Fallgruver i ledelse uten emosjonell bevissthet

Ledere er som regel gode på analyser, saksbehandling, rapportering og å sørge for at det som må være på plass for at en organisasjon skal fungere, faktisk er det. Det er verre å håndtere alt som kan oppstå i den emosjonelle verden. Her utfolder ansattes følelser seg; frykt, tro og tvil lever side om side, og rykter florerer.

En leder som durer i vei med sine rasjonelle argumenter, kan bomme grovt i den emosjonelle verden.

Slik er det også på samfunnsnivå. Politikere kan ikke bare opptre rasjonelt. De må også kunne kommunisere inn i den emosjonelle verden.

I økende grad er saker som havner på politikernes bord sauset inn i følelser. Dette skyldes ikke minst den økende innflytelsen sosiale medier har fått. Det er saker det er knyttet sterke følelser til som algoritmene helst distribuerer i det sosiale universet. Sosiale medier får en forsterkende funksjon når saker surrer rundt i passende ekkokamre. Saker kan utvikle seg til å framstå som noe annet enn de i utgangspunktet var.

Må leve med

Slik er det. Dette må politikere og ledere leve med.

Den amerikanske professoren Barbara Kellerman har pekt på at det i vår tid er avgjørende at ledere blir «kontekstuelle eksperter». De må øve seg i diagnostisk dyktighet. Det handler blant annet om å forstå en sak som befinner seg i den emosjonelle verden.

Det emosjonelle klimaet en sak befinner seg i, kan endre seg. Det fikk Norsk Bibliotekforening erfare denne uka. Styret vedtok at de ikke lenger ønsker at kronprinsesse Mette-Marit skal være deres høye beskytter. Bakgrunnen er avsløringene av kronprinsessens kontakt med Jeffrey Epstein.

– Rolleforståelsen har vært svak, og de verdiene som har kommet til syne, er etter styrets syn ikke forenlige med verdiene Norsk Bibliotekforening ønsker å stå for. Lovbruddene saken knyttes til, gjør det vanskelig å opprettholde beskytterskapet, sa lederen Helene Voldner i en tale til landsmøtet tirsdag.

Etter intervjuet i NRK fredag morgen vil nok flere føle sympati med Mette-Marit. Hun sier at beskytterskapene hun har, betyr mye for henne. Det er nok Bibliotekforeningen som på sikt vil komme dårligst ut i denne saken.

Epstein-saken illustrerer hvordan endringer i det emosjonelle klimaet får konsekvenser for hvordan toppledere forsøker å manøvrere når det emosjonelle klimaet endrer seg.

Relasjon til dømte

For 10–15 år siden var det ikke slik at man ikke kunne ha en relasjon til en person som var dømt for et seksuelt overgrep og hadde sonet sin straff. Slik er det vel i grunnen fortsatt.

Børge Brende møtte Jeffrey Epstein omtrent ti år etter at han ble dømt. Da var det ikke kontroversielt å spise middag med Epstein og være del av nettverket hans. Slik var det også for Thorbjørn Jagland, Mona Juul og Terje Rød-Larsen. Om de hadde googlet ham og funnet fram til dommen, er det ikke gitt at de ville avbrutt kontakten.

Mette-Marit sier at hun ikke var klar over at han var en seksualforbryter. Hadde hun visst det, ville hun ikke hatt kontakt med ham. Det er ikke sikkert.

Forfatteren Hilde Rød-Larsen fikk låne Epsteins leilighet i Paris gratis og sendte e-post til ham om at hun gjerne ville treffe ham. Hun visste at han var dømt for et seksuelt overgrep.

Det vi i dag vet om Epsteins omfattende misbruk av og overgrep mot kvinner, var ikke kjent før 2019. Siden den tid har saken vokst ut av alle proporsjoner. De villeste konspirasjonsteorier er blitt knyttet til hans virksomhet. Saken ligger i et giftig emosjonelt klima.

Børge Brende og Thorbjørn Jagland visste at om deres relasjon til Epstein ble kjent, ville de havne i klisteret – selv om de hevder at de ikke har gjort noe kritikkverdig. Da mediene ba om svar, lot de være å si det som var sant. Etter offentliggjøringen av Epstein-filene ble det tydelig at de hadde løyet om sin kontakt med Epstein.

Brende og Jagland

Jagland og Brende forsøkte å manipulere i et emosjonelt klima som hadde endret seg, ved å ikke innrømme og si det som var sant. De tok sjansen på at sannheten aldri ville komme fram. Der tok de feil.

Sannsynligvis ser de i ettertid at de kunne vært mer åpne om sin relasjon til Epstein da de ble spurt. Da kunne fallet skjedd fra en lavere høyde.

 Å beregne hvordan en skal opptre som leder eller politiker i et emosjonelt klima i endring, er krevende. Det finnes ingen fasit. Det krever diagnostisk dyktighet.

Det går som regel galt om man ikke er ærlig. Det er mulig å trekke en grense for hva man ikke vil svare på – og begrunne det. Mette-Marit gjør nettopp dette i intervjuet med NRK i dag. Hun vil ikke svare på det hun definerer som privat. Det må mediene godta.

Det er verre for Brende og Jagland å la være å svare, for de hadde kontakt med Epstein i sine roller som ledere.