Neppe Myanmar-straff for Telenor

Intet selskap der staten har en betydelig eierandel, er blitt herjet så mye med i Stortinget som Telenor. I 2015 fikk Telenor ukentlig på pukkelen for å ha medvirket til korrupsjon i VimpelCom, der de eide rundt en tredjedel av aksjene og flere i Telenors ledelse satt i styret. VimpelCom var en av de største mobiloperatørene i Russland, og selskapet drev med bestikkelser for å skaffe seg mobillisenser i Usbekistan.

Telenor ble ikke dømt for noe, men engasjementet i VimpelCom belastet utvilsomt selskapets omdømme. I 2019 solgte de seg helt ut.

Telenor er tungt inne i de nordiske landene, og har virksomhet i Bangladesh, Malaysia, Thailand og Pakistan. Russland, India og Myanmar har de trukket seg ut av.

Kuppet i 2021

Det skjedde et militærkupp i Myanmar 1. februar 2021. Telenor solgte sitt heleide datterselskap 25. mars 2022. Det er det som skjedde i løpet av de siste 14 månedene i Myanmar som både politikere og påtalemyndighet vil vite mer om.

Det er normalt i alle land at mobiloperatører gir informasjon til myndighetene. Slik var det før kuppet, og slik ville myndighetene at det skulle være også etter kuppet. Problemet er at myndighetene misbrukte informasjonen de fikk til å forfølge og undertrykke befolkningen.

Telenor har ikke nektet for at dette har skjedd. Selskapet har forklart at det ble truet til å gi fra seg sensitive personopplysninger. Ledelsen var overbevist om at egne ansatte ville blitt utsatt for fare, fengsel og død dersom de hadde nektet å etterkomme kravene.

– Våre ansatte risikerte fengsling, tortur eller dødsstraff dersom militærmyndighetenes pålegg ikke ble etterkommet. Dette var en veldig krevende situasjon, hvor vi opplevde at vi ikke hadde et reelt valg og at vi ikke kunne sette våre ansattes liv i fare, sier Telenors informasjonssjef David Fidjeland.

Arbeidsgivers ansvar

Telenor hevder at de ikke kan pålegge ansatte å sette seg opp mot krav fra myndighetene. En arbeidsgiver kan ikke pålegge ansatte å ofre livet.

PST tok fatt i saken, men konkluderte i fjor med at det ikke var «rimelig grunn til å etterforske». De trodde ikke det ville være mulig å finne tilstrekkelige bevis, og la saken bort.

Senere bestemte påtalemyndigheten at saken skulle gjenopptas.

Nå går PST og Kripos sammen om å sikte Telenor for medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten i Myanmar og for overtredelse av sanksjonsloven. Hovedkontoret er blitt ransaket.

PST og Kripos opplyser at det vil bli en omfattende etterforskning. Det vil ta tid, men hvor lang tid, sier de ikke noe om.

– Bakgrunnen for siktelsen er at det fra selskapets side gjentatte ganger i denne perioden ble utlevert historiske trafikkdata om kunder til militærregimet, samtidig som regimet sto for omfattende overgrep mot deler av sivilbefolkningen, skriver politiet i pressemeldingen.

Jusprofessor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen, styreleder i ICJ Norge (Den internasjonale juristkommisjonen) anmeldte Telenor i fjor sammen med organisasjonen Justice for Myanmar. De mener saken er for alvorlig til å bli lagt bort uten en omfattende etterforskning.

Politikerne kom også på banen i fjor, forståelig nok. I vår ble det bestemt at kontrollkomiteen skal gripe fatt i saken. Komiteen ber om fullt innsyn i dialogen mellom staten og Telenor om selskapets virksomhet i Myanmar. Det har regjeringen avvist med henvisning til at dialoger med selskaper der staten har en betydelig eierandel, er konfidensiell.

– Når Kripos og PST nå har tatt ut siktelse mot Telenor for mulig medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten samt brudd på sanksjonslovgivningen, er det helt avgjørende at regjeringen ikke lenger nekter Stortinget innsyn, slik at nasjonalforsamlingen kan utføre sin kontrolloppgave, sier Sylvi Listhaug til NTB.

Taushetsbelagt informasjon

Så enkelt er det neppe. At en sak er under etterforskning, tilsier ikke at Stortinget skal få flere opplysninger. Det er heller ikke noe poeng for Stortinget å få taushetsbelagt informasjon som de ikke kan gå videre med.

Kripos og PST kan imidlertid kreve tilgang til den taushetsbelagte informasjonen for å kunne belyse saken best mulig. De vil kunne forholde seg til at opplysningene er underlagt taushetsplikt, og at innholdet i dialogen ikke skal offentliggjøres.

Vi må kunne regne med at Telenor informerte departementet om situasjonen de havnet i. Dersom departementet mente at Telenor skulle nekte å gi persondata til myndighetene i Myanmar, måtte det ha sagt det tydelig. Sannsynligvis har departementet nøyd seg med å høre Telenors vurderinger og latt selskapet håndtere dilemmaet på egen hånd.

Når politikerne kommer på banen, handler det om hvorvidt regjeringen, eller den ansvarlige statsråden, har handlet i tråd med lovverk og stortingsvedtak, og om Stortinget har fått den informasjonen det har krav på.

Når det går politikk i en sak og juridiske tungvektere krever etterforskning, er det ikke enkelt for politi og påtalemyndighet å avvise saken.

I ettertid er det enkelt å ha klare meninger om hva som burde vært gjort. For Telenor var de 14 månedene i Myanmar et valg mellom pest og kolera.

– Hverken PST eller Kripos er i tvil om at Telenor sto i en svært krevende situasjon etter militærkuppet, men også i svært vanskelige situasjoner er det rammer for hva man lovlig kan foreta seg. Terskelen for nødrett i en så alvorlig sak vil være høy, sier Espen Hjelmeland Hanken, politiadvokat i Kripos.

– Siktelsen innebærer at Kripos mener det er grunnlag for å plassere et eventuelt straffansvar hos Telenor ASA. Det innebærer at vi anser det som sannsynlig at personer på ulike nivåer i både Telenor Myanmar og Telenor ASA var involvert i behandlingen av regimets anmodninger om kundeinformasjon, sier han.

Det er neppe tvil om at Telenor har gitt fra seg personopplysninger de ikke burde ha gitt fra seg. Det har de selv innrømmet. Spørsmålet er hva PST og Kripos egentlig skal finne ut.

Tok ikke sjansen på å nekte

Telenor har forklart at de ikke tok sjansen på å følge norsk lov fordi de regnet med at det kunne føre til at ansatte ble tatt av dage.

PST og Kripos vil neppe kunne påvise at det ikke var fare for de ansattes liv dersom selskapet hadde nektet å etterkomme myndighetenes krav. Når de ikke klarer å belyse saken tilstrekkelig, vil ikke retten konkludere med at Telenor burde ha valgt kolera da de valgte pest.

Det er godt vi har lover som skal beskytte mennesker og menneskerettigheter, og som bedrifter skal rette seg etter. Men verden er brutal og urettferdig. Det betyr at det ikke alltid er gitt hva som er den riktige handlingen når man havner i ekstreme situasjoner.