Splittelse i EU om energi og Ukraina

Er det noe EU ikke har lyktes med, er det energipolitikken. Når den økonomiske utviklingen praktisk talt har stagnert, henger det sammen med at energiprisene har økt betraktelig siden krigen i Ukraina brøt ut for fire år siden.

Norge vil ikke innføre alle EUs direktiver på energiområdet, fordi EU ikke holder orden i eget hus. Norge og Sverige avviser bestemt at EU skal kunne ta 25 prosent av de såkalte flaskehalsinntektene, som i dag kommer forbrukerne av strøm i de to landene til gode.

Harde tautrekkinger innad i EU om fordeling av inntekter og kostnader er ikke noe nytt. Dette finner de en løsning på. EU vil måtte fortsette å lappe på sin energipolitikk som revner både her og der.

Når prisen på energi øker faretruende som følge av krigen i Iran, settes EU under et enda større press. Misnøyen i befolkningen vil øke når prisene stiger, og kravet om en politisk kursendring vil bli sterkere.

Lei av høye energipriser

Belgias statsminister Bart De Wever forstår hva som er på gang. Han er lei av de høye energiprisene og sier rett ut at han vil kjøpe billig energi fra Russland.

Det er det stikk motsatte av det EU har vedtatt. I løpet av neste år skal alt kjøp av energi fra Russland avvikles. Det er et sentralt ledd i EUs sanksjonsregime, som har som mål å presse Russland til å avslutte krigen i Ukraina.

Vladimir Putin har tidligere sagt at Russland er rede til å selge gass til Europa. De Wever forstår at dette ikke er mulig så lenge krigen pågår. Nå tar han til orde for å starte en prosess for å «normalisere» forholdet til Russland.

I et intervju med L’Echo sier han at den offisielle linjen ikke lenger er realistisk. Uten full støtte fra USA er det ikke mulig å tvinge Russland til å gi opp. Han mener det noen ganger kan virke som om USA står nærmere Putin enn Zelensky.

Når de ikke klarer å få Putin i kne ved å sende våpen til Ukraina eller kvele landet økonomisk, mener han at det eneste realistiske alternativet er å inngå en avtale med Russland.

Emmanuel Macron har tidligere pekt på at det er urimelig at Europa ikke deltar direkte i forhandlingene med Russland. Italiens Giorgia Meloni og Viktor Orbán i Ungarn mener det samme.

Polen og de baltiske landene er imot å starte dialog med Russland for å få slutt på krigen. De argumenterer for en hard og bestemt linje.

– Europa er det eneste «landet» som fortsatt finansierer Ukraina uten å sitte ved forhandlingsbordet. Vi kan fortsette å si at vi skal vinne denne krigen, men det er ikke sant militært sett. Etter min mening vil det ende med en fastfrysing og en militær grense, som mellom de to Koreaene, sier han.

Flere enige med ham

De Wever hevder at flere europeiske ledere privat har sagt seg enige, men at ingen tør å si det høyt. Han understreker at Ukraina må forbli et demokratisk land som er i stand til å forsvare seg selv. Han vil ikke gi opp Ukraina og bli beskyldt for å gå Putins ærend.

I fjor møtte De Wever omfattende kritikk da han nektet å gi grønt lys til en EU‑plan om å bruke 210 milliarder euro i fryste russiske statsaktiva til å finansiere Ukrainas krigføring.

De Wever bryter med det narrativet Nato – med Joe Biden i førersetet – opprinnelig brukte for å begrunne sin støtte til Ukraina. Dette narrativet har EU overtatt, mens Donald Trump og USA for lengst har forlatt det.

De Wever ønsker en dialog med Russland. Men en slik dialog har liten hensikt dersom EU ikke vil endre noen av sine posisjoner.

Europa må erkjenne at Russland har legitime sikkerhetsinteresser. Det betyr at Ukraina ikke kan bli med i Nato eller få Nato-styrker utplassert i Ukraina.

Vi har havnet i en situasjon der både Russland og Nato ruster opp. Det vil koste enormt dersom EU‑landene også skal finansiere en atomopprustning med Frankrike i førersetet.

Vi er tjent med en dialog med Russland for å sikre avspenning og avtaler som begrenser opprustningen av atomvåpen.

Dagene fremover vil vise om noen tar ballen De Wever har kastet. Viktor Orbán vil helt sikkert si seg enig. Men det er verken De Wever eller Orbán som har makten i EU.

Rasjonell begrunnelse

Krigen i Ukraina lider under mangelen på en rasjonell begrunnelse. Det er egentlig det Bart De Wever sier.

Det er mulig at krigen i Iran fører til at Ukrainas posisjon svekkes ytterligere. Det skjer i minimal grad som følge av at USA den nærmeste måneden tillater kjøp av russisk gass.  Langt verre er det at  Ukraina neppe får de våpensystemene de trenger fordi USA trenger alt selv i krigen mot Iran.

Det største problemet for Ukraina kan bli at landet ikke klarer å finansiere krigen mot Russland. De Wevers utspill kan bidra til dette. Når statsledere sier at det ikke nytter å sende våpen, energiprisene øker og misnøyen blant befolkningen vokser, blir det tungt for gjeldstyngede europeiske land å gi Ukraina de milliardene landet trenger.