EU må komme på talefot med Putin

Ifølge Financial Times sa EU-president António Costa nylig at han tror det kan bli aktuelt for EU å forhandle med Putin. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj skal være positiv til det. Costa sier han vil snakke med de 27 regjeringssjefene for å finne den beste måten å gjøre det på – og kartlegge hva EU eventuelt kan diskutere med Russland når tiden er inne.

EU har lenge stått fast på at krigen i Ukraina ikke kan diskuteres uten at Ukraina deltar. Mange europeiske ledere er urolige etter at samtalene mellom USA, Russland og Ukraina ikke har gjort vesentlig framgang, men i stedet har parkert EU på sidelinjen, skriver Financial Times.

Fiender skal nedkjempes

Det er forståelig at det har blitt slik. Fiender skal nedkjempes, ikke snakkes med. Dette har vært EUs linje siden Russland angrep Ukraina. Så lenge Joe Biden styrte USA og Jens Stoltenberg ledet Nato, handlet strategien om å skrape sammen midler slik at Ukraina kunne få mest mulig våpen. For våpen er veien til fred, som Stoltenberg sa. Ukraina skulle med støtte fra Nato vinne krigen.

Da Donald Trump ble president, ble strategien lagt om. Han ville ha fred og gikk i dialog med Putin. Den formen for fred som Putin og Trump kunne tenke seg, nektet Volodymyr Zelenskyj å godta. Han fikk full støtte fra alle Nato-land, med unntak av USA.

EUs rolle ble å støtte Ukraina og sanksjonere Russland. Russland skulle knekkes økonomisk. Dialog var man ikke interessert i.

Nå har krigen vart i over fire år. Russland gir seg ikke. Mediene melder riktignok at Russland sliter alvorlig økonomisk. Saken er at Ukraina sliter mer.

Nye signaler fra Putin

Nå kommer det nye signaler fra Putin. Han sier han tror krigen i Ukraina går mot slutten. Slike uttalelser er ikke nødvendigvis mer verdt enn det som til enhver tid strømmer ut av Donald Trumps munn.

Så lenge Putin ikke signaliserer at han er rede til kompromisser, er det liten grunn til å tro på en snarlig slutt på krigen.

9. mai markerer Russland seieren over Nazi-Tyskland i andre verdenskrig, en historisk hendelse Putin i mange år har brukt aktivt i sin politiske fortelling om Russland. Det var etter den tradisjonelle seiersdagsparaden i Moskva, som i år var kraftig nedskalert, at Putin sa til journalister at han trodde krigen i Ukraina går mot slutten.

Han la samtidig til at han ikke ville møte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj før en varig fredsavtale er på plass.

Putin sa videre at konflikten drives frem av en «globalistisk fraksjon av vestlige eliter» som bruker ukrainere som stedfortredere. Han la til at vestlige land har villedet Russland om utvidelsen av Nato, og at dette har bidratt til krisen i Ukraina.

Han uttalte seg i et langt mer forsonende toneleie om USA. Putin sa at amerikanerne ikke har noen interesse av at krigen fortsetter, og at de forsøker å bidra til å finne en løsning.

Han hevder Europa har trappet opp konfrontasjonen med Russland, og at europeiske land venter på at Russland skal lide et knusende nederlag, nærmest til staten kollapser.

– Så ble de sittende fast i det sporet, og nå kommer de seg ikke ut av det, sa Putin.

Sittende fast i sitt spor

Det han ikke sa noe om, er at Russland selv også er blitt sittende fast i sitt spor. Putin gir ingen signaler om at han er rede til kompromisser. Han holder fast ved at hele Donbas må innlemmes i Russland for at han skal inngå en fredsavtale.

Russland har gjort liten framgang på slagmarken de siste månedene. Noen analytikere mener Putin er i ferd med å innse at han ikke vil vinne krigen militært slik han ønsker.

Andre hevder Russland i løpet av neste måned vil sette inn en stor offensiv for å tvinge Ukraina til å gi opp.

Mest sannsynlig driver Putin bare med snakk i ren Trump-stil. Han vil forsøke å trekke krigen ut i tid. Han vet at Ukraina ikke kan få alle våpnene de trenger når USA har brukt opp store deler av sitt våpenlager på krigen med Iran.

EU-landene er klare til å gi Ukraina 90 milliarder euro. Det kommer i grevens tid. Ukraina har akutt behov for milliarder for å kunne føre krigen videre og holde staten gående. Samtidig sliter EU-landene med høy statsgjeld, og krigen i Iran gir store budsjettunderskudd. Ukraina kan derfor ikke regne med støtte på dette nivået fra EU i overskuelig framtid.

Putin sier også at han er rede til å forhandle om nye sikkerhetsordninger i Europa. Da vil han gjerne møte Tysklands tidligere forbundskansler Gerhard Schröder.

Schröder har fått kraftig kritikk i Tyskland for sine tette bånd til Russland. Han ble også kritisert for å bli sittende i styret i det russiske energiselskapet Rosneft etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022.

Det kommer ikke som en bombe at EU i dag skyter ned Putins forslag om å trekke inn Gerhard Schröder som forhandlingsleder. EUs utenrikssjef Kaja Kallas sier at det ikke vil være klokt å gi Russland rett til å utnevne en megler på vegne av EU.

Hun legger til at Schröder, som var kansler i Tyskland fra 1998 til 2005, har vært lobbyist for en rekke statseide russiske selskaper, blant dem gassgiganten Gazprom.

– Det er klart hvorfor Putin vil ha ham som mekler. Da sitter han jo på begge sider av bordet, sier Kallas.

Kallas harde linje

Kallas representerer den harde linjen overfor Russland. Hun høres ut som et ekko av Volodymyr Zelenskyj og ser neppe noe behov for å gå i dialog med Russland.

EUs linje er å støtte Zelenskyj, og han har gjentatte ganger sagt at det ikke er aktuelt for Ukraina å gi fra seg landområder.

EU har låst seg fast i et spor. Det samme har Putin. Tysklands Friedrich Merz viser ingen tegn til å ville kompromisse med Russland. Den eneste tungvekteren som kan tenkes å innta en annen posisjon enn den EU har holdt fast ved i fire år, er Frankrikes Emmanuel Macron.

Men det skjer ikke nå. Det må gås flere runder på kammerset i EU før noen kan melde at de er klare til å møte Putin. Belgias statsminister Bart De Wever har alt sagt offentlig at han mener Europa bør forhandle frem en avtale med Russland for å få slutt på krigen i Ukraina.

– I private samtaler er europeiske ledere enige med meg, men ingen tør å si det høyt. Vi må få slutt på konflikten av hensyn til Europa, uten å være naive overfor Putin, sa De Wever for noen uker siden.

Det kan være han får flere med seg i ukene framover.