Ny forvirring om Ukraina-fred

Søndag kveld satte en delegasjon fra Ukraina seg ned sammen med utenriksminister Marco Rubio og president Donald Trumps spesialutsending Steve Witkoff for å bli enige om «konkrete skritt for å avslutte krigen på en verdig måte», som det heter.

Det sies å ha vært et godt møte. Donald Trump sier han er optimistisk med tanke på å få slutt på krigen. Det er som å høre Kirsti Bergstø som er evig optimist i troen på å få Ap på nye budsjettanker.

I dag drar Steve Witkoff til Moskva for å finne ut hva Russland kan godta. Volodymyr Zelenskyj drar til Paris for å møte Emmanuel Macron for å få støtte. Det hjelper ikke mye. 

Det er Donald Trump som har regien. Om har en plan som henger noenlunde på greip, eller om han driver et spill der han setter seg selv sjakk matt, er ikke godt å si. Mediene skriver alt om at Putin igjen vil lure Trump. 

Da det som kalles Trumps fredsplan for Ukraina ble kjent for en og en halv uke siden, gikk både EU og Ukraina i sjokk. USA hadde snakket med Russland bak deres rygg. Volodymyr Zelenskyj sa sist helg at USAs plan var så uakseptabel at de kunne komme til å bryte med USA.

Russland sa seg positive til planen, som et utkast til forhandlinger, men understreket at de ikke var kjent med detaljene. Ukraina fikk frist til å godta planen innen torsdag i forrige uke, men tidsplaner er som alt Trump sier, temmelig flytende.

Flere statsledere i EU var tydelige på at de ville ha et ord med i laget fordi dette handlet om EUs sikkerhet.

Utenriksminister Marco Rubio forhandlet med EU og Ukraina forrige helg. Det gikk aldeles utmerket, fikk vi høre. De endte opp med 19 punkter. Men de konkluderte ikke med det mest krevende – sikkerhetsgarantier og om Russland skulle få overta landområdene de krever og langt på vei har inntatt.

EU er satt på sidelinjen og går enda lengre med utspill som befinner seg på siden av virkeligheten. Risikoen for nye russiske angrep vil fortsatt være der om ikke Russlands militære kraft krympes i en fredsavtale, kunne EUs utenrikssjef, Kaja Kallas, fortelle i helgen.

– Dersom Russland bruker nærmere 40 prosent av sitt budsjett på militæret, så vil de bruke militæret igjen. Det er en trussel mot oss alle. Derfor bør vi (i fredsforhandlingene) ha klart hvilke innrømmelser Russland må gi, sier Kallas.

Kallas har mistet kontakt med virkeligheten. Det er drømmerier å tro at Russland vil gå med på en avtale om å begrense sin militære kapasitet til et nivå EU kan akseptere.

Stort bedre er ikke de som fabler om at Russland skal betale krigserstatning til Ukraina etter at krigen er over eller at EU skal slepe Putin til krigsdomstolen Haag.

EU har lovet å møte Ukrainas finansielle behov både i 2026 og 2027. Plan A er fortsatt å gi et gigantisk «reparasjonslån» til Ukraina på hele 140 milliarder euro – drøyt 1650 milliarder kroner etter dagens kurs – med sikkerhet i russiske midler som er frosset ned i verdipapirfondet Euroclear i Belgia.

Belgia sier nei

Belgia og statsminister Bart De Wever har satt foten ettertrykkelig ned i frykt for juridiske og økonomiske straffetiltak fra Russland. Plan B er å ta opp et felles EU-lån og gi det som et overgangslån til Ukraina for å holde landet flytende gjennom de første månedene i 2026.

Plan C er å gi Ukraina en blanding av russiske midler og et felles EU-lån.

Tysklands forbundskansler Frierdrich Merz sa i helgen at han ville forsøke å legge press på Belgia for at de skal godta å overføre Russlands milliarder til Ukraina.

Etter møtet i «koalisjonen av de villige» i forrige uke, sa Storbritannias statsminister Keir Starmer at han ser tegn til at samtalene går riktig vei. I en felles uttalelse etter møtet sier Starmer, Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Friedrich Merz at de støtter Trumps arbeid med å få fred. Det gjør de egentlig ikke. Det hadde vært mer dekkende å si at Trump er på ville veier i forsøket på å få fred i Ukraina.

Ikke med i NATO

Hva EU mener er ikke avgjørende for Trump. Trump mener Ukraina bør gi fra seg de områder Russland gjør krav på og at Ukraina tar inn over seg at de ikke får bli med i NATO. Det betyr at Ukraina ikke vil få de sikkerhetsgarantiene de ber om.

Hvis ikke Ukraina går med på en slik fredsløsning, vil USA i enda større grad enn i dag overlate Ukraina til seg selv og EU. Trump skal ha truet med å trekke tilbake den etterretningsstøtten Ukraina får i dag. Det er ikke gitt at han vil gå så langt.

Men det er sannsynlig at han vil legge skylden på Ukraina og EU dersom det ikke blir fredsforhandlinger før jul.

Donald Trump plages av at USA har svekket sin posisjon globalt i løpet av de snart fire årene krigen har vart. Russland er svekker militært og økonomisk, men de har styrket sin relasjon til Kina og utvider samarbeidet med India.

Trump vil gjerne få i gang handel og økonomisk samarbeid med Russland. Russland er et gedigent marked som EU og USA gjennom alle sanksjonene mot Russland, har stengt seg ute fra.

Russland har vendt seg mot Asia og de baserer seg i større grad på samarbeidet med Brics-landene og de posisjonen disse landene vil innta globalt.

G7-landene

G8-landene består av USA, Japan, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Italia og Canada. Russland ble utestengt i 2014. Trump vil ha Russland med igjen. Det er uklart om dette er særlig viktig for Russland lenger. Det kan være mer å hente ut fra Brics-samarbeidet.

 Det vakte oppsikt da redaktøren i Minerva, Nils August Andresen skrev at Ukraina burde ta den avtalen de kan få med Russland. Han frykter at Ukraina kan tape krigen før vi vet ordet av det og følgelig miste sin posisjon som en selvstendig stat.

Michael Tetzschner er fortørnet over at Andresen kan mene noe slikt. Han mener Ukraina og NATO må støtte Ukraina og at vi ikke kan ta et militært nederlag for Ukraina for gitt.

Tetzschner tror Russland vil legge hele Ukraina under seg om vi gir etter og at de deretter vil gå løs på de baltiske landene for å utvide sin innflytelsessfære.

I podkasten Næss ender de opp med å diskutere om det er utenkelig at NATO kan gå inn militært for å støtte Ukraina og hvor NATOs røde grenser i tilfelle går.

NATOs grense

Det er da ingen grunn til å diskutere hvor NATOs grenser går. De går ved medlemslandenes grenser. Ukraina er ikke med i NATO. Derfor skal ingen militære styrker eller fly fra NATO land passerer grensen til Ukraina.

Dette er prat. Ingen land i Europa er lysten på en krig med Russland uten at de må. NATO må ikke stoppe Russland i Ukraina. De må stoppe Russland om de går over grensen til Polen eller de baltiske landene. Det er avtalt.

Landene i Europa bør ikke skape større avstand til USA enn høyst nødvendig. Vi er avhengig av USA for å kunne forsvare oss.

Det mest sannsynlig er at Russland ikke vil inngå en fredsavtale som Ukraina kan akseptere. Da må krigen fortsette. Det betyr at NATO-landene bør opptre sammen med USA.

USA er det dominerende landet i NATO. De var har i snart fire år vært avgjørende for at Ukraina har kunnet kjempe mot Russland. NATO-landene bør også opptre sammen for å få en slutt på krigen. Her må USA fortsatt få gå i første rekke.