Flere vil inn i EU – uklart hvorfor

I en fersk EU-måling som Opinion har gjort for Altinget og ABC Nyheter, svarer 48 prosent at de ville stemt nei til norsk EU-medlemskap. Nei-siden har dermed gått tilbake sju prosentpoeng siden forrige måling i august i fjor. Det er også første gang siden februar 2023 at nei-siden er under 50 prosent.

38 prosent svarer at de ville stemt ja til norsk EU-medlemskap, mens 2 prosent svarer at de ikke vet. Ja-siden går fram fem prosentpoeng siden siste måling. Det blåser unektelig en EU-vennlig vind over landet.

Undersøkelsen er gjennomført i perioden 26. til 31. januar, rett etter heftig politisk bråk om USAs utspill om å overta Grønland. Det kan ha bidratt til at folk opplever Nato som svekket, og at EU blir viktigere også militært.

Det kan også ha spilt inn at EU har pålagt Norge toll på ferrolegeringer. I næringslivet snakkes det åpent om frykt for at konsekvensene av å stå utenfor EU vil bli mer merkbare i tiden framover.

Delt i Ap

I målingen er det flertall for EU-medlemskap blant velgerne til Høyre, Venstre og MDG. 49 prosent av Arbeiderpartiets velgere svarer at de ville stemt ja.

Rødt, Fremskrittspartiet og Senterpartiet er de ledende nei-partiene. Her er henholdsvis 69, 70 og 87 prosent nei-velgere. I Høyre er det 58 prosent som vil stemme ja.

NHO gjennomførte for en tid tilbake en undersøkelse for å kartlegge nordmenns forhold til EU-medlemskap. Den viste 46 prosent på nei-siden og 33 prosent på ja-siden.

Venstres leder, Guri Melby, sa allerede i fjor at tiden var inne for en ny EU-debatt. I høst sa Høyres kommende leder, Ine Marie Eriksen Søreide, det samme.

Nei-partiene tar gjerne en EU-debatt. Frp og Ap er de partiene som er minst interessert i å sette EU-medlemskap høyt på den politiske dagsordenen. Det er for mange EU-motstandere i Ap og Frp. De vil avvente og se om oppslutningen om EU øker ytterligere før de hiver seg inn i EU-debatten.

Det er ingen jubel å spore i Høyre for en ny og intens EU-debatt. Samtidig kan det være en riktig strategi for å øke oppslutningen på bekostning av Frp.

Regjeringen mener det er viktig at Norge blir med i EUs helseunion, men forhandlingene går tregt. Det spekuleres i om EU ikke er interessert i å gi utenforlandet Norge flere fordeler.

EU-direktiver i kø

EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Kaja Kallas, har bedt Norge sette fart i implementeringen av EU-direktiver før vi søker et tettere samarbeid. For tiden står over 600 direktiver i kø, og køen har vokst siden 2021. Blant disse er det energidirektiver regjeringen ikke vil implementere.

Skal Norge starte forhandlinger med EU, må vi være forberedt på at EU vil kreve at vi første implementerer direktiver vi allerede har sagt ja til gjennom EØS-avtalen.

Ledelsen i EU ivrer for at unionen skal spille en større rolle i sikkerhetspolitikken. Noen ønsker en EU-hær rekruttert fra medlemslandene. Andre avviser å gi EU en militær rolle fullstendig.

Så lenge Nato består, er det liten grunn til at EU skal påta seg flere oppgaver enn i dag. Og om Nato skulle svekkes, er det tvilsomt om EU kan overta Natos rolle.

Vi vet heller ikke hvilket EU vi vil ha om noen år. Det finnes krefter som ønsker en tettere og mer forpliktende union, og andre som vil gi nasjonalstatene tilbake myndighet de har avgitt.

Neste år er det presidentvalg i Frankrike. Dersom EU-skeptikerne Marine Le Pen eller Jordan Bardella erstatter EU-positivisten Emmanuel Macron, vil det få konsekvenser for EU.

Høyresiden øker sin oppslutning både i Storbritannia og Tyskland, noe som vil påvirke det politiske klimaet i Europa. Sannsynligvis vil høyresiden i løpet av de neste 5 årene endre EU.

Vi kan også få en debatt om hvorvidt Storbritannia vil gå inn i EU igjen, dersom unionen nedtoner sine unionsambisjoner og gir medlemslandene større frihet til å føre den politikken de har tro på.

Om unionsfløyen i EU svekkes og nasjonalstatenes posisjon styrkes, må vi regne med at flere i Norge vil gå inn for EU-medlemskap.