Status quo med Ine Marie Eriksen Søreide

Når et parti er i krise, ønsker man ikke en strid om hvem som skal være partileder. Favoritten har hele tiden vært Ine Marie Eriksen Søreide. Etter flere uker i tenkeboksen kom hun i dag ut med beskjed om at hun både har lyst og er motivert for å ta på seg ledervervet.

Hun kunne ventet med å stille seg til disposisjon til valgkomiteen ba om et svar, men hun konkluderte med at prosessen hadde pågått lenge nok. Hun tviler ikke på at det er henne partiet vil ha. Alle i partiet støtter henne. Det beste Henrik Asheim og Nicolai Astrup kan håpe på, er å bli nestledere.

Søreide kan sies å ha opptrådt korrekt i forhold til partidemokratiet. Kritikken hun har møtt for å ha brukt for lang tid på å bestemme seg, er for det meste medieskapt. Når mediene sier hopp, vil de at det skal hoppes med en gang.

Prosessen sier også noe om henne: Hun skyter ikke fra hofta. Hun analyserer og vurderer – enten det gjelder hennes eget valg eller hvilken politikk hun vil gå for.

Mer langsiktig enn populistisk

Ine Marie Eriksen Søreide er mer samlende enn utfordrende, mer grundig enn rask, mer analytisk og langsiktig enn populistisk og kortsiktig.

Forsvars- og utenrikspolitikk er hennes spesialitet – et politikkområde som passer hennes personlighet, stil og kompetanse. Nå må hun mestre hele politikkfeltet. Det vil hun klare uten problemer. Hun er en politisk broiler som har sittet på Stortinget i 24 år.

I NRKs Politisk Kvarter i dag hadde Søreide mulighet til å gi noen signaler om hvilken retning hun vil ta partiet. Den sjansen lot hun gå fra seg.

Hun snakket varmt om Høyres program, om betydningen av å kommunisere bedre hva partiet står for, om hvor mange flinke folk partiet har, og at de nå skal jobbe sammen for at Høyre igjen kan bli det største partiet og danne regjering etter valget i 2029.

Det er mulig hun har klare tanker om politiske endringer, men at hun ikke vil starte den debatten før hun er valgt som leder. Hun trenger ikke markere seg eller signalisere noe som helst for å bli valgt. Om hun vil endre Høyres politiske program, har hun en bedre posisjon for det som leder enn som kandidat til vervet.

Stiller seg til disposisjon

Ine Marie Eriksen Søreide har ventet med å stille seg til disposisjon – og hun venter med å vise veien videre. Hun er godt kjent og godt likt i partiet og vil bruke tiden frem til hun blir valgt i februar til å skape forventninger og styrke sin posisjon som partiets suverene leder.

Høyre trenger ikke være like mye på tuppa som de har vært etter det smertelige valgnederlaget. De har kommet seg et par poeng opp på meningsmålingene. Men avstanden til Frp er fortsatt stor. På den siste målingen får Frp 27,1 prosent oppslutning, mens Høyre får 16,9.

Frp er fortsatt i siget. Sylvi Listhaug er kun opptatt av det som tjener Frp. Frp og Høyre er i realiteten konkurrenter og velgerne. Søreide må legge en strategi og få fram saker som kan føre velgere fra Frp over til Høyre.

Det spørs om Ine Marie Eriksen Søreide har den driven, det tempoet og den viljen til å ta risiko som kreves for å få partiet opp av grøfta. Hun er som type mer en forvalter enn en fornyer. Det mest sannsynlige er at Søreide vil holde partiet i en status quo-posisjon, fordi det er det som kan samle partiet.

Men Søreide kan overraske. Hun kan innse at det er nødvendig å rykke langt hardere ut mot Frp enn Erna Solberg gjorde.

Søreide kan håpe på at det dukker opp saker som Frp vil få problemer med. Kommer medlemskap i EU høyt på den politiske dagsorden, kan det fort føre til at 5-10 prosent av Frps velgere melder overgang til det EU-positive Høyre.

Hyppige lederskifer

Før Erna Solbergs lange regjeringsperiode, var Høyre kjent som et parti som skiftet ledere like ofte som fotballklubber skifter trenere. I Høyre har de en næringslivskultur der det forventes at ledere oppnår resultater.

Selv om Erna Solberg har holdt tronen i 20 år, kan Søreides regjeringstid bli kort. Det vil neppe gå så galt at hun blir skiftet ut før 2029. Kommer Høyre i regjering med Søreide som statsminister eller utenriksminister, vil hun i alle fall sitte på tronen til 2031.

I Høyre vil de ikke slå seg til ro med å forbli lillebror til Frp. Hvis ikke Ine Marie Eriksen Søreide lykkes med å gjøre Høyre større enn Frp innen 2031 – to år før stortingsvalget – må hun regne med å gå av. Da har hun sittet på Stortinget i over 30 år. Det er nok.