NHOs valg – gründere eller milliardærer?

Under valgkampen la NHO vekt på at de representerer hele landets næringsliv i kravet om å bedre rammevilkårene for næringslivet og fjerne formuesskatten – i det minste den delen som beregnes ut fra arbeidende kapital.

Da valgresultatet var klart, sørget NHO-sjef Ole Erik Almlid for at organisasjonen ikke ble sittende fast i en blåmandagsstemning. Allerede dagen etter valget fortalte han at han hadde snakket med Jonas Gahr Støre, og at NHO nå var klar for dialog om et skatteforlik.

Almlid har valgt en offensiv linje, fremfor å bli hengende fast i en sutrete retorikk med spådommer om at store deler av næringslivet nå går den veien høna sparker.

Det er rimelig enkelt å samle en hel flokk til protest. Det er langt vanskeligere for en medlemsorganisasjon å velge hvilke interesser som skal prioriteres. Det ligger an til intern kamp i NHO når de skal i dialog med LO, regjeringen og andre partier om innholdet i et mulig skatteforlik.

Advarer gründere 

Birger Steen, næringslivsleder og teknologiinvestor med internasjonal erfaring fra blant annet McKinsey, Schibsted og Microsoft, tiltrådte i januar som sjef for den internasjonale forskningsstiftelsen Norsar.

I Dagens Næringsliv i dag advarer han gründere mot å bli dratt inn i kamper som føres av laksemilliardærer, hjørnesteinsbedrifter med generasjonsskifte på agendaen, eller finansielle investorer. De kjemper andre kamper enn gründerne.

– Tek- og vekstkapitalmiljøet har en ekstremt god historie, som i valgkampen ble overskygget av at det ble blandet inn i en slags misnøye-med-alt-blokk, særlig knyttet til formuesskatten, sier Steen.

Han anbefaler gründermiljøet å være tydelige på hva vekstbedrifter konkret trenger av endringer og tilpasninger.

Steen viser til utenlandske investorer som tidligere har vært aktive i Norge, og understreker at muligheten for å hente inn forsterkninger fra for eksempel India og USA er kritisk viktig. Men kombinasjonen av exitskatt på papirverdier og norsk opsjonsbeskatning fører til at kapitalen slike bedrifter trenger, havner i andre land.

– Vi som jobber med start-ups og vekstbedrifter bør i denne diskusjonen fokusere på disse spesifikke problemene, og i størst mulig grad holde kjeft om egne politiske oppfatninger som ikke berører vekstselskaper. Jeg er personlig for 50 prosent arveavgift, og tror det er mye smartere å hente pengene der enn i formuesskatt, basert på en tro på meritokratiet. Men slike poenger blir lett til avsporinger og utvanner hovedbudskapet, sier Steen.

Utvalg for arveskatt

Skatteutvalget som la fram sin innstilling i desember 2022, foreslo å gjeninnføre arveavgift for å erstatte deler av formuesskatten med et bunnfradrag på 2 millioner kroner. De argumenterte for at en arveavgift ville være mer effektiv og gi færre uheldige virkninger enn formuesskatten.

Vi fikk aldri en reell debatt om arveavgift som alternativ til formuesskatt, forståelig nok ettersom verken Ap eller Sp har arveavgift på sitt program. Det har heller ikke de borgerlige partiene.

Debatten har i to år dreid seg om formuesskatt, delvis i kombinasjon med størrelsen på utbytteskatten og skatt ved utflytting.

NHO er i posisjon til å legge premisser for debatten om beskatning av landets bedrifter og aksjeeiere. Spørsmålet er om de våger.

Hvis NHO i praksis ikke beveger seg, ender vi opp med litt lavere formuesskatt – ellers blir det som i dag.

Det politiske flertallet er nok mer opptatt av å gjøre endringer som gagner gründere, fremfor å gi skattelette til landets rikeste. Så det er et godt råd Birger Steen gir til landets gründere.

Jens Stoltenberg, som ivrer for et skatteforlik, bør raskt få klarhet i om Høyre og NHO vil være med. Han sier at alle partier må – eller i alle fall bør – være med. Det er lov å drømme.

Regjeringen har gitt signaler om at den vil gå i dialog med næringslivet for å forbedre skatteregimet. Det betyr at regjeringen vil legge opp til endringer, selv om de ikke får til et forlik.

Dagens system kan flikkes på: litt mindre formuesskatt, litt mindre utbytteskatt, litt mer bedriftsbeskatning og litt mer skatt på eiendom. Det vil ikke bety all verdens – og det vil ikke føre til at de rike i Sveits setter kursen hjemover. Det vil neppe heller stoppe gründere fra å melde overgang til Sverige for å realisere sine visjoner.

50 prosent arveskatt

Det som kan skape nye muligheter for norsk næringsliv, er å droppe hele formuesskatten og heller innføre en betydelig arveavgift. 50 prosent, som Steen foreslår, er nok å ta for hardt i.

Det går an å lage unntak for gårdsbruk og boliger med en verdi under 10 millioner. Det er også mulig å gi mange års utsettelse på å betale arveskatt ved overtakelse av familiebedrifter.

Det bør også innføres ordninger med lav skatt ved overføring av verdier fra privatpersoner til stiftelser med næringsformål.

Poenget med arveavgift er å bryte tradisjonen med å overføre gigantverdier til barn som kanskje ikke har forutsetninger for verdiskaping, slik foreldrene har vist. Fellesskapet skal i det minste få sin del i form av arveavgift.

Gode og fleksible ordninger for betaling av arveavgift vil ikke ha de skadevirkningene som dagens formuesskatt, kombinert med høy utbytteskatt, har.