Kombinasjonen av fiender og venner gir makt

Selv om Frp under Carl I. Hagens ledelse flere ganger fikk høyere oppslutning enn Høyre, kom Frp seg ikke inn i regjering under hans ledelse. Grunnen var at Hagen prioriterte å kjøre sitt eget løp. På den måten nådde han fram til store velgergrupper. Men ingen på Stortinget var lysten på å samarbeide med ham i regjering.

Hagen kunne kunsten å skaffe seg gode fiender. Å ha noen en kan ta klart og skarpt avstand fra, bidrar til tydelighet og egenart. Det legger grunnlaget for vekst.

Under Carl I. Hagens ledelse fikk Frp innflytelse, men de fikk ikke makt. Hagen skaffet seg ikke venner, bare fiender.

Siv Jensen valgte en annen strategi. Hun skaffet seg politiske venner. Hun og Erna Solberg ble parhester og toneangivende i den borgerlige regjeringen.

Fant gode løsninger

De to partilederne gjorde erfaringer med å samarbeide tett og finne gode løsninger. Slik la de et grunnlag for å hente både KrF og Venstre inn i regjeringen. Erna Solbergs drøm gikk i oppfyllelse.

Det endte med at Siv Jensen dro Frp ut av regjeringen fordi det ble for mange i partiet som mente Frp ikke fikk tilstrekkelig gjennomslag og at Venstre og KrF fikk for mange av sine saker igjennom.

Sylvi Listhaug har gjemt unna sine evner til å provosere i rollen som partileder. Hun legger vekt på å opptre samlende innad, etter at partiet har fått ryddet av veien flere uromomenter.

Listhaug ønsker også å ha en god relasjon til Erna Solberg ettersom det er Høyre hun vil regjere sammen med. Hun vil ikke ha med KrF og Venstre.

Før valget signaliserte KrF at de kunne godta Sylvi Listhaug som statsminister. Det har endret holdningen til KrF i partiet. 

På Hagens linje

Det virker som om Sylvi Listhaug i 2025 har lagt seg mer på linjen til Carl I. Hagen enn Siv Jensen. Frp valgte en strategi der de kjørte fram sin egen politikk uten å bry seg med om de andre borgerlige partiene var dypt uenige.

Listhaug og hennes nærmeste mente veien til regjeringsmakt var å sørge for at Frp fikk så stor oppslutning som mulig og at velgerne fikk med seg at Frp ville presse sterkere på enn tidligere for at en borgerlig regjering skulle føre Frps politikk.

Før valget ville ikke Sylvi Listhaug være med på at Erna Solberg skulle være de borgerliges statsministerkandidat. Hun ville ikke gi fra seg dette forhandlingskortet.

Da Erna Solberg sa rett ut at hun var best egnet som statsminister, ble Listhaug provosert. En krangel mellom Listhaug og Solberg to dager før valget, var ikke et sjakktrekk.

Flere analytikere og kommentatorer peker på at de borgerlige kunne fått flertall om de hadde samlet seg om Erna Solberg som statsminister.

Det kan ingen vite, og nå er det dessuten snøen som falt i fjor. Erna Solberg er på vei ut som partileder.

Frp er strålende fornøyd med å få inn 48 representanter på Stortinget, men det betyr ikke at de får større innflytelse.

En branntomt

Det borgerlige samarbeidet er en branntomt, sier de i Venstre. De legger skylden på Frp for at Venstre havnet under sperregrensen.

Sylvi Listhaug må ikke bestemme seg i høst for hvilken strategi hun vil gå for å få regjeringsmakt om fire år. Det mest sannsynlige er at hun fortsetter den linjen som utvilsomt har gitt partiet en historisk høy oppslutning.  Hun vil være opptatt av å befeste stillingen som det ledende borgerlige partiet.

Høyre er i skvis mellom Ap og Frp. Det er ikke gitt at Høyre klarer å komme seg opp av den grøfta de har havnet i. Nå snakker de om å finne en leder som kan lede oppstigningen. Det kan også bli en videre nedstigning.

Det kan være Høyre velger en skarpere profil mot Frp. Det er sannsynligvis lettere å hente velgere fra Frp enn fra Ap.

I de kommende to årene kan det være at vi ser lite til at Høyre og Frp søker et tettere samarbeid og nærere relasjoner. Men fram mot neste valg må Sylvi Listhaug søke et sterkere samarbeid med de partiene som vil danne en borgerlig regjering.

Det kan være at løpet er kjørt for et tettere samarbeid med Venstre. Både Venstre og Frp betrakter hverandre for tiden mer som fiender enn venner.

Hvis KrF faller til ro med den høyresvingen de har foretatt ,og bygger seg opp som et konservativt parti med sterke motstrømselementer, kan KrF og Frp bygge en allianse.

Dagens selvbevisste utgave av det venneløse Frp, er ikke der at de tror de skal skaffe rent flertall alene. Men noen tenker nok at når Støre kan regjere alene, kan Listhaug det også.

Så enkelt er det ikke. Støre har partier både til venstre og høyre for seg. Frp er et fløyparti. De vil ikke kunne få regjeringsmakt uten i det minste å ha Høyre med i regjeringen.