Stoltenberg dropper fred og sikkerhet

Jens Stoltenberg ble tilbudt jobben som leder av Sikkerhetskonferansen da han sluttet som Nato-sjef i 2024. Før han rakk å starte, ble han hentet inn som finansminister etter at Senterpartiet gikk ut av regjering i februar i fjor. Dermed ble oppstarten satt på vent på ubestemt tid.

Det har blitt spekulert i hvor lenge han ville bli værende blant de dyktige økonomene i Finansdepartementet. De fleste har regnet med at han ville ta fatt på nye oppgaver i Brussel, men kanskje ikke før det er avklart om Stortinget kan samle seg om et nytt skattesystem.

Det kan ta tid. Og vi kan regne med Stoltenberg har kjent på hva han har mest lyst til.

 – For meg er det viktigere å være finansminister i Norge enn å være leder i München. Jeg er glad i Norge, opptatt av norsk politikk og blitt enda mer motivert for det, sa Stoltenberg (Ap) til Dagens Næringsliv mandag.

Stoltenberg fortsatt med

Det siste året har Stoltenberg vært medlem av Foundation Council, som møtes et fåtall ganger i året. Det vil han fortsette med, men nå i et nytt verv.

Dette vil innebære en mer fremtredende rolle, blant annet under den årlige konferansen, men ut over det vil ikke arbeidsmengden overfor sikkerhetskonferansen endres betydelig, opplyser Finansdepartementet til NTB.

Stoltenberg understreker at München-konferansen fortsatt er viktig for ham.

– Sikkerhetskonferansen er en viktig organisasjon for europeisk sikkerhet, og ikke minst har vi de siste årene sett hvor tett økonomi og internasjonal politikk henger sammen. Konferansen er også en viktig møteplass for Nord-Amerika og Europa. For Norge og regjeringen er det av stor betydning at vi er til stede og bidrar internasjonalt i en mer urolig tid enn på lenge, sier han til NTB.

Det passer Stoltenberg godt at han får være med, men i en mer beskjeden rolle enn har var tiltenkt. Er det noe Stoltenberg ikke er lysten på, så er det å ta et større ansvar for det kaoset som omgir EU og Nato på det sikkerhetspolitiske området.

Om Stoltenberg hadde ønsket det, er det ingen som er mer kvalifisert enn ham til å gjøre et forsøke på å få slutt på krigen i Ukraina.

Vi forslo for noen uker siden at Stoltenberg burde si seg villig til å ta opp dialogen med Russland. Stoltenberg har neppe vurdert det, sannsynligvis fordi han mener han har gjort sitt.

Russland ikke med

Russland deltok tidligere på sikkerhetskonferansen. Det var noe av poenget med konferansen. Dette var et forum hvor Russland og NATO-landene kunne gi uttrykk for sitt syn på aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringer.

I 2007 holdt Vladimir Putin en omstridt tale. Han angrep det han kalte en unipolar verdensorden dominert av USA, kritiserte NATOs utvidelse østover og advarte mot at Russland ikke ville akseptere en underordnet rolle i internasjonal politikk.

Siden den gang har forholdet mellom Russland og NATO-landene blitt stadig dårligere. Fra 2012 til 2022 gikk dialogen i stå.  

Etter krigen mot Ukraina ble ikke lenger Russland invitert til konferansen. Det ble begrunnet med at konferansen ikke ville tilby en plattform for Kremls propaganda samtidig som krigen pågår.

I 2025 gjorde Donald Trump flere forsøk på å få slutt på krigen. Volodymyr Zelenskyj og flere europeiske statsledere mente han viste for stor forståelse for Russlands krav. Prosessen stoppet opp, og krigen fortsatte med uforminsket styrke.

Krigen fortsetter, og det snakkes fortsatt om fredssamtaler, men det blir ikke innledet noen dialog med Russland.

I forrige uke sa utenriksminister Lavrov at Volodymyr Zelenskyj er velkommen til Kreml, men at forutsetningen må være at Ukraina tar inn over seg de krav Russland stiller for å få slutt på krigen. Det kan Zelenskyj selvsagt ikke akseptere.

Når de snakker til offentligheten om forhandlinger, er det et tegn at det ikke blir noe av. Det er gjennom dialog og diplomati en kan lirke fram løsninger som to stridende parter kan godta.

Dette skal ikke kompromissmaker Jens Stoltenberg bruke tid på. Han skal forsøke å få snekret sammen et kompromiss om skatt og holde de rødgrønne sammen om en finanspolitikk de kan leve med i Finansdepartementet.