Styrer må gi toppsjefen frihet til å lede

Straks kommunestyret hadde vedtatt nytt delegeringsreglement for Værøy kommune, sa Stig Stark-Johansen opp jobben som kommunedirektør.

– Det går ikke an å jobbe under slike forhold som kommunestyret nå legger opp til, sier Stark-Johansen til Kommunal Rapport.

Med ordførerens dobbeltstemme fikk flertallet i kommunestyret vedtatt en bestemmelse som slår fast at «saker av større omfang eller av prinsipiell betydning, herunder vesentlige omorganiseringer og tiltak som påvirker tjenestetilbudet, skal legges fram for politisk behandling eller som orienteringssak der det ikke er behov for vedtak».

– Vedtaket går på tvers av kommuneloven. Alt jeg gjør, har en eller annen påvirkning på tjenestetilbudet. Alle beslutninger vil kunne falle inn under den definisjonen. Hvem skal vurdere dette? spør Stark‑Johansen.

Han hadde på forhånd, i møter med ordføreren, gjort det klart at han ikke kunne leve med et slikt vedtak.

Delegeringsreglement

Ifølge det nye delegeringsreglementet er det ordføreren som avgjør dersom kommunedirektør og ordfører ikke blir enige. I praksis betyr det at ordføreren i det daglige blir direktørens overordnede.

Kommuneloven § 13‑1 slår fast at «kommunedirektøren leder den samlede kommunale eller fylkeskommunale administrasjonen, med de unntak som følger av lov, og innenfor de instrukser, retningslinjer eller pålegg kommunestyret eller fylkestinget gir».

Stark‑Johansen sier at politikere ved flere anledninger har beveget seg inn i administrative og operative oppgaver. I stedet for å holde seg på et overordnet og strategisk nivå, involverer de seg i enkeltsaker, personalspørsmål og løpende drift. Dette gir, etter hans syn, en uklar rollefordeling og svekker administrasjonens faglige integritet.

Værøy er en liten kommune, men har en ordfører i 100 prosent stilling. Det gir tid og mulighet til å engasjere seg i den daglige driften.

Ordfører Susan Berg Kristiansen sier hun er opptatt av skillet mellom politikk og administrasjon og ønsker å legge til rette for en god og tydelig rolleforståelse.

Det er ingen grunn til å betvile ordfører Berg Kristiansens intensjoner. Likevel legger ordningen i praksis opp til uklarhet om hvilket ansvar kommunedirektøren faktisk har. Det blir for fristende for folkevalgte å gripe inn i den daglige driften i saker som skaper uenighet og engasjerer velgerne.

18 prosent slutter

Få lederstillinger har større gjennomtrekk enn kommunedirektørstillingene. Gjennomsnittlig tid i stillingen er redusert fra rundt åtte til fem år. I 2024 sluttet 18 prosent av kommunedirektørene.

Det finnes ikke tall på hvor mange som slutter fordi samarbeidet med de folkevalgte ikke fungerer som forventet. Når det først blir politikk i en sak, blir politikere opptatt av å tekkes velgerne. Da kan vedtak bli omgjort eller det inngås uklare kompromisser som skaper problemer når de skal iverksettes.

Dette blir krevende for kommunedirektøren, som må forholde seg til motstridende signaler og uklare føringer. Enda verre blir det dersom ordføreren engasjerer seg halvt inn i den daglige driften for å følge opp vedtak som i seg selv er uklare.

En viss grad av uklarhet må likevel en kommunedirektør leve med. Den administrative topplederen må kunne finne løsninger også når politikken skaper rot. For at dette skal fungere, er det avgjørende at ordfører og kommunedirektør samarbeider godt.

Når samarbeidet skjærer seg, er det gjerne direktøren som må gå – selv om det er ordfører og kommunestyre som trår feil. Politikerne er valgt for fire år og sitter trygt. En kommunedirektør kan slutte på dagen.

I næringslivet er forholdet mellom administrerende direktør og styret ofte klarere. Aksjeloven slår fast at daglig leder har ansvaret for den løpende driften. Styreleder opptrer som representant for et kollektiv, og har ingen særskilt rolle utover det styret gir fullmakt til.

Uklart forhold

I flere organisasjoner er forholdet mellom styre og daglig leder langt mer uklart. I interesse- og medlemsorganisasjoner er det ofte forventet at den folkevalgte styrelederen også spiller en sentral rolle i det daglige. I noen tilfeller er det styrelederen som uttaler seg offentlig og fronter organisasjonen både internt og eksternt.

I enkelte organisasjoner engasjerer også styremedlemmer seg direkte i det daglige arbeidet. Da kan daglig leder i praksis bli en sekretær, ikke en sjef med reell beslutningsmyndighet.

I andre organisasjoner begrenses styrets og styrelederens rolle til styremøtene. Daglig leder har ansvaret for saksbehandling og legger frem forslag til vedtak. Det er i prinsippet en ryddig modell. Den gir daglig leder en sterk stilling og den folkevalgte lederen en mer tilbaketrukket rolle.

Dersom den folkevalgte lederen også mottar lønn ut over styrehonorar, oppstår det et ansettelsesforhold som krever tydelig avklaring av hva styreleder faktisk skal gjøre. I forrige uke skrev Samtiden om uro i Naturvernforbundet knyttet til uklarhet rundt arbeidsdelingen mellom forbundsleder Truls Gulowsen og generalsekretær Gro Holstad.

Når en ordfører eller forbundsleder engasjerer seg direkte i saksbehandlingen, gir beskjeder eller signaler i møter eller samtaler uten at kommunedirektør eller generalsekretær er til stede, kan den daglige lederen miste oversikten over hva som skjer.

Slik oppstår uklarhet om ansvar, roller og oppfølging av ansatte som arbeider med saken.