Forståelig uro rundt statlige milliardinvesteringer

Vi får tro Nicolai Astrup (H) når han sier at han ikke er imot at rundt 35 milliarder av skattebetalernes penger skal investeres i flytende havvind i Utsira Nord-området. Han vil bare ha en ekstra kvalitetssikring.

Høyre, Rødt, KrF og Frp sikrer flertall i Stortinget for dette i dag. Regjeringen har advart mot det, fordi det skaper usikkerhet og fordi det haster med å komme i gang med å skaffe mer energi.

Allerede i 2021 ble det første prinsippvedtaket om havvind fattet. Deretter er det tatt steg for steg, selv om det fra flere hold er pekt på tvil om lønnsomheten. Stortinget har fattet et gyldig vedtak. Konsesjoner er gitt og anbud gjennomført.

Mot havvind

I fjor gjorde Frp det til en spesialøvelse å være imot batterifabrikker og havvind. Da Morrow gikk konkurs, fikk de vann på mølla. «Hva var det vi sa – slik kommer det til å gå med havvind også». Det var ikke det Sylvi Listhaug sa, men det var omtrent det vi hørte.

Høyre har stemt for havvind på Utsira Nord, men de har hatt et noe annet syn enn regjeringen på tempo og prosess. Samtidig liker de dårlig at Frp hamrer løs om uansvarlig bruk av skattebetalernes midler.

Høyre vil ikke stanse framdriften i prosjektet. De mener en kvalitetssikring kan skje parallelt. Det er selvsagt mulig. Det er likevel et åpent spørsmål hvor omfattende en slik kvalitetssikring skal være, og hvor lang tid den skal ta.

Men det er ikke til å komme forbi at det er skapt usikkerhet rundt prosjektet.

Det er noe uforløst i argumentasjonen for havvind. En kan få inntrykk av at dette er noe vi går i gang med for å opprettholde aktiviteten i leverandør- og verftsindustrien. Om ikke havvind isolert sett blir lønnsomt, kan det likevel sikre arbeidsplasser i en tid hvor olje- og gassaktiviteten etter hvert vil bygges ned.

Samtidig er det reelt å trekke fram at kompetansen vi har bygget opp innen olje og gass, er et konkurransefortrinn når det gjelder å bygge ut havvind.

Regjeringskvartalet er et skrekkeksempel på hvor galt det kan gå når man går i gang med et prosjekt uten god nok kvalitetssikring og styring.

Mislykket så langt

Regjeringens batterisatsing har så langt vært mislykket. Men vi vet ikke om Morrow, med nye eiere, kan representere betydelig verdiskaping som kommer lokalsamfunn og samfunnet til gode. Fasiten har vi kanskje ikke før om ti år.

Equinor har tjent enorme summer på olje og gass, men har også tapt milliarder på flere prosjekter. Ingen lykkes med alt de har tro på.

Utbyggingen av energi har nesten stoppet opp her til lands. Samtidig drar staten inn titalls milliarder hvert år på olje og gass. I et slikt perspektiv er det ikke avskrekkende å bruke 35 milliarder på flytende havvind, dersom man klarer å utvikle teknologi og høste erfaringer som kan utnyttes globalt.

Det som er mer tvilsomt, er at store heleide statsselskaper ekspanderer på områder som ligger utenfor deres kjerneområde, i håp om god lønnsomhet.

Statkraft har satset flere milliarder på å bygge ut et elbil-ladenettverk i Europa. I fjor brukte selskapet 900 millioner på prosjektet. De tror på lønnsomhet etter hvert.

Tor Mikkel Wara (Frp) har et poeng når han sier til Dagens Næringsliv at det virker som om Statkraft har for mye kapital tilgjengelig:

– Det er vanskelig å forstå hvorfor overskudd fra norsk vannkraft skal brukes på ladenettverk i Tyskland og Storbritannia. Den typen risiko bør private ta. Statkraft bør først og fremst konsentrere seg om å forvalte vannkraften best mulig, sier Wara.

I sin tid var Statoil heleid av staten. Det ble delvis privatisert fordi selskapet skulle stå sterkere internasjonalt.

Statkraft er fortsatt et heleid statlig selskap. Det tilsier at de i hovedsak bør konsentrere seg om aktivitet i Norge.