbygging av enkelte fagfelt. Blant annet har vi mindre nøkkelkompetanse på lab enn det vi skulle hatt. Særlig medisinske mikrobiologer, som har en nøkkelfunksjon på labben, har vi hatt problemer med å rekruttere, sier Helene Eide, lege i FHIs smittevernavdeling til Klassekampen.

Hun kan si det Camilla Stoltenberg ikke kan si.

Det kan også hovedtillitsvalgt Marc Gayorfar i Norsk Tjenestemannslag. Han minner om at de lenge har advart mot kuttene. Det førte til at flere med verdifull kompetanse tok sluttpakke som følge av kuttet i bevilgningene.

Noen ansatte har jobbet nærmest døgnet rundt i perioder under pandemien. Men som Eide sier, « en kan ikke tyne ansatte til det evige.»

Dagsavisen skriver at det i fjor ble jobbet 4I 729 timer overtid, mot 3000 timer i 2019. Arbeidstilsynet har åpnet tilsyn for å finne ut om loven er brutt.

Det er den selvsagt. Assisterende direktør Peggy Knudsen i FHI sier til TV2 at de kan ha brutt arbeidsmiljøloven. Hun kunne sagt: Det har dessverre vært nødvendig å bryte loven en rekke ganger.

Regjeringen bør være tydelig på at det er akseptabelt å bryte Arbeidsmiljøloven når en krise krever det. 

En trenger ikke være rakettforsker for å kunne slå fast at den høye overtidsbruken har sammenheng med kuttene som følge av ABE-reformen.  

Regjeringen må ta ansvar både for kuttene i bevilgningen, at det tar lang tid å få fram vesentlige analyseresultater og at overtidsbruken går over alle støvleskaft.

Derfor betyr ABE-reformen et kutt i tjenestetilbudet flere steder og ikke effektivisering. 

ABE-reformen er en «tilfeldighetsreform». Regjeringen later som om verden i offentlig sektor er slik at alle etater kan effektivisere 0,5 prosent av driftsbudsjettet hvert år.

Noen kan det, noen kan effektivisere enda mer. Andre virksomheter kan det ikke.

Derfor betyr ABE-reformen et kutt i tjenestetilbudet flere steder og ikke effektivisering.

ABE-reformen er tilfeldighet satt i system. Regjeringen bør ta seg tid til dialog med underliggende etater for å identifisere effektiviseringspotensialer og vedta kutt i bevilgningene deretter.

Det kan være på sin plass å kutte i tjenestetilbudet noen steder. Da bør en si at det er det en gjør framfor å gjemme seg unna med effektiviserings-retorikk.

Regjeringen mente i sin tid at det var forsvarlig å kutte så pass at FHI måtte nedbemanne og si opp folk. De så ikke for seg at en pandemi kunne ramme landet. Men der tok de altså feil.

Annonse
Annonse