En regjering i lurvete utgave

Statsrådene og de sentrale politikerne på Stortinget har trent på å sette sjøbein slik at de kan holde seg stående når budsjettstormene setter inn.

Regjeringen var på forberedt på storm, men ikke den stormen som har blåst regjeringen fra skanse til skanse den siste uken. Det har egentlig ikke handlet om gratis ferger og ettergivelse av studielån i distriktene, men om hvorvidt statsministeren og et knippe statsråder har drevet med fusk og fanteri i valgkampen.

Sylvi Listhaug hevder Ap har satt opp en trollfabrikk på Youngstorget som sprer løgn og politisk forvirring.

Når man har tråkket i salaten, gjelder det i det minste å stå stille, ikke tro man kan trampe seg ut av den med ullen tale og merkverdige forklaringer.

Krisen er over på sett og vis, men det er uklart hvordan ettervirkningene vil bli. Regjeringen har kommet skjevt ut fra hoppkanten med et svev til elendige stilkarakterer. Jonas Gahr Støre kan ikke annet enn å håpe på et pent nedslag i løpet av november.

Enkelt blir det ikke. Trygve Slagsvold Vedum vant 10-0 over regjeringen i første runde og har fått blod på tann.

Vi har ikke fått en forklaring på hvordan regjeringen klarte å rote det så til de grader til i det som skulle være ringreven Jens Stoltenbergs paradegren. Det blir for pinlig å innrømme at statsrådene ikke har fått med seg det som står i statsbudsjettet.

Det skjer med jevne mellomrom at politikere beskylder hverandre for ikke å snakke sant og å bryte løfter. Men vi har aldri hatt en situasjon der statsministeren og flere statsråder er blitt beskyldt for å lyve.

Høyres stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand hevder i podkasten Næss at Ap bruker løgn som en arbeidsmetode og at partiet bevisst har ført velgerne bak lyset under valgkampen. Han mener en tillitskrise har rammet hele det politiske systemet – ikke bare regjeringspartiene.

Jonas Gahr Støre ber om å bli trodd på at han ikke lyver. Noen tror ham, andre ikke. Det han ikke kommer unna med, er at han leder en regjering som har framstått som lurvete. Om statsrådene ikke lyver, så har de skapt et inntrykk av at de ikke tar det så nøye med å si det som er sant.

De må finne seg i at noen på sosiale medier hevdet det lukter «Trump» av regjeringen.

Det bør gå en stund før Støre og hans disipler snakker om hvor avgjørende det er å skape tillit.

Framover må statsrådene i Støres regjering være forberedt på å bli møtt med spørsmålet om vi kan regne med at de sier er sant eller om de kan komme til å gå tilbake på det før vi vet ordet av det.

Vestre om foretak

Dagsavisen kunne denne uken fortelle at helseminister Jan Christian Vestre varslet slutt på helseforetaksmodellen som det politiske flertallet ønsker dit pepperen gror.

Er dette noen han sier for å roe ned debatten, eller skal de forstås som en beskjed om at modellen skal avvikles?

Når han velger å være ullen, har det sammenheng med at helsereformutvalget legger fram sin rapport først neste høst. Så skal det være høring. Det blir tidligst endringer for budsjettet for 2028. Flertallet på Stortinget godtar neppe en slik sneglefart.

Da reformutvalget ble nedsatt i vår, var det ikke et alternativ til helseforetaksmodellen som var i fokus. Det var fordeling av ansvaret mellom staten og kommunene, mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, det skulle handle om.

Vestre sier at vi må vite hva vi skal erstatte modellen med før vi avvikler det vi har. Selvsagt.

Bent Høie var i sin tid tydeligere enn Vestre på at helseforetaksmodellen skulle avvikles. Men utvalget som utredet spørsmålet, konkluderte med at det ikke fantes en modell som var bedre. Så Høie ombestemte seg.

Vestre kan komme til å gjøre det samme. Han er tro mot systemet. Utvalget han har nedsatt består av fagfolk, ikke politikere.

Om det skal skilles mellom drift og investeringer og om sykehusene skal spesialbehandles i egne foretak for å holde Stortinget på armlengdes avstand, er et politisk, ikke et faglig spørsmål.

Stoltenberg vil beskytte Oljefondet

Den som trodde at kritikken mot Jens Stoltenberg for at han forlot budsjettbråket i den norske andedammen ville frata ham frimodighet til å utfordre sine samarbeidspartnere, tok feil. Torsdag sa Stoltenberg at vi bør vurdere de etiske retningslinjene for Oljefondet. SV holdt på å bryte ut i en spontan applaus. Så viste det seg at Stoltenberg vil det motsatte av det SV vil. Han er bekymret for at vi med dagens regler kan komme til å selge oss ut av for mange selskaper som påstås å medvirke til at folkeretten bytes.

Stoltenberg vil heve terskelen for at Oljefondet skal selge seg ut av et selskap og sikre at fondet styres på finansielle, ikke politiske premisser.

Det kommer til å ende med at Ap sørger for flertall med Frp og Høyre. SV vil bli stående på sidelinjen og protestere mot at regjeringen kjører slalåm i Stortinget for å få igjennom sin politikk.

SV som taper

SV gjorde seg høye og mørke i valgkampen med å stille ultimatum om at Oljefondet måtte selge seg ut av alle selskaper som på et eller annet vis bidrar til Israels krig i Gaza.

Takket være Donald Trump, som presset fram en våpenhvile i Gaza, kom SV seg ut av den grøfta de hadde krøpet nedi.

Nå blir de møtt med kritikk fra flere muslimske organisasjoner for å ha brutt et løfte som var avgjørende for støtten de fikk i deler av innvandrermiljøene under årets valg. Fahad Qureshi i Islam Net kaller snuoperasjonen «dypt skuffende».

SV prøver seg igjen

Da Trygve Slagsvold Vedum fikk en seier før forhandlingene om budsjettet starter, vil SV ha det samme. De vil ikke godta at regjeringen skroter saker de har kjempet fram i forrige periode.

Derfor krever SV at regjeringen trekker tilbake forslaget om at sosialstønaden kan reduseres når man mottar barnetrygd, og at støtten til det såkalte «punktutslippsprogrammet» kuttes med over én milliard. Det betyr at bedriftene selv må betale for tiltak for å redusere utslipp av klimagasser.

Det kravet får ikke SV innfridd. De får ta det i forhandlingene om budsjettet. Og selvsagt vil regjeringen mer enn gjerne droppe forslaget om å kutte i sosialstønaden. De vil ikke ha på seg at de kutter i velferdsordninger. Vi er ikke der ennå, men en gang kommer vi dit. Det har ikke Jens Stoltenberg sagt direkte, men det er det han mener.

Dropp økt kjøpekraft

NHO har lagt fram en prognose som viser at årets julehandel vil bli fem prosent høyere enn i fjor. Dyrtiden er over. Prisstigningen er under kontroll. Det ligger an til rentekutt neste år. Derfor er det ingen grunn for politikerne å mase mer om at folk flest har dårlig råd.

Sannheten er at vi i rike Norge aldri har vært i en mer privilegert situasjon. Slik verden ser ut og i den situasjonen Europa befinner seg i, bør vi droppe skattelette og målet om økt kjøpekraft, skrev jeg i en kommentar denne uke.

Nå stiger oljeprisen igjen på grunn av sanksjonene mot russiske oljeselskaper. Norge soper inn enda flere milliarder, mens land i EU som sliter økonomisk, får det enda tøffere.

Det er etter hvert flere i EU som er lei av utenforlandet i nord som velter seg i rikdom, mens EU-landene tynges av gjeld og nedskjæringer som rammer befolkningen.

Lønninger i Helse Nord

Det blåser fortsatt frisk i Helse Nord om lønningene til ledelsen. Det hjelper selvsagt litt at kommunikasjonsdirektøren varsler at han vil redusere lønnen med rundt hundre tusen.

Dagens Perspektiv har tidligere skrevet at sjefen for det regionale helseforetaket, Marit Lind, har en arbeidsavtale der hun er sikret 85 prosent av det hun tjener i dag så lenge hun er i jobb i foretaket. Hun er sikret fast jobb i helseforetaket dersom hun på eget initiativ ønsker å tre ut av direktørstillingen. 

Lind er 59 år og tjener 3,2 millioner i året når pensjon og andre godtgjørelse er regnet med. Hvis hun går av neste år og blir i jobb til hun går av med pensjon som 72-åring, vil helseforetaket betale nærmere 35 millioner kroner inkludert forventet prisstigning til sin tidligere direktør.

Slike avtaler kan de fleste konsernsjefer i børsnoterte selskaper se langt etter. I helseforetakene kan alt skje. De styrer seg selv – og helseministeren verken skal eller vil blande seg inn når styrene hevder de jakter etter de beste og stekker seg for å innfri deres krav. 

Milliarder til Ukraina

Ukraina kan ikke regne med flere milliarder fra USA. EU landene er i ferd med å innse at de heller ikke vil klare å finansiere krigen ved ordinære bevilgninger.

Derfor legges det planer for rundt 160.000 milliarder kroner som Russland har stående europeiske banker. Tanken er at de skal gis til Ukraina som et lån som skal tilbakebetales med det Russland betaler i krigserstatning.

Det er for en drøm å regne med at Russland vil godta det. Så det må stilles sikkerhet for dette beløpet. Den risikoen vil ikke EU-landene ta, ser det ut til. Men det skal jobbes videre med saken.

Ideen om at Oljefondet kan brukes som sikkerhet, har dukket opp. Det vil være «dejligt» om Norge kunne bidratt, sier Danmarks statsminister Mette Fredriksen. Guri Melby (V) er alt i fyr og flamme.

Europas rike «utenfor-onkel» i nord, vil sikkert bidra, men neppe med mer enn andre land. Vi skal leve med Russland som nabo etter at krigen er over. Det kan bli mer krevende om vi skal stille oss i front for å finansiere krigen når USA og EU-land bakker ut.

Donald Trump vil ikke ha et «bortkastet møte» med Vladimir Putin. Derfor blir det sanksjoner istedenfor. Slik håper EU og USA å kunne presse Putin til forhandlingsbordet.

Det ser ikke slik ut. Krigen ruller videre. Ukraina går en kald vinter i møte. Norwegian og Aschehoug

Det går nedover med boksalget, bransjen sliter med dårlig lønnsomhet og de fleste forlag må nedbemanne.

Eierne i Aschehoug vil gi opp og varsler at forlaget er til salgs. Bekymringen er stor for at utenlandske eiere kaster seg over Aschehoug som må kunne betegnes som et nasjonalt kulturklenodium.

En annen norsk stolthet er Norwegian. Selskapet går så det griner. Aksjekursen stiger og stiger. Analytikere spår at Norwegian vil være solgt i løpet av et par år.

Kvinner hiver seg over havregrøten

I årtier har ikke minst gutter fått høre at de må spise havregrøt for å bli store og sterke. Nå går kvinnene forbi mennene også på grøtens område.

23. oktober, på grøtens dag, kunne Opplysningskontoret for melk og meieriprodukter fortelle at blant kvinner under 40 år spiser 29 prosent havregrøt minst én gang i uken, mens 21 prosent blant de over 40 år spiser havregrøt ukentlig.

20 prosent av menn under 40 år spiser havregrøt minst én gang i uka, mot 16 prosent blant dem over 40.

Ta med dings

Hvor mye grøt bønder spiser, er ikke kjent, men dings bruker de flittig. Vi har fått med oss at når Norsk Bonde- og Småbrukarlag skal ha sitt landsmøte på Gardermoen i november, er delegatene selv ansvarlig for å ta med seg "en digital dings". Delegatene bør ha tilstrekkelig kunnskap til å håndtere denne dingsen, heter det i innkallingen. 

De kan spise hva de vil, på eget ansvar.

God helg!