Kommentar
Norge provoserer Russland
I løpet av en ukes tid har det dukket opp flere saker som Russland hevder er provokasjoner fra Norges side.
Den gjengse oppfatningen av relasjonen mellom Russland og Norge er at det er Russland som provoserer oss, ikke vi som provoserer Russland. Slik er det også når Jonas Gahr Støre svarer «Nato truer ingen» som svar på Russlands påstand om at Nato er en trussel. Slik er det med den saken.
Mandag kalte Russland utplasseringen av et avansert amerikansk missilsystem i Trøndelag nok en destabiliserende handling fra Nato-land. Missilsystemet skal ifølge Reuters være i stand til å skyte ut Tomahawk-missiler som kan nå store deler av Russland, inkludert Moskva.
Det er USA kritikken primært rettes mot, men Norge slipper ikke unna.
Systemet ble fløyet inn under den norskledede øvelsen «Atlantic City» ved månedsskiftet august-september. Systemet var i såkalt øvelsesmodus i Norge i et par timer, men har utover det stått nedpakket i påvente av transport, opplyser talsperson Jonny Karlsen i Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) til NTB.
Poenget var å vise at vi hurtig kan mobilisere og fly inn et slikt system hvor som helst i verden.
Rettet mot Russland
Professor Jo Jakobsen ved NTNU viser til at øvelser i Arktis i praksis alltid vil være rettet mot Russland, og i framtiden også Kina.
– Det meste av slike handlinger vil oppfattes som provokasjoner. Russerne misliker militære øvelser og vil kanskje protestere, men det er en del av hverdagen. Samtidig må vi ta hensyn til signaler som kommer om forhold på Svalbard. Dette er noe Russland har signalisert i lang tid, sier Jakobsen til Adresseavisen.
Russland provoserer oss med å holde øvelser tett på våre grenser. Gjensidige provokasjoner er altså noe vi bare må leve med når det gjelder å ha minst mulig kontakt med Russland.
Søndag opplyste Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at han har planer om å reise til Norge og Canada for å diskutere antiballistiske våpen. Kommunikasjonssjef Anne Kristin Hjukse ved Statsministerens kontor bekrefter overfor Dagbladet at det er dialog med Ukraina om dette.
Denne saken har Russland ennå ikke kommentert, men vi må regne med å bli møtt med like hard kritikk som andre Nato-land som samarbeider med Ukraina om våpenproduksjon. Russland ser på det som en måte å delta i krigen på.
Russland er også misfornøyd med at Norge neste år skal gi 85 milliarder kroner til Ukraina slik at landet kan føre krigen videre.
Skip i arrest
Den siste saken er mer kinkig enn de andre. Skipet Professor Moltsjanov ble tatt i arrest av Sysselmesteren onsdag. Det skjedde i den russiske gruvebyen Barentsburg på Svalbard. Pålegget om arrest kom fra Nord-Troms og Senja tingrett.
Rettsavgjørelsen kom etter en anmodning fra det ukrainske statlige olje- og gasselskapet Naftogaz. Selskapet har i en årrekke krevd erstatning fra russiske myndigheter for verdier som ble beslaglagt på den annekterte Krim-halvøya.
I 2023 fikk Naftogaz medhold i Den faste voldgiftsdomstolen i Haag. Russland ble da pålagt å utbetale en sum tilsvarende om lag 40 milliarder kroner til selskapet. Det har russiske myndigheter nektet.
. Hvis denne saken utvikler seg til en konflikt med sikkerhetspolitiske dimensjoner, er det regjeringen som skal ha styringen, ikke en domstol.
Beslagleggelse av eiendeler
Beslagleggelse av staters og privatpersoners midler og eiendeler er en del av sanksjonsregimet knyttet til krigen i Ukraina. Dette spørsmålet blir neppe løst før det inngås en fredsavtale.
Russland hevder at arresten av skipet er politisk motivert. Vladimir Putin smører tykt på når anledningen byr seg og kaller det «statsterrorisme».
Skal det hevdes at Putin er på jordet, befinner den norske regjeringen seg på det samme jordet.
– Dette er en sak mellom Naftogaz og Russland. Norge er ikke part i saken, og norske myndigheter var ikke kjent med saken før etter at beslutningen om arrest ble tatt, sier kommunikasjonsrådgiver Frank Lynum i Justisdepartementet i en uttalelse til NTB.
Jonas Gahr Støre sier til TV 2 at Sysselmesteren på Svalbard ikke har gjort noe annet enn å iverksette et pålegg.
Det gir ikke mening å si at Norge ikke er part i saken. Selvsagt er vi det.
Denne saken er ikke spesielt dramatisk, med mindre Russland ønsker at den skal bli det. De kan velge å sende et marinefartøy til Svalbard. Da blir det dramatikk. Det er likevel mer sannsynlig at de ber kapteinen ta plass i styrehuset, kaste loss og sette kursen tilbake mot Russland.
Ukraina vil selge
Ukrainske myndigheter ber om at skipet blir solgt slik at Russland kan betale det de skylder. Det vil garantert ikke skje.
Dette er blitt en politisk sak. Den skiller seg ut fra de andre sakene Russland blir provosert av fordi den handler om Svalbard som er et ømtålig sikkerhetspolitisk område.
Flere forsvarsanalytikere har pekt på at Russland ønsker en sterkere posisjon i Arktis. Noen spekulerer i at Putin kan komme til å gå så langt at Russland tar over Svalbard. De tviler på at det vil utløse krig mellom Nato og Russland.
Regjeringen forsøker å si til russiske myndigheter at de ikke kan foreta seg noe så lenge saken er til rettslig behandling. Selvsagt kan regjeringen det. Hvis denne saken utvikler seg til en konflikt med sikkerhetspolitiske dimensjoner, er det regjeringen som skal ha styringen, ikke en domstol.