Velstand framfor reduserte klimautslipp

Om vi legger godviljen til, kan klima sies å ha vært en vinnersak, men det er noen år siden. I dag er strengere tiltak for å få ned klimautslippene en tapersak.

«Klimakrisen må løses, og da må klimapolitikken ha legitimitet og støtte i befolkningen over tid. Ineffektiv symbolpolitikk som irriterer folk flest, må avvikles», skriver byrådsleder i Bergen, Christine B. Meyer, i Dagens Næringsliv (DN) i dag.

En økende andel av befolkningen vender tommelen ned for diverse klimatiltak som i den store sammenhengen knapt har noen virkning. De irriterer seg over at alt mulig skal handle om å få ned utslipp, uansett hvilke konsekvenser det får.

EU lemper på klimakravene

EU har lempet på klimakravene, blant annet fordi næringslivet i for stor grad rammes. USA har sagt at landet ikke lenger anser seg som forpliktet av Parisavtalen. Flere land snakker nå åpent om at de ikke vil nå utslippsmålene de har forpliktet seg til.

I DN lørdag stiller professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, Ola Kvaløy, spørsmål ved om Norge bør overholde Parisavtalen. Regjeringen bedyrer fortsatt at målene for klimautslipp skal nås, men den må ha fått tvilen i seg. Vi beveger oss kun med museskritt i riktig retning.

Norge kan, om vi vil, bruke Oljefondet til tiltak for å få ned klimautslippene i fattige land. Slike utslippsreduksjoner kan føres inn i vårt eget klimaregnskap. Det er utslippene som skjer innenfor våre egne grenser vi sliter mest med.

De rødgrønne forhandler nå om revidert budsjett. Her vil MDG, med varierende støtte fra Rødt og SV, ha tiltak for å begrense produksjon og leting etter gass og olje. Det kommer det ikke til å bli noe av. Sp, Frp og Høyre er imot.

MDG, Rødt og SV har samlet omtrent 15 prosent oppslutning. Det er for spinkelt til at de får trykke på bremsen i olje- og gasspolitikken.

Det politiske flertallet har to begrunnelser for ikke å trykke ned bremsen. Europa har et skrikende behov for gass fra Norge. Det vil de ha i minst 15 år til. Dessuten: Olje og gass er nesten som å trykke penger. Det er det mest lønnsomme vi kan holde på med, i alle fall de neste 10–15 årene.

Enda rikere

Det politiske flertallet vil at Norge skal bli et enda rikere land, at vi skal dra fra de fleste andre, og at oljefondet skal bli enda større.

Det blir ikke mindre klimautslipp av at Norge reduserer olje- og gassproduksjonen. Det blir knapt mindre utslipp globalt om vi bruker over 10 milliarder på å elektrifisere Melkøya. Det blir en langt større reduksjon i globale utslipp om vi betaler for effektive klimatiltak i andre land.

Når MDG ikke vinner fram i det store, i oljepolitikken, prøver de seg med mindre tiltak som skal få ned klimautslippene. De ivrer for utslippsfrie byggeplasser.

I byggebransjen er det full krise. Boligbyggingen stopper opp, blant annet fordi kostnadene er blitt så høye. Kravet om at alle anleggsmaskiner skal gå på elektrisitet, betyr at leverandørene må investere i nye maskiner. Tiden er ikke inne for det.

Det som bidrar til å gjøre kravet meningsløst, er at mange byggeplasser mangler tilstrekkelig med strøm. Noen velger dieselaggregater. Vinningen går opp i spinningen. Men merkbart dyrere blir det.

Flere tiltak som MDG har ivret for, koster mye og har liten betydnig. De vil komme til å slite med å få gjennomslag for sine mange klimatiltak framover. 

Kutter kraftig i vedtatte tiltak

I sin artikkel peker Meyer på at klimautslippene er redusert med 30 prosent siden toppen i 2011. Det skyldes blant annet at Bergen havn er verdensledende i elektrifisering, at Bergen har en av de mest elektrifiserte bilparkene i landet, og at bybanen har skapt byutvikling med god kollektivdekning.

I 2023 vedtok bystyret hele 250 klimatiltak. Her var det mye symbolpolitikk, og kostnadene sto ikke i forhold til resultatene. De har nå bestemt seg for å kutte 130 av tiltakene.

Bergen viser vei. Det er ikke grunn til å mase om klimatiltak både i øst og vest når det kun er snakk om mikroskopiske utslippsreduksjoner.

Det viktigste grepet for å få ned utslippene er å øke CO₂-avgiften. Det betyr at olje og gass blir dyrere. Det rammer både bedrifter og folk flest. En del bedrifter kan ta det igjen ved å øke prisene eller investere i grønn teknologi.

Folk protesterer mot økte priser og høyere rente. Folk vil ha reallønnsøkning. Vi vil øke vår materielle velstand. Det betyr økt forbruk og økte utslipp.

Folk flest er for reduserte klimautslipp, men økt materiell velstand er viktigere. Politikerne skal gjenvelges. I dag er det flere stemmer å hente på å love folk mer penger mellom hendene enn kraftigere tiltak for å få ned klimautslippene.