Magne Lerø: Dropp å be Stoltenberg opptre i kontrollsirkuset

Da lederen for kontroll- og konstitusjonskomiteen, Peter Frølich (H), hevdet at det første brevet Jens Stoltenberg sendte om Oljefondets investeringer i selskaper involvert i krigen i Gaza, var det mest arrogante svarbrevet han hadde lest i løpet av sine fire år som leder av komiteen, forsto alle at Stoltenberg ikke hadde lykkes med å legge ballen død.

Komiteen ba Jens Stoltenberg gjøre leksen sin på nytt. Han fikk en uke på seg.

Tirsdag mottok Kontrollkomiteen et nytt brev på fem sider fra Stoltenberg.

Brevet inneholder ikke noe som ikke allerede er kjent. Stoltenberg kommer heller ikke med noen beklagelse.

– Nok en gang unnlater Stoltenberg å svare konkret på spørsmål om hvilken informasjon han har mottatt, når han mottok den og hva han foretok seg med informasjonen. Mangelen på svar fremstår nå som ren uvilje. Dermed rykker en formell kontrollsak også nærmere, sier Frølich til NTB.

Grunde Almeland (V) mener Stoltenbergs brev reiser flere spørsmål, og at han for lettvint peker på Etikkrådet og Norges Bank. Han tar også til orde for å opprette en formell kontrollsak.

Brannalarmen går

SV-leder Kirsti Bergstø kaller Stoltenbergs oppfølging av fondets investeringer under Gaza-krigen «ubegripelig slapp».

– Når brannalarmen går, sover man ikke videre. Da alarmen gikk i Gaza, gjorde Stoltenberg lite. FN og mange norske aktører var tydelige, men finansministeren gjorde altså så godt som ingenting utover det vanlige for å forsikre seg om at Norge ikke bidrar til folkemord, sier Bergstø til NTB.

Rødts Seher Aydar mener det er utrolig at Stoltenberg fortsatt ikke svarer på om selskapet Bet Shemesh er innenfor retningslinjene.

Stoltenberg skriver at han har gitt Stortinget korrekt informasjon basert på det han har kjent til.

Han viser til arbeidsdelingen mellom Finansdepartementet, Norges Bank og Etikkrådet – og at departementet ikke vurderer enkeltselskaper.

Stoltenberg viser til den etablerte arbeidsdelingen som er forankret i Stortinget som begrunnelse for hvorfor Finansdepartementet ikke har innhentet informasjon for å vurdere om enkeltselskaper, for eksempel Bet Shemesh Engines, burde utelukkes fra Oljefondets investeringsportefølje.

Stoltenberg fastholder at han har det politiske ansvaret. Det betyr at han skal ta initiativ til å skape klarhet når det blir stilt kritiske spørsmål til Oljefondets investeringer. Det har han gjort.

Misfornøyde kritikere

Det kritikerne i komiteen er misfornøyd med, er at Stoltenberg ikke sier noe om hva han har kjent til, og at han har foretatt seg for lite.

Det er jevngodt med sportsjournalistenes spørsmål om hva vinneren eller taperen følte der og da. Det er kjekt å vite, men det betyr ingenting. Konkurransen er avsluttet.

Blir det kontrollhøring i Stortinget, kan medlemmene i komiteen selvsagt spørre Stoltenberg om hva han har følt eller tenkt.

Da vil Stoltenberg svare at det ikke handler om hva han tenker og føler, men at hans ansvar er å behandle saker knyttet til Oljefondet slik Stortinget har bestemt.

Han kommer til å vise til at Finansdepartementet i juni mottok en rapport der det ble hevdet at Oljefondet hadde investert i selskaper som bidrar til Israels krig i Gaza. Da gjorde Finansdepartementet det de ifølge retningslinjene skal gjøre: De sendte rapporten til Oljefondet og Etikkrådet.

Folkemord

Krigen i Gaza har rast i snart to år. I hele 2025 har det vært vanlig å betegne krigen som et folkemord, krigsforbrytelser eller brudd på folkeretten.

Stortinget behandlet Oljefondet i juni. Da var det et solid flertall for å fortsette med nåværende retningslinjer og praksis.

I den grad det gir mening å snakke om en alarm, så handler den om det politiske og medieskapte oppstyret som ble skapt den første uka i august, basert på Aftenpostens oppslag om hvilke omstridte selskaper Oljefondet var investert i.

Driverne i denne saken er at det er valg i høst og det sterke emosjonelle engasjementet mot krigen i Gaza. Protestene om at «Norge tjener penger på folkemord» vokste i styrke. Jens Stoltenberg måtte gripe inn.

Det førte til at Oljefondet solgte seg ut av et titalls selskaper på rekordtid. Det ga etter hvert en viss kontroll over situasjonen.

SV vil imidlertid ikke legge denne saken død. Om de rødgrønne vinner valget, vil de kreve at Oljefondet selger seg ut av alle israelske selskaper og alle selskaper som på en eller annen måte bidrar til Israels krigføring i Gaza.

Når valget er over, vil ventelig Høyre og Venstre innse at det ikke er noe å hente på en kontrollhøring i Stortinget. Høyre og Ap er enige om hvordan Oljefondet skal styres politisk. Og det kan jo være at også SV og Rødt tar til fornuft.

Hvilke selskaper Oljefondet skal selge seg ut av, er et betent politisk spørsmål. Beslutningen om å selge seg ut av den amerikanske utstyrsgiganten Caterpillar kan føre til at vi får Donald Trump på nakken.

Det ligger an til en krevende debatt om Oljefondet framover. Den vil måtte handle om det som betyr noe i praksis. Da bør ikke Kontrollkomiteen dille med hva Stoltenberg visste, tenkte eller følte i juli måned.