Boklanseringen for Jens Stoltenberg sin nye bok «På min vakt», som her er i samtale med Ingunn Solheim
Jens Stoltenberg forteller åpenhjertig, men ikke om alt som skjedde i NATO-kulissene

Leder

Stoltenberg – seierherre, politisk dyr og litt fred

Seierherrer skriver som kjent historien, Mette Fredriksen skremmer med krig, NRK vil ikke svare om Gaza, helseforetak blir skrotet og Skjæran lover bedre tider for kommunene

Publisert Sist oppdatert
Lesetid: 6 min

Det har vært Stoltenberg i alle kanaler denne uka – i forbindelse med lanseringen av boken Per Anders Madsen har skrevet om hans ti år som generalsekretær i NATO. Boken er skrevet i jeg-form, og det står at den er laget «i samarbeid med Madsen».

toltenbergs innsats kan bli stående i et annet lys når andre forfattere kaster seg over historien og henter frem det Stoltenberg ikke har fortalt.

Slik har det vært i flere tiår for Stoltenberg. Han har hatt en tjener på hver finger. Likevel er det han som fronter og er sjefen – ikke minst i NATO. Madsen har jobbet med boken i fem år.

Men det er Stoltenberg som leverer innholdet. Hvor mange sider han har skrevet selv, er ikke avgjørende. Det er Stoltenberg i jeg-form både vi og forlaget vil ha.

Han har skrevet en åpenhjertig bok om det som har skjedd både i kulissene og i offentligheten i den perioden han var generalsekretær. Boken er et must for alle som er interessert i utenrikspolitikk.

Et nytt opplag er allerede trykket. På min vakt, som boken heter, kan komme til å selge godt over 100.000 eksemplarer før året er omme.

Som kjent er det seierherrene som skriver historien. Slik er det også med denne boken. Den bygger opp under heltefortellingen om Stoltenberg.

Han gjorde det som var rett – og det som måtte gjøres. Men han bedriver ikke selvskryt. Her er det ingenting som smaker av Trumps selvgodhet og hysteriske selvbilde. Det er diplomaten Stoltenberg vi møter, ikke en skråsikker, brautende sjef for verdens mektigste militære allianse.

NATO kan tape

Men krigen er ikke vunnet. NATO kan komme til å tape. Stoltenbergs innsats kan bli stående i et annet lys når andre forfattere kaster seg over historien og henter frem det Stoltenberg ikke har fortalt.

Stoltenberg er et politisk dyr. Han ser ut til å trives som finansminister, men det er neppe et blivende sted i årevis – særlig når han sier han vil lede sikkerhetskonferansen i München. Den jobben handler ikke bare om å være møteleder. Han får ikke tid til å opptre som en sikkerhetspolitisk diplomat når han må bruke masse tid på det politiske spillet rundt statsbudsjettet.

Det er mulig Stoltenberg blir sittende til han har funnet ut om det er mulig å snekre sammen et skatteforlik. Det vil være enda en blomst i knapphullet. Han liker den slags.

Det er også mulig at Jens Stoltenberg kommer til å spille en viktig rolle i europeisk sikkerhetspolitikk – på en annen fløy enn han har operert de siste ti årene.

Han understreker hvor viktig det er at Ukraina får den støtten de trenger. Til Aftenposten i dag sier han at Norge på sikt må ta opp samtalene med Russland igjen – og uten å måtte være underordnet USA.. Her er det igjen diplomaten og kompromissmakeren som taler.

Det er mange europeiske ledere som vil at Russland skal regnes som en livsfarlig fiende i årtier fremover. Andre ivrer for å normalisere forholdet når krigshandlingene tar slutt. Stoltenberg kan bli en av dem.

Hauken Fredriksen

Danmarks Mette Frederiksen fremstår som den fremste hauken i NATO for tiden. I forkant av EU-møtet i København sa hun at vi nå står overfor den største trusselen siden andre verdenskrig. Hun sikter til dronene som flyr over Danmark og andre land, samt russiske krenkelser av NATO-lands luftrom.

Tidligere har militære eksperter sagt at Russland pønsker på å angripe ett eller flere av de baltiske landene, og at de i alle fall vil prøve seg etter at krigen i Ukraina er over.

Den tyske militærhistorikeren Sönke Neitzel uttalte i et intervju med den danske avisen Politiken at det er over 50 prosent risiko for krig mellom europeiske og russiske bakkestyrker i løpet av de neste årene.

I København hersket det nærmest en krigsstemning denne uken. Hundrevis av politifolk patruljerte gatene, og både Norge og Sverige sendte dronehjelp. En tysk fregatt la også til havn.

Jonas Gahr Støre sa ikke rett ut at Mette Frederiksen overdriver. Vi mistenker at det er det han mener, men også Støre må passe på å snakke om farer og økt beredskap.

Ideen om et felles europeisk droneforsvar fikk varm mottakelse i København. Det innebærer at EU tar et skritt videre mot å bli en forsvarsunion. Norge får følge med på lasset. Ikke engang Senterpartiet ser noe betenkelig i å samarbeide om droner.

EUs pengemangel

Men veien er lang. Det blir mye prat i EU for tiden, og mangelen på penger er et økende problem. Denne uken sa også Tysklands Friedrich Merz at de er lei alle reguleringene som pøses ut fra Brussel.

Medlemslandene i EU kan ikke annet enn å være for sterkere forsvar og økt sikkerhet. Men de virker mer opptatt av å montere flere bremseklosser enn gasspedaler på byråkratiet under EU-kommisjonen.

Gaza-planen

Skinnet bør som kjent ikke selges før bjørnen er skutt. Det har Donald Trump aldri hørt om. Han la frem sin fredsplan i ultimativ form mandag og hevdet på ramme alvor at det var en merkedag i verdenshistorien. Alle han forventet skulle klappe, klappet. Vi er da alle for fred.

Nå har fristen han ga Hamas for å utslette seg selv gått ut. Lite tyder på at Hamas er rede til å danse etter Trumps pipe. Da får de med en krigersk Benjamin Netanyahu å gjøre.

Flere hundre aktivister har i flere uker seilt i noen titalls båter mot Gaza med medisiner og nødhjelp. I dag har Israel bordet den siste båten og ført den til land.

Den norske delegasjonen som nå er i israelsk varetekt, krever juridisk bistand fra norske myndigheter. Det bør de ikke bruke tid på. De kan gjerne hevde at Israels blokade er ulovlig og i strid med folkeretten, men de bør forstå uten juridisk bistand at Israel aldri vil tillate at hundrevis av aktivister kommer inn i et område der krigen raser.

De får komme seg hjem. Verdens fremste demonstrant for litt av hvert, Greta Thunberg, får finne noe annet å holde på med. Om det går som regjeringen planlegger, blir det snart flere muligheter i samiske områder i Finnmark.

NRK om Gaza

Kringkastingssjef Vibeke Fürst Haugen har fått kritikk for at hun ikke har sagt at hun mener Israel bør utelukkes fra Eurovision Song Contest. Hun vil vente til EBU inviterer medlemslandene til å behandle saken.

Hun sier med rette at det er forskjell på Russland og Israel. Israel er et demokrati, og den israelske kringkasteren er uavhengig og en forsvarer av demokrati og ytringsfrihet. Men det er mulig EBU samler seg om å utelukke Israel fordi det blir så mye støy.

Fotballpresident Lise Klaveness mener Israel bør utelukkes fra fotball-VM. Det er en kjekk mening å ha. Landslagstrener Ståle Solbakken vil ikke si det samme. Hvorfor skulle han det? Hans jobb er ikke å drive fotballpolitikk.

Israel kommer selvsagt til å få delta i VM i USA. Det vil Donald Trump sørge for. Og klarer Norge å kvalifisere seg, vil Lise Klaveness holde seg for nesen og bli med.

Kommuner som sliter

Det handler mye om Ukraina, droner, Gaza og alle mulige slags krumspring fra Trump i mediene for tiden. Dette er det lite vi får gjort noe med.

I Dagens Perspektiv har vi heller de to siste ukene tatt for oss situasjonen for landets kommuner. De er alle under kraftig press, og halvparten av dem går i minus.

Kommunalminister Bjørnar Skjæran sier han skal sørge for at det statlige presset på kommunene minker, men vil ikke si konkret hva det innebærer før Kommunekommisjonen leverer sin innstilling mot slutten av året.

Alle sakene vi har skrevet om situasjonen for kommunene kan du lese her.

Selv har jeg kritisert byrådet i Oslo for å redusere eiendomsskatten når de må kutte rundt en halv milliard i bevilgningene til bydelene.

Skroting av helseforetak

Det ligger an til endringer i organiseringen av sykehusene. Helseministeren vil vente med å gjøre endringer til etter at utvalget som skal vurdere bedre samordning mellom stat og kommuner til beste for pasientene, har levert sin innstilling.

Det er ingen grunn til å vente med å skrote foretaksmodellen og skille mellom drift og investeringer når det er flertall for det på Stortinget.

Jeg skrev onsdag en leder som støtter Frps løsning: Behold sykehusene som egne styringsenheter, legg ned de regionale foretakene og opprett et sentralt organ – gjerne et direktorat – som kan koordinere og forberede saker før de legges frem for Stortinget.

Dette kan koke bort i kålen. SVs Marian Hussein fraråder samarbeid med Frp fordi hun tror Frp vil bruke modellen som en brekkstang for mer privatisering.

Sp liker ikke et sentralt organ. De vil ha regionale styrer og folkevalgt styring. Når både politikere på nasjonalt plan, fylkesplan og kommunalt nivå skal ha innflytelse over landets sykehus, ender det med økt byråkrati, uklarhet satt i system og økt pengebruk.

Hvis noen fristes til å sukke over Bane NOR før helgen, kan dere lese om at de presterte å bruke 1,45 millioner kroner på et hodejegerselskap for å skaffe ny direktør etter at Thor Gjermund Eriksen takket for seg fordi han mente det var umulig å drive skikkelig ledelse i selskapet.

Slik har det blitt i offentlig sektor. De skal ha beste kvalitet og vil bruke like mye av skattebetalernes penger som bedrifter som går med millioner i overskudd.

Bane NOR gir sløserisamfunnet et ansikt. Jernbanen og det nye regjeringskvartalet gjør det samme.

Ellers er det verdt å merke seg at Trump mener det vil være en fornærmelse mot USA hvis han ikke vinner Nobels fredspris. Han får gi oss en frist før straffetoll blir innført.

Til slutt minner vi om Håvard Raknes, som skulle hente en pakke fra Vinmonopolet på posten i en Joker-butikk. Det gikk ikke, for de viste til at det på pakken sto at mottakeren måtte kunne «stå og gå selv». Raknes satt i rullestol ...

God helg!

 

Powered by Labrador CMS