Nobels fredsprismottaker Maria Corina Machado under en pressekonferanse på Grand Hotel i Oslo torsdag. Den venezuelanske opposisjonslederen får prisen for sitt arbeid for å sikre demokratiske rettigheter for folket i Venezuela, og for sin kamp for en rettferdig og fredelig overgang fra diktatur til folkestyre
Maria Corina Machado har kommet med kontroversiell uttrallser om USAs innblanding i Venezuele. I møte med pressen fikk hun forklart hva hun mener, men alle er ikke enige med henne.

Ukeblikk

Fredsprisvinneren vant folkets hjerter – tross alt

Maria Corina Machado vant folkes hjerter • Støre sørger for øl til fotballfansen • militære utgifter eksploderer • vurderer sterkere kobling til EU • i Kina blir det moms på kondomer

Publisert
Lesetid: 5 min

Det var langt flere enn vanlig som stilte spørsmål ved om Nobelkomiteen hadde truffet planken med å dele ut fredsprisen til Maria Corina Machado. Det måtte hun nesten regne med, når hun fra sitt skjulested verbalt omfavnet Donald Trump som sin helt og velgjører.

Årets pristildeling fikk et emosjonelt preg. Det bidro til at hun vant folkets hjerter – tross alt.

 

Men hun gikk ikke så langt i smiskingen som Mark Rutte, NATOs generalsekretær som kalte Trump «pappa».

Hun vil ikke være med på noen kritikk av USAs engasjement i Venezuela. Hun tror derimot at press fra USA, både politisk og militært, er det eneste som kan få Venezuelas president Nicolás Maduro til å trekke seg.

Maduro er en brutal diktator som ikke vil gi fra seg makten. Det var opposisjonen og Maria Corina Machado som vant valget. Men hun må leve i skjul for å unngå å bli fengslet.

Det som kom tydelig fram med årets prisutdeling, var de personlige kostnadene ved å kjempe for demokrati og ytringsfrihet. Maria Corina Machado er en modig kvinne som er rede til å ofre mye for det hun tror på.

Reisen hun la ut på for å komme til Oslo, var så farlig at hun ikke rakk fram i tide. Det var datteren som måtte motta prisen på vegne av henne. Hun rakk heller ikke banketten. Men midt på natten dukket hun opp på balkongen på Grand, der mange hundre ventet på henne.

Årets pristildeling fikk et emosjonelt preg. Det bidro til at hun vant folkets hjerter – tross alt.

Øl og fotball

Jonas Gahr Støre rakk å gripe inn for å forhindre at det gikk politikk i et norsk fotballtraume. Viktige kamper mot Frankrike og Senegal i neste års VM skal spilles på natten – og da er det ikke lov å selge alkohol. Skrekk og gru, har tusenvis som planlegger å se kampene på en fotballpub, tenkt.

«Dette skal vi fikse», sier Støre. Han vet ikke helt hvordan, men holder fast på at hensynet til folkefest trumfer reglene i dette tilfellet. Øl og fotball hører sammen – i alle fall når Norge spiller i VM.

Det finnes ingen regulativlønn for fotballtrenere. Her gjelder det å skaffe seg den beste og betale lønn deretter. Ståle Solbakken fortsetter som landslagstrener etter VM, øker lønnen sin med noen millioner og får en ny årslønn på 10 millioner.

Venstresiden provosert

Regjeringen fortsetter å tråkke venstresiden på tærne. Nå gjelder det innstramninger i innvandringspolitikken og at den åpner for at asylsøkere må søke via et tredjeland. Det er i ferd med å bli EUs politikk. Norge kommer nok til å følge EU, selv om det vil komme økende protester fra venstresiden.

Høyre-ledelsen klar

Henrik Asheim (42), Ola Svenneby (28) og Ine Marie Eriksen Søreide (49) skal lede Høyre. De er proffe fra Oslo-gryta. Ingen av dem har barn, én er skilt og to er homofile, skrev sosiolog og pensjonert kommentator Andreas Hompland på sin egen Facebook-side. Det vakte voldsomme reaksjoner. De redigerte mediene grep fatt i saken. På spørsmål om hva Hompland ville oppnå, var svaret: «Ingenting. Jeg bare noterte det».

Dette blir det ikke noe oppstyr av. Men det er frustrasjon i partiet over at distriktene en dårlig representert. Det tenker nok valgkomiteen å bøte på med å få et godt innslag av tillitsvalgte utenfor Oslo-gryta med i sentralstyre og landsstyre.

PST får også kritikk

Heller ikke PST slipper unna kraftig kritikk fra Riksrevisjonen. Det kan bli sak i Kontrollkomiteen. Da gjelder det for dem som kan bli grillet å være i forkant og vise at man er på vei mot bedre tider.

PST-sjef Beate Gangås ønsker nye verktøy for å avsløre og forebygge alvorlige trusler mot Norge. Hun etterlyser lovhjemler for hemmelig ransaking og umiddelbar bruk av tvangsmidler mot ulovlig etterretning. Justisminister Astri Aas-Hansen sier at hun vurderer å utvide straffansvaret og muligheten for hemmelig ransaking. Det er da noe, men det spørs om Frp blir fornøyd. De tror på mer politi, mer PST og mer overvåkning – vel å merke av skurkene.

Voldsom prisøkning

Det er bare å åpne kranene fra Oljefondet. Når alle landene i NATO har fått det for seg at de må skaffe seg mer våpen fortere enn svint, stiger selvsagt prisen – til glede for norske og amerikanske våpenprodusenter.

I 2023 varslet regjeringen at mellom 1,5 og 2,5 milliarder kroner skulle brukes på langtrekkende presisjonsvåpen. I dag har prislappen økt til 19 milliarder.

Regjeringen hadde også planer om å bruke 100 millioner på en norskprodusert beskyttelsesmaske. Maskene skulle koste 3000 kroner per stykk – og de skulle sendes til soldatene i Ukraina. Så kunne VG fortelle at en maske på Biltema til 33 kroner er minst like bra. Det spørs om ikke Biltema kan forberede seg på en storordre.

Endringer i Nav

Senterpartiet mener Nav er i krise og vil dele hele etaten i to: Én etat for pensjon og trygd, og én for arbeid og aktivitet. Det er bare slik de kan få oversikt og kontroll, tror Sp. Det er mulig det er en god idé. Men det nytter ikke for Sp å kjøre solo i en såpass omfattende sak.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) har imidlertid begynt i en annen ende. Hun har nedsatt et utvalg som skal gå gjennom lovverket som Nav baserer seg på. – Nav må forholde seg til et for komplisert regelverk, har fortsatt for mange gamle og utdaterte IKT-systemer, og Nav må bli enda bedre til å hjelpe folk inn i arbeidslivet, sier Stenseng til NTB.

Vi kobler oss stadig sterkere på EU

EU-kommisjonen har startet planleggingen av en ny europeisk etterretningsenhet. Den skal ligge direkte under EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.

Bakteppet er krigen i Ukraina og økende usikkerhet om USAs militære engasjement i Europa. I tillegg har mengden av hybride angrep mot europeiske land økt.

Det vil være fornuftig om Norge knytter seg til EUs nye etterretningsenhet, mener Tom Røseth ved Forsvarets høyskole (FHS). Han har Ine Marie Eriksen Søreide (H) med på laget.

Eriksen Søreide mener dette er en naturlig del av EUs forsterkede satsing på forsvars- og sikkerhetspolitikk og at regjeringen bør vurdere hvilke muligheter partnerskapsavtalen med EU om forsvar og sikkerhet gir.

– Jeg skulle gjerne sett at Norge var enda tettere knyttet til EUs forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeid, helst som fullverdig medlem. Stadig flere problemstillinger som angår norsk sikkerhet, diskuteres på arenaer og møter der vi ikke har tilgang, påpeker hun. Der dukket EU-debatten opp igjen. Men så langt gjelder dette for spesielt interesserte.

Dyre klokker og moms på kondomer

Landets finanselite holder det fortsatt gående i striden om Solstad-aksjene. Finansveteran Jon Gunnar Pedersen gir sin analyse formidlet via Dagens Næringsliv: «Dette er folk som har mislikt hverandre i 25 år og tyr til alle våpen. Det er en hanekamp mellom Kjell Inge Røkke og Christen Sveaas med hjelp av advokater som har en årslønn på linje med det klokkene deres koster». 

De vil ha flere barn i Kina. De vil innføre moms på kondomer – for å se hvordan det går. Ikke ha for store forventninger.

God helg!

 

Powered by Labrador CMS