Magne Lerø: Mest til folkekirken – mindre til tros- og livsynssamfunn

I Grunnloven slås det fast at tros- og livssynssamfunn skal ha støtte på lik linje som Den norske kirke. Det skjer i dag på den måten at de rundt 2,7 milliardene kronene som bevilges til folkekirken, deles på antall medlemmer. Dermed får man et kronebeløp per medlem.

Pinsevenner, katolikker, Human Etisk Forbund, for å nevne noen, får dermed den samme summen per medlem som Den norske kirke får.

For vel 20 år siden utgjorde den årlige bevilgningen rundt 600 kroner per medlem. Den lå på 1100 kroner i 2021. Nå er den på 1496 kroner.

Den viktigste forklaringen er at medlemstallet i Den norske kirke synker. Det fører til at de andre trossamfunnene får mer i støtte selv om de ikke får flere medlemmer.

I høst var det flere politikere som pekte på at denne ordningen ikke er bærekraftig. Tage Pettersen (H) var blant dem som ga klar beskjed om at det blir kraftige kutt i tros- og livssynsstøtten om de borgerlige får regjeringsmakten etter høstens valg.

Heller medlemsavgift

Noen tok til orde for at hele ordningen med støtte til tros- og livssynssamfunn burde avvikles og at det fikk bli opp til tros- og livssynssamfunnene selv, eventuelt med bistand fra staten, å kreve inn en avgift fra medlemmene sine.

Politikerne har tidligere vært opptatt av å finne samlende løsninger for hvordan tros- og livssynssamfunn skal finansieres. Daværende statsråd med ansvar for tros- og livssynsfeltet, Kjersti Toppe, innså i høst at det måtte skje endringer. Hun ville få debatten inn i et konstruktivt spor og satte ned et ekspertutvalg under ledelse av professor Eivind Smith til å vurdere endringer.

Utvalget leverte torsdag sin rapport til barne- og familieminister Lene Vågslid.

Utvalget har levert varene. De sier i klartekst at støtten til tros- og livssynsamfunn ikke trenger å være som i dag. Grunnloven er ikke en tvangstrøye som sier at alle må få det samme kronebeløpet som Den norske kirke får.

Det må være en grunnstøtte som er lik for alle. Men det er ikke gitt hva som skal regnes som en del av den generelle støtten. De lister opp en rekke poster som kan tas ut av den generelle støtten og defineres som en «spesialstøtte» til folkekirken.

Det kan dreie seg om betjening av fengsler, sjømannskirkene, forsvaret, valgordningen, samiske områder, kirkelig betjening i utkantstrøk, beredskap, eldre kirker som kulturskatter, utdanning og forskning.

Om dette tas ut av den generelle ordningen, vil støtten per medlem gå merkbart ned. Den norske kirke kan beholde støtten på dagens nivå, mens det vil bety redusert støtte til andre tros- og livssynssamfunn.

Dyrere på landsbygda

I fjor hevdet Jens A. Bjelland, direktør for KA, arbeidsgiverorganisasjonen i Den norske kirke, i et innlegg i Vårt Land at utgifter til kirken i en sentral østlandskommune ligger fra 800 til 1000 kroner per innbygger, mens det koster 2100 kroner i en distriktskommune på Vestlandet.

Det kan bli mange millioner som kommer i spill om politikerne vil svinge sparekniven over tros- og livssynssamfunnene.

Utvalgets rapport skal nå ut på høring. Det vil bli et stort sprik i høringssvarene. Ingen vil gi fra seg penger uten sverdslag. Andre vil hevde at det legges opp til en skjevfordeling i folkekirkens favør som strider med den likebehandlingen Grunnloven legger opp til.

Ekspertutvalget har gitt politikerne den juridiske ryggdekningen de trenger. Det går i den retning utvalget foreslår.

Før eller seinere ender vi opp med en ordning der tros- og kirkesamfunnene selv må kreve inn en medlemsavgift, der staten via skatteseddelen kan stå for innkrevingen. Men en slik radikal omlegging vil ikke skje i denne omgang, i alle fall ikke dersom politikerne fortsatt er opptatt av å finne samlende løsninger.

Dagens modell med å knytte støtten opp til medlemsutviklingen i folkekirken, har vært en gullgruve for Human Etisk Forbund og andre trossamfunn. Den tiden går mot slutten. De får spare noe av støtten de får i år og neste år. Det er i 2027 kuttet kommer.

I dag får Den norske kirke støtte både fra staten og kommunene. De øvrige tros -og livssynssamfunnene får all støtte fra staten. Staten har tidligere signalisert at de kan ta over kommunenes ansvar for bevilgninger til folkekirken. Flertallet i Den norske kirke ønsket ikke det for noen år siden. De ville beholde nærkontakten med kommunene.

Staten overtar ansvaret

Hvis Stortinget vedtar en ny finansieringsordning der prinsippet om likhet skal være basis og forskjellsbehandling må dokumenteres, kan det argumenteres for at det en instans, staten, som må står for dokumentasjon og nivå på bevilgningene.

Hvis staten overtar kommunenes finansiering av folkekirken, kan det bety en avvikling av rundt 350 fellesråd som i dag har arbeidsgiveransvaret for ansatte – med unntak av prestene og noen andre ansatte som bispedømmerådet har ansvaret for. En enklere organisering enn dagens ordning med en statlig og en kommunal del, vil kunne bety et hundretalls millioner spart.

I tiden framover trenger heller ikke folkekirken 1100 sogn eller menigheter og 1600 kirkebygg. Flere menigheter kan slås sammen, og en del kirkebygg kan overlates til andre.