Politisk realisme framfor mediedrevet føleri

Da Jens Stoltenberg var generalsekretær i Nato, sa han at han ikke ville leve i en verden der en mektig stat kunne underlegge seg en nabostat. Han ville ha en regelstyrt verden basert på folkeretten og internasjonale avtaler.

Nå lever Stoltenberg, sammen med alle statslederne i Europa, i den verdenen han ikke ville leve i. Stoltenbergs sjef, Donald Trump, leder an i en utvikling der den sterkestes rett gjelder, og der mektige stater med våpen i hånd sikrer sitt eget interesseområde.

USA har ikke tradisjon for å la seg stoppe av folkeretten når egne interesser er truet. Nå er folkeretten tydeligvis lagt på hylla for godt.

USA innledet 2026 med å sende en sjokkbølge over sine allierte. Hadde Donald Trump forsøkt å isolere kidnappingen av president Maduro som et nødvendig onde for å bekjempe narkotikakriminalitet og direkte fiendtlige handlinger mot USA, kunne han lettere kommet unna med det folkerettsbruddet.

Trump vil styre

Men Trump gjør det motsatte. Han sier rett ut at USA vil ha styringen over Venezuela. USA vil også skjerpe kravene og truer både Cuba, Mexico og Colombia.

Trump sier rett ut at hele Sør-Amerika hører til hans hemisfære – det nye ordet for interesseområde. Her skal USA ha kontrollen. Sovjet og Kina får regjere i sine områder.

Grønland hører også inn under det Donald Trump «må ha».

Den norske regjeringen holder urokkelig fast på folkeretten som basis for det internasjonale samfunnet. Derfor fordømmer vi Russlands angrep på Ukraina. Her står vi sammen med Nato om å støtte Ukraina både økonomisk og militært.

Vi fordømmer Israels krigføring i Gaza. Vi betegner USA og Israels angrep på Iran som brudd på folkeretten. Det samme har vi sagt om USAs militære aksjon i Venezuela.

I går sa Danmarks statsminister Mette Fredriksen at Nato ville bryte sammen om USA med makt overtar Grønland. Utenriksminister Espen Barth Eide sier til Aftenposten at det er vanskelig å se hvordan Nato kan tåle at USA legger Grønland under seg.

Også andre EU-ledere har gitt sterk verbal støtte til Danmark, men ingen har eksplisitt sagt at de vil skrote Nato om Trump iverksetter sine planer.

Grensen ved Grønland

Angrepet på Venezuela kan Europa leve med. Grensen går ved Grønland. Iver B. Neumann, direktør ved Fridtjof Nansens institutt, betegner overfor NTB Trumps planer for Grønland som et nakkeskudd på Nato.

USA-ekspertene Eirik Løkke i Civita og Hilde Restad ved Oslo Nye Høyskole er enige om at det vil være dødsstøtet for Nato om Trump overtar.

Når usikkerhet og kaos sprer seg, forsøker politikere og ulike aktører å utnytte situasjonen. Rødts Bjørnar Moxnes vil droppe avtalen mellom USA og Norge, som gir USA rett til å oppbevare amerikansk utstyr på norsk jord. Det mangler neppe på støtte for slike utspill i sosiale medier. Men det ligger godt utenfor det regjeringen vil ta opp.

Verken EU eller Norge vil provosere USA unødig. De vet hva de har, men ikke hva de blir sittende igjen med om USA trekker seg ut.

Når det er usikkerhet og kaos, bør de som sitter med ansvaret si minst mulig. Da gjelder det å tenke og vurdere framfor å prate til opinionen.

De som nå tar til orde for at Norge snarest mulig må komme seg inn i EU, kan med fordel slå av på tempoet. EU er svakt og splittet. De er ikke klare til å erstatte Nato.

Vi trenger å ta inn over oss de geopolitiske realitetene. Vi må også se til at det blir sammenheng i den strategien som legges.

De som mener at det er en overhengende fare for at Russland vil angripe land i Nato, bør i alle fall ikke forhaste seg med å skrote Nato. Det er Nato som er basis for vår sikkerhet. Det er ikke bare å si takk og farvel til USA om de skulle finne på å ta over Grønland.

Avslutt krigen

I den uoversiktlige situasjonen som har oppstått, er det et poeng å få avsluttet krigen i Ukraina. Nato har ikke økonomiske muskler til å føre denne krigen videre i flere år. Det er dessuten tvilsomt om Ukraina er i stand til å forsvare seg i flere år framover.

Når det gjelder Ukraina, holder Nato-landene – med unntak av USA – det gående med den samme retorikken de har holdt seg med i fire år.

I dag er Jonas Gahr Støre i Frankrike, hvor Emmanuel Macron har innkalt «villige land» til møte for å avklare hvordan de skal stille opp med sikkerhetsgarantier for Ukraina etter en fredsavtale.

Russland har sagt at det aldri blir aktuelt å inngå en avtale med den typen sikkerhetsgarantier Ukraina ber om. Men vi holder det gående. Ukrainas støttespillere synes ikke de kan noe annet enn å engasjere seg for at Ukraina kan få en rettferdig fred, som det heter.

Dette fungerer i forhold til opinionen og i mediene. I realitetens verden er det ikke dette det handler om.