Syltynn avtale mellom Iran og USA

Verden har knapt sett mer merkverdige forhandlinger enn dem som foregår mellom USA og Iran. Donald Trump har gjentatte ganger, 38 ifølge dem som teller, sagt at en avtale er like om hjørnet. Hver gang har Iran avvist det.

Lørdag sa Pakistans statsminister Shehbaz Sharif at en endelig fredsavtale mellom USA og Iran sannsynligvis ville være klar søndag. Da kunne Trump fortelle at USA hadde avsluttet krigen, og at avtalen skulle undertegnes samme dag. Iran svarte at det var for tidlig.

Likevel lyktes Trump i å få Iran til å undertegne søndag. Det var viktig for ham, ikke primært fordi han fylte 80 år, men fordi han ønsket at G7-møtet, som han deltar på i disse dager, skulle kunne legge til grunn at Hormuzstredet åpnes fredag. Den varslede krisen i verdensøkonomien kan dermed avblåses.

Stridens kjerne

Det kan likevel stilles spørsmål ved om stridens kjerne er løst. Trump sier det ikke blir noen avtale uten at den er god for USA. Det innebærer at Hormuzstredet må åpnes for fri ferdsel, at Iran må erklære at de ikke vil skaffe seg atomvåpen, og at landet må gå med på å få høyanriket uran fraktet ut av landet.

Iran på sin side sier at de fortsatt skal kunne anrike uran og beholde kontrollen over Hormuzstredet.

Dersom USA inngår en avtale uten sikkerhet for at Iran oppgir sitt anrikningsprogram, er det en utbredt oppfatning blant kommentatorer at Iran har vunnet maktkampen.

Iran og USA har ennå ikke offentliggjort avtalen de hevder å ha inngått. Dermed er det vanskelig å avgjøre hvem som eventuelt 'har gått seirende ut'.

Sannsynligvis er avtalen formulert så uklart at både Iran og USA kan tolke den i hver sin favør.

Irans utenriksminister Abbas Araghchi understreker i dag at en avslutning på Iran-krigen også innebærer en slutt på Israels okkupasjon av Libanon. Han sier at avslutningen av krigen i Libanon er «den viktigste saken» i avtalen med USA, og legger til at «ethvert israelsk angrep på Libanon eller okkupasjon av områder fra nå av vil bli regnet som et brudd på den midlertidige avtalen med USA».

Israels statsminister Benjamin Netanyahu sa i går at Israel ikke har planer om å trekke sine styrker ut av Libanon, Gazastripen eller Syria.

Israel ikke med

Dersom Israel hadde vært trukket direkte inn i forhandlingene, ville partene neppe blitt enige. Ifølge opplysninger er den israelske regjeringen heller ikke kjent med avtaleteksten. Det er vanskelig å tro at Israel vil akseptere en avtale som berører landet direkte uten selv å ha deltatt i forhandlingene.

Trump har sagt at avtalen med Iran er ment å være en fredsavtale for hele Midtøsten. Det innebærer i så fall at han også må presse Israel til å følge opp det USA og Iran har blitt enige om.

I Israel synes det å være bred enighet om at avtalen Trump forsøker å få i stand, ikke er i landets interesse.

Mediene rapporterer samtidig om krangel på telefonen mellom Trump og Netanyahu. Netanyahu gir seg ikke, mens Trump vegrer seg for å true Israel med å holde tilbake våpenleveranser dersom landet ikke opptrer i tråd med iranske krav. Det ville skape store problemer med den israelsvennlige fløyen i hans eget parti.

Dersom Hormuzstredet ikke gradvis åpnes fra fredag av, når ny direkte forhandlinger mellom USA og Iran om det de har avtalt etter planen skal starte, vil det være et betydelig nederlag for Trump.

Trump har allerede presentert avtalen som en seier og hevder det bare er et tidsspørsmål før Iran gir fra seg det høyanrikede uranet. Dersom det faktisk skjer, vil det kunne tolkes som en seier. At Hormuzstredet åpnes, er derimot ikke i seg selv noen seier – det var åpent før krigen startet.

EU har også engasjert seg i prosessen. EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, uttalte i går at EU ikke vil oppheve sanksjonene mot Iran før det igjen er fri ferdsel gjennom Hormuzstredet.