Rikinger som ble for hissige på grøten

Det blir mer av det samme både i dag og i morgen. Ingen partiledere orker å ta inn over seg at valget mandag betyr krise for noen av dem.

Erna Solberg håper på et under på nivå med Lasarus som sto opp fra de døde.

Jonas Gahr Støre smiler fornøyd over å ha opplevd et tilsvarende under.

Sylvi Listhaug durer på med sin svartmaling av norsk økonomi og pengebruk.

Det er ikke gitt at Jonas Gahr Støre fortsetter som statsminister selv om alle meningsmålingene tyder på det. Det har skjedd før at meningsmålerne har bommet. Det er de unge og hjemmesitterne som representerer den største usikkerheten.

Politisk retorikk

Vi har i lengre tid publisert en rekke artikler om politisk retorikk. Her kan du lese retorikkprofessor Jens Elmelund Kjeldsens vurdering av partilederne- og her finner du 10 artikler om politisk retorikk.

Også i denne valgkampen har politikerne snakket en god del om det kommunene har ansvaret for og som politikerne får gjort fint lite med. Jeg skrev en kommentar denne uka der jeg nevner fire eksempler på at politikerne vil overføre oppgaver – og penger – fra kommunene til staten. Problemet er at en slik sentralisering fort kan komme til å koste langt mer.

Rikingens klagesang

En del rikinger er blitt vel hissige på grøten i denne valgkampen. Klagesangene over formuesskatten og svartmalingen av norsk økonomi har nådd nye høyder.

Det har blitt så ille at Dagens Næringsliv har sagt fra at de overdriver og strør om seg med påstander som ikke stemmer.

Finansavisen har laget et oppslag om at flere næringslivsledere, i alle fall minst tre kjente, har sagt opp abonnementet på DN. Trygve Hegnar gnir seg i hendene. Finansavisen kan rikingene stole på.

Selv om landets rikinger aldri før har gitt så mange millioner i støtte til de borgerlige som vil skrote formueskatten på aksjer, ser det ut til at de kunne spart seg disse millionene. De rødgrønne består, motstanden mot formueskatten forgår.

Trump surrer i vei

Det som ikke forgår, er merkverdige utspill fra Det hvite hus der verdens største og mektigste oppmerksomhetsnarkoman har installert seg. Det henger ikke på greip, men når Trump sier en ting til frokost og noe annet til kvelds, skaffer han seg i det minste oppmerksomhet.

Statsledere verden over, ikke minst de som er med i NATO, vet at de ikke kan stole på Trump. Han kan ombestemme seg og snu på en femøring. Verdens mektigste stat ledes etter innfallsmetoden der det overordnede målet er hva USA til enhver tid er tjent med.

Trump vil ha slutt på krigen i Ukraina. Det holder han fast på. Alt annet han bringer til torgs skaper forvirring.

Etter å ha møtt Vladimir Putin i Alaska i forrige måned, kunne han fortelle at Putin ville ha fred, at han var rede til å møte Zelenskyj og at han ville gå med på å gi Ukraina sikkerhetsgarantier.

Det er mulig Putin ga inntrykk av det Trump formidler. Trump så for seg at han skulle spille en rolle i fredsforhandlingene mellom Russland og Ukraina. Da måtte han få Zelenskyj med på laget.

Nå har Trump mistet helt kontroll over prosessen. Zelenskyj har fått med seg NATO-landene til å tilby sikkerhetsgarantier som Russland aldri vil akseptere.

Sikkerhetsgarantier

Torsdag kunne pratmakeren Emmanuel Macron med tilfredshet melde at 26 land vil være med å gi Ukraina den sikkerhet de trenger. Få timer etter sa Italia og Tyskland at de i alle fall ikke vil sende styrker til Ukraina.

Hva denne sikkerhetsgarantien skal gå ut på, er det ikke mulig å bli klok på.

I dag sier Putin at om utenlandske styrker går inn i Ukraina, vil de være et mål for Russland.

I en artikkel i Dagens Næringsliv skjærer professor Janne Haaland Matlary igjennom. Hun mener lettvinte løfter om sikkerhetsgarantier er det dummeste man kan drive med. Sikkerhetsgarantier gir kun mening dersom det avskrekker motstanderen fra å angripe. Den som gir sikkerhetsgarantier, må være rede til krig med full styrke.

Det er det få, om noen, land i Europa som er. Zelenskyj må dessverre fortsette krigen.

Han har bedt Donald Trump til å innføre nye sanksjoner som rammer Russland. Trump har fablet om at han kan innføre høyere toll for alle land som handler med Russland. Det våger han neppe.

Sanksjoner

Toppmøtet denne uken, med India, Kina og Russland som de sentrale aktørene, har gjort det klart at de ønsker å svekke USAs dominerende posisjon innen verdensøkonomien.

Indias statsminister, Narendra Modi, har gjort det klart at de ikke lar seg presse til å la være å kjøpe olje fra Russland.

Maktforholdene i verden er i ferd med å endre seg. Flere sanksjoner mot Russland gir fort konsekvenser som ingen er tjent med.

Jeg tar til orde for at Norge bør trekke tilbake forbudet mot å la fiskebåter fra Russland legge til i norske havner. Om Russland svarer med å skrote fiskeriavtalen med Norge, vil det få dramatiske konsekvenser for fiskere, befolkningen i nord og leveransen av fisk til Europa.

Vi har klart å rote det så pass til at sjefen for Oljefondet, Nicolai Tangen, står i fare for å ikke komme inn i USA, etter at fondet har solgt seg ut av den amerikanske utstyrsgiganten Catepillar fordi de selger bulldosere som Israel bruker i Gaza.

«Dette er ikke politikk», sier Jens Stoltenberg. Det kan han selvsagt mene. Det er politikk når sentrale politikere i USA mener at det er det.

Politisering av Oljefondet bør politikerne diskutere. Men det er ingen grunn for Stortingets kontrollkomite til å herje på med Stoltenberg i en kontrollhøring. Jeg skriver at han skjøtter sitt ansvar for Oljefondet i tråd med vedtak i Stortinget seinest i juni.

Syv års etterlønn

Denne uken ble det kjent at styret i Nordkraft i Narvik ikke er sitt ansvar bevisst. Konsernsjefen Eirik Frantzen (57) er en av de aller best betalte kraftsjefene i Norge, med nesten fem millioner i lønn.

Han er overbetalt, selv om han er leder for 289 ansatte og selskapet omsetter for en milliard i året. Men dagens strømpriser og halvveis monopol i området, er lønnen for høy. Resultatene for Nordkraft er dessuten dårlige.

Styrelederen har på egen hånd inngått en avtale om at Frantzen skal gå av når han fyller 60 år, og få full lønn fram til han er 67 år. Det blir en fallskjerm på over 30 millioner kroner.

Det er pinlig at Narvik kommune er en av de største eierne i Nordkraft. De bør sørge for at avtalen med Frantzen blir reforhandlet og gi styret sparken.

Denne uken har Netflix sluppet traileren om Märtha Louise og Durek Verrett, og debatten om Märtha Louise har begått en majestetsforbrytelse er i gang. Her sies det rett ut at hun er en prinsesse, ikke at hun var det en gang. Kritikerne hevder at hun har gått med på at hun ikke skal utnytte prinsessetittelen kommersielt.

Om hun skulle finne på å kommentere det, vil hun si at dette er en hyllest til kjærligheten, at det må være lov – og at sjaman Durek er topp.